Debatt

Helseformynderi eller valgfrihet?

Rødt kjemper i sine leserinnlegg for å overbevise byens innbyggere om at det er flott at drift av helseinstitusjoner nå koster mange millioner mer enn før – uten at man vet noe om kvaliteten - og at du som innbygger ikke skal få lov til å velge.

Dette er et debattinnlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Du kan sende inn debattinnlegg til debatt@dagsavisen.no.

Vi ser det samme i mange røde kommuner: Hva som er best, billigst eller hva innbyggerne ønsker betyr ingenting. Alt skal under den offentlige paraplyen og de styrende ønsker egentlig ikke å vite hva verken brukerne eller de ansatte mener. Brukerundersøkelser er en selvfølge om man ønsker å forbedre sin virksomhet. Høyre ønsker pliktige brukerundersøkelser for alle slike virksomheter. I det private kan det fort medføre problemer eller konkurs om man ikke lytter til signalene fra kunder og egne ansatte.

Hva gjør Moss kommune? Man kutter ut alle slike undersøkelser! En ting er om man finner en bedre måte å måle og undersøke på og lar den erstatte «dagens ordning», men i Moss gjør man motsatt: Man vraker det som beviselig fungerer fordi man «er i ferd med å prøve nye metoder for en bedre tilbakemeldingskultur». Hva dette betyr er det ingen som vet. Pr. i dag aner man altså ingenting om kvalitet, service eller egne opplevelser, annet enn tilfeldige og sporadiske tilbakemeldinger fra dem som gidder å gi uttrykk for sin mening. Dette er elendig styring og ledelse. Som varamedlem i Helseutvalget venter jeg i spenning på hva disse nye metodene er, men etter et halvt års tid er det ikke kommet et eneste signal om hva man tenker seg. Og sånn går no dagan.

Som et sannhetsbevis på at innbyggerne egentlig ikke ønsker valgfrihet opplyses det at halvparten valgte de kommunale tjenestene selv om man også kunne velge privat. Flott – dette er jo beviset på at valgfriheten fungerer! Det at det er konkurranse og ikke monopol er det som gjør at produkter og tjenester blir bedre. En monopolist har få grunner til å anstrenge seg for å bli bedre eller billigere. Hverdagen vår drukner i eksempler på dette enten det gjelder teletjenester, biler, matvarer eller andre servicetjenester.

Rødt vil ikke ha det slik, men ønsker seg et helsevesen «som springer ut av marxistisk ideologi». Skrekk og gru. Jeg utfordrer Rødt til å svare på følgende:

Kan dere nevne et eneste marxistisk land hvor innbyggerne har demokratisk frihet og en god levestandard?

Og videre i vår egen kommune: Hva er årlige driftskostnader for hhv. Orkerød og Skoggata under privat og offentlig drift?

Hva er tallene for sykefravær for de samme?

Jeg forutsetter at disse tallene raskt og enkelt lar seg fremskaffe. Noe annet er en fallitterklæring for den kursen de røde ønsker å styre etter.