«Skam»-Lisa klar for kamp

Det gjorde nemlig forfatteren Maja Lunde, som står bak manuset til «Battle» – premiereklar fredag med «Skam»-Lisa Teige i hovedrollen. Men hvorfor ville Lunde lage sin egen dansefilm – hun som etter eget utsagn «er elendig til å danse»?

– Dans er et ordløst uttrykk, sitt eget språk. Dansens fascinasjon er at alt hviler på det fysiske. Jeg har alltid jobbet med ord, og kanskje nettopp derfor har jeg vært trukket mot dansen, sier hun til NTB.

Maja Lunde ville lage en klassisk, arketypisk fortelling om to verdener som møtes, og samtidig skrive om hvordan man kan oppleve vekst – finne seg selv – gjennom motgang. Og den motbøren handler altså om vestkantjenta Amalie, som flytter til østkanten når familien blir pengelens og begynner med hiphop.

Dét kunne hovedrolleinnehaver Lisa Teige kjenne seg igjen i: «Skam»-skuespilleren har gått danselinjen, men måtte lære seg hiphopdans for filmen.

– Jeg fikk vise nye sider av meg selv, og lære meg noe nytt, sa Teige da «Battle» ble presentert i høst.

Indre konflikter

Den som skulle bringe «Battle» opp på kinolerretene, ble regissør Katarina Launing – invitert av Lunde, som roser filmskaperen for måten hun rendyrket hovedfortellingen. Til NTB sier Launing at hun lette etter hva som «var i det» for henne; hva hun kunne tilføre den tilsynelatende velkjente historien som kunne overraske publikum.

– Her var det ikke noe av det som normalt appellerer på film – at noen er i livsfare, at det står om livet. Her sto indre ting på spill: Å tape ansikt, å bli avslørt i løgnene dine. Det er en utrolig klassisk fortelling som lett kan bli forutsigbar, sier Launing – som syntes det var spennende å holde tak i konflikten mellom ungdommene, og få fremstille en jente som ikke er udelt sympatisk:

– Kvinner og jenter på film får et større handlingsrom til å være mennesker da. De trenger ikke være så gode, være Askepott, for at vi skal få sympati for dem. Likevel vil man ikke som regissør snu publikum mot hovedpersonen. Da er det så viktig å finne en skuespiller som kan bære det – og det kan Lisa. Hun klarer å gi karakteren sin hjerte, og vise at det som skjer er «liv og død» for Amalie. Dermed skaper hun sympati og empati.

Satset mye på troverdighet

«Battle» måtte være troverdig. Derfor valgte man å besette mange av rollene med dansere, og lot koreografenes mening veie tungt under castingen for å gjøre spillet og dansen jevnbyrdige. Launing roser koreograf Camilla Tellefsen, som nøt stor tillit og respekt hos dansere som ofte ikke hadde udelt positiv erfaring med å stille opp foran kamera.

– Den tilliten tok jeg var på: Jeg hørte på dem, hørte på innspillene deres; det er de som er ekspertene og som måtte være delaktige i historien. Jeg er derimot eksperten på hvordan dette passer inn i fortellingen, sier Launing, som «pløyde en haug dansefilmer» før hun laget sin egen.

– De filmene jeg likte hadde klart å finne et eget forhold til dansens funksjon i fortellingen. I min film handler det om ikke å være perfekt, ikke terpe mekanisk, men uttrykke noe innenfra deg selv. Hadde man valgt å filmatisere dette på en måte som føltes glossy og iscenesatt, ville det spesielle gå tapt.

Launing gikk også på battles, i det hun kaller «et fantastisk spennende miljø, en hel liten verden».

– En scene i filmen hvor Amalie kommer inn på battle for første gang, hentet jeg fra min egen gange inn i dette miljøet. Jeg følte meg velkommen, og den opplevelsen hadde jeg lyst til å formidle videre.

Saken fortsetter under bildet.

«Battle»-regissør Katarina Launing (til venstre) sammen med hovedrolleinnehaverne Fabian Svegaard Tapia og Lisa Teige. Foto: Heiko Junge/NTB scanpix

Spesialskrevede låter

Musikken i filmen ble like autentisk: Den er håndplukket, med to låter spesialskrevet for «Battle». Det er Yomi (16) fra Groruddalen og SKAAR, alias Hilde Skaar (20) fra Stord på Vestlandet, som står bak henholdsvis «Unnskyld» og «Higher Ground». De fikk se hver sine scener, og spørsmålet «hva tenker du», og bedt om å skrive låt.

– Det er ekte følelser lagt i det også, har Yomi uttalt til Gaffa.

– Musikken og dansen er egne stemmer i seg selv i filmen. Å få om bord disse artistene i samarbeid med plateselskapet, finne artister med særpreg, stemme og kjerne som passet vårt prosjekt, var helt fantastisk. Det føltes som når vi hadde plukket riktig skuespiller, sier Katarina Launing. (NTB)