Kultur

Slottet skylder på Riksantikvaren som sier Slottet må bestemme selv

– All den tid dette anlegget ikke er fredet, er det slottet som fatter alle avgjørelser om hva man gjør og ikke med anlegget. Det sier fungerende riksantikvar og avdelings direktør for samfunnsavdelingen, Leidulf Mydland

– Det har tatt veldig langt tid og vi har fått veldig standardiserte svar.

Det sier billedekunstner Lars Sandås om avslaget han har fått fra Slottet om å stille opp en av tre skulpturer i Slottsparken under kunstprosjektet «Små monumenter» til minne om Oslos rusmiljøer. Den ene var planlagt å stå på Nisseberget i Slottsparken. Det var Morgenbadet som omtalte saken først forrige uke. Siden da har det ikke vært noen ytterligere dialog mellom Slottet og Koro (Kunst i offentlige rom) som har søkt om tillatelse til plassen, om kunstprosjektet.

Les også: Under halvparten av norske kommuner tilbyr GPS-merking av demente

Presset til å flytte på seg

Bakteppet for skulpturprosjektet er billedekunstnerens bok «Narkoatlas – Oslo» fra 2016 som tok utgangspunkt i de mange sakene i media opp igjennom, der politiet har aksjonert mot rusmiljøet i Oslo som en respons på klager fra næringslivet og politikere.

– Politiaksjonene har presset miljøet til å flytte på seg. Tanken har vel vært at miljøet skulle forsvinne, men det har aldri skjedd. Politiaksjonene og flytteprosessen har vært så gjennomgående, og nesten på en årlig basis i perioder, at da jeg skrev boka, illustrerte jeg også med kart hvordan dette har foregått og gjentatt seg over mange år.

Les også: Ordfører ber Erna ta offentlig avstand fra Trups siste twittermelding

– Ikke noe «In your face»

Nå har altså Sandås villet tatt prosjektet videre til å bli noe mer fysisk i byen som folk kan forholde seg til.

– Men jeg ville det skulle være nedtona, derfor heter det «Små monumenter». Det henspiller litt på at disse menneskene dette handler om har i liten grad fått ytra seg. Monumentene er veldig små og rolige.

Skulpturen som er tenkt å stå i Slottsparken, skildrer riktignok noen opptøyer, men den er ikke veldig stor og prangende, mener Sandås.

– Det er ikke noe «in your face»-greier. Det er for at folk skal få innblikk i denne delen av Oslos historie – det er 50 år med historie. Det er flere tusenvis av mennesker som forholder seg til rusmiljøet på ulike måter. Og det er noe som har vært veldig synlig for folk i Oslo også. Så det er ikke kontroversielt. Samtidig er dette en anerkjennelse av dem som er og har vært i rusmiljøet selv, forteller Sandås.

Koro har også søkt om en midlertidig plassering av skulpturen.  KORO forplikter seg da til å overlevere stedet i eksakt samme tilstand som plassen sto før.

Les også: Ingrid (86) forsvant. Med GPS i sålen kunne hun blitt funnet

Kanskje kommer bongen

Men Slottet vil ikke anerkjenne rusmiljøet som har holdt til i Slottsparken gjennom en skulptur.

– Vi har fått noen veldig korte, lite tilfredsstillende svar fra Slottsadministrasjonen. Det som er så dumt her, er at de ber oss finne et annet egnet sted for skulpturen. Det er liksom ikke en sak, for dette er så stedsspesifikt, alt sammen. Den på Eika må være på Eika, den på Plata må være på Plata og den i Slottsparken må være i Slottsparken, forteller Sandås.

– Vi fikk et svar hvor det sto at Slottet hadde diskutert dette med Riksantikvaren og at det at Slottsparken er et unikt kulturminne og drives som fredet var noe av grunnen til avslaget. Det er jo noe jeg har veldig respekt for, men i Slottsparken er det jo masse skulpturer overalt – unntatt på Nisseberget. Vi har aldri fått noe skriftlig fra den korrespondansen mellom Slottet og Riksantikvaren. Jeg vet ikke om Nisseberget har en annen regulering enn resten av Slottsparken, men ellers i Slottsparken er det masse skulpturer.

Les også: Instagram skjuler antall likerklikk

– Ikke fredet

«Slottsparken et unikt kulturminne som drives som fredet, og vi har derfor restriksjoner både på bruk og forvaltning.» skriver Slottet selv i en mail til Dagsavisen. «I vårt svar til KORO på deres forespørsel om å plassere en skulptur i Slottsparken, viste vi til en helhetlig vurdering av parkens bruk og verneverdi. Vi viste også til råd fra Riksantikvaren, som mente at et slikt prosjekt faller utenfor det som bør kunne plasseres i Slottsparken.» står det videre.

Men Riksantikvaren selv svarer derimot at «Slottet og slottsparken er ikke fredet» i en svarmail til Dagsavisen. «Riksantikvaren er derfor kun rådgiver og det er Slottet som avgjør hva som kan tillates i parken eller ikke». Det skriver fungerende riksantikvar og avdelings direktør for samfunnsavdelingen, Leidulf Mydland videre.

Les også: Jeg gleder meg til å få hele Norge til å underkaste seg i en sky av glitter

Tillatelse til andre skulpturer

– Utover det vi har uttalt i det skriftlige svaret, har vi ikke ytterligere tilføyelser. Begrunnelsen er knyttet til verdien av den historiske parken og viktigheten av å ta vare på dens historiske særpreg, sier Mydland.

– Er ikke en skulptur som påminner om historien til parken da av verdi når man snakker om parkens historiske særpreg?

– Vi ønsker å holde en restriktiv linje for hva som er tillatt i parken for å opprettholde den historiske karakteren til grøntanlegget. Da må vi være restriktive til endringer. Det som gjøres med Slottsparken bør være i tråd med den historiske karakteren i parken. De tiltak som er gjort i parken de seneste årene har i all hovedsak videreført parkens egenart, dette gjelder blant annet utviklingen av grøntanlegget.

– Hva med de andre skulpturene som er i parken? Hvordan er de med og opprettholder parkens historiske karakter og egenart som grøntanlegg?

– Dette er skulpturer som Slottet har gitt tillatelse til.

– I vurderingsprosessen av disse andre skulpturene som nå står der, hva har rådene deres vært i forkant av bestemmelsene om at disse skulpturene skulle stå?

– Det har jeg ikke kjennskap til. Mye av samtalene mellom oss og Slottet er i form av møter. Det er det Slottet som eventuelt har informasjon om. All den tid dette anlegget ikke er fredet, er det slottet som fatter alle avgjørelser om hva man gjør og ikke med anlegget, avslutter Mydland.

Les også: Det har aldri skjedd før at samtlige kunstnere på Blaafarveværket er kvinner

– Overrasket

– Vi er overrasket over at man ikke ønsker en dialog eller at KORO blir invitert til et møte med befaring der vi i prosjektet har en mulighet til å tilpasse oss restriksjonene. Det er vi vant med at man gjør. Det er alltid restriksjoner når man skal sette ut noe i offentlige rom – enten det er i byen eller på privat eiendom, sier Bo Wallström som leder ordningen Uro (Kunst i Uterom) som er en del av Koro, og har søkt på vegne av Sandås.

– I det å sette opp kunst offentlig ligger en forhandling. Det er veldig sjeldent at man ikke klarer å møtes og løse en slik søknad. Her ønsker man tydeligvis ikke en løsning. Det er vi overrasket over. Dette er et stedsspesifikt verk som ikke vil fungere om det er plassert på andre steder. Det er en historisk anerkjennelse av menneskegruppene som også har forma bybildet i Oslo. Det er en del av Oslos byhistorie, sier han.

– Det vi synes er det mest overraskende er at det midlertidige forslaget er avslått med samme begrunnelse som et permanent forslag. Det kan oppfattes som at Slottet skyver Riksantikvaren foran seg. De er ikke interesserte i det temporære, så lenge ikke prosjekter ikke medfører noen inngrep i omgivelsen, sier Wallström.

– Vi har fått tillatelse til å sette opp skulptur på Plata og også til en «plan B», noe som vil si at vi setter opp skulpturen nedenfor Slottsbakken. Men da vil jo folk spørre seg hvorfor den skulpturen står der. Personlig synes Jeg at det er overraskende at dette blir en sak i 2019 og at Slottet ikke ser at de ville oppfattes som mer «kongelige» hvis de også anerkjente denne delen av parkens historie.

Les også: Nå går mannen som også har vært Jo Nesbøs forlagsredaktør over i pensjonistenes rekker

Mer fra Dagsavisen