Internett til familier i en vanskelig økonomisk situasjon

Tone Holm
Rødt Moss

Før koronautbruddet kunne vi lese en rekke artikler i byens aviser vedrørende familier i fortvilede økonomiske situasjoner. Selv om mediafokuset nå er rettet mot andre ting, har ikke ting blitt bedre for de det gjelder. Tvert imot. Det å være fattig i en krise, må nesten være hakket verre enn i en vanlig situasjon.

Utgiftene er større, men inntekten er den samme eller mindre. I tillegg har omtrent alle lokale hjelpeorganisasjoner sluttet med sitt arbeid. Resultatet er at de som har minst, nå får enda mindre.

Mange av dem som sliter med dette er i tillegg barnefamilier. Barnefamilier som nå må undervise/underholde sine barn. Denne beskjeden fikk det nok til å knyte seg ekstra hos mange. Ikke fordi de må være hjemme med barna sine, men fordi all undervisning foregår via internett. Internett. En liten ting de fleste av oss tar som en selvfølge. I 2020 har vel alle internett og mobiler med omtrent endeløs mobildata? Svaret på dette er nei. Alle har ikke internett. Alle har ikke abonnement på mobilen sin. Noen har ingen av delene.

Man får ikke mobilabonnementet eller internett med betalingsanmerkninger. Mange har kontantkort hvor mobildata flyr fortere en pengene man setter inn. Penger de egentlig ikke har. Penger de ikke aner hvordan de skal finne. Så hvordan i all verden skal da barna deres få fulgt opp sitt skolearbeid? Hvordan skal disse barna bli med, også psykososialt?

Jamnfør utdanningsloven har alle barn rett til utdanning. Alle barn har rett til undervisning. Hvordan vil Moss kommune sikre denne retten? I Bergen ble det så tidlig som i 2018 satt av penger til nettopp dette formålet. Internett til ALLE familier som lever under en gitt beløpsgrense, sånn at alle står på den samme startstreken. Noe dårligere enn det kan ikke vi være. Vi kan ikke drive hasardspill med barns fremtid.

Det skrives side opp og side ned om at regjeringen bevilger 10 000 000 000 kroner i redningspakke til bedrifter, og at alle permitterte skal få krisepenger fra NAV. Noe som er kjempebra, det er ikke det, men hvor er fokuset på de som allerede har alt for lite?

Nå må kommunen få ut fingeren og sikre det som er et minimum av tilrettelegging og trygghet. Nemlig at ALLE barn skal få undervisning. Det må skje nå! Vi har ikke råd til å bare vente å se. Nettopp fordi fellesskapet fungerer, så må vi sørge for at alle er inkludert i det.