Sparker godt fra seg

Etter åtte år fortsetter «Kung Fu Panda»-trilogien med en fjerde film; med nye regissører, en nedstrippet rolleliste og nærmest halvert budsjett. Noe som i utgangspunktet ikke høres super-lovende ut. Lett å frykte at dette blir en stusselig sparebluss-produksjon i rett-på-hjemmekino-kvalitet, men «Kung Fu Panda 4» holder et jevnt høyt nivå, med solid animasjon og en tett historie.

Jeg lot meg faktisk underholde mer av denne enn de to siste kapitlene i serien; la gå at jeg knapt husker noe særlig av dem etter alle disse årene. Ungene som så disse filmene på kino nærmer seg nå voksenlivet og er sikkert mer opptatt av helt andre ting, men jeg antar at «Kung Fu Panda 4» først og fremst vil rekruttere yngre generasjoner til denne serien.

Mange av dem forbinder sikkert «Kung Fu Panda» mest med alle de animerte strømmeseriene som er sluppet de siste årene, fremfor alt de tre sesongene av Netflix-suksessen «Kung Fu Panda: Drageridderen» - der Jack Black gjentok jobben som stemmelegger for kamppandaen Po. I likhet med den er formatet i «Kung Fu Panda 4» litt nedskalert, men det er ikke nødvendigvis noe negativt.