Shakespeare-høst hos teatrene: – Han overlever generasjon etter generasjon

– Grunnen til at vi setter opp akkurat «Hva du Will» er at jeg opplever det som en av Shakespeares morsomste komedier, og så er den også utrolig aktuell.

Det sier regissør og kommende teatersjef ved Oslo Nye Teater, Runar Hodne. Dagsavisen møter ham i forbindelse at Shakespeares klassiske forviklingskomedie «Hva du Will» skal settes opp på hovedscenen. Stykket er basert på «Helligtrekongersaften», og oversatt til norsk av Johannes K. Wiggen og Ilene Sørbøe. Det har premiere allerede onsdag 7. september. Det er Hodne som har regi, og på scenen har han blant annet skuespillerne Henriette Faye-Schjøll og Eldar Skar, som skal spille Olivia og Tobias.

Hodne og Oslo Nye er ikke de eneste som har hatt Shakespeare i tankene for denne koronafrie høsten. På Nationaltheatret settes «En midtsommernattsdrøm» opp parallelt med «Hva du Will».

– For meg var det en stor overraskelse, og trolig er det nok tilfeldig, men det er nok fordi Shakespeare er en så viktig del av teaterhistorien, sier Hodne.

[ Dobbel dose Lavransdatter ]

Shakespeares røntgensyn

I «Hva du Will» oppløses identitet og hierarkier og karakterene kan velge å være hva de vil. «Vårt bilde av hvem vi er, skaper et bilde av hvem vi elsker», skriver Oslo Nye om stykket på sine nettsider. På scenen følger vi alle forviklingene som oppstår, når kvinnen Viola ankommer det lille samfunnet «Illyria» og utgir seg for å være mann. De begrensende rammene for kjønn og identitet opphører, og kjærligheten og begjæret får fritt spillerom. Det blir både kaotisk og komisk.

– En kvinne kler seg ut som en mann, og på grunn av det er det en masse følgekonsekvenser. Alle blir forelsket i alle, og derfor taper alle ansikt på et tidspunkt. Det er veldig aktuelt, og en fantastisk morsom komedie. Når forelskelse og begjær kommer inn i bildet, viskes forskjeller ut, og det oppstår noe som er likt i oss alle. Alt kollapser i møte med forelskelse og det utemmede begjær, sier Hodne.

I stykket forelskelser alle seg, men i feil person, og derfor deler de et felles dilemma, fortsetter Hodne. Hvorfor Shakespeare kan omtales som aktuell også i dag, mer enn fire hundre år etter at «Helligtrekongersaften» ble skrevet, har han svaret på.

– Han overlever generasjon etter generasjon fordi han har et røntgensyn på menneskeheten som gjør at du alltid finner noe i hans tekster som speiler oss, sier han.

[ Prisbelønte Izer Aliu om minoritetsdebatten: – Hold meg ikke tilbake ]

Nye talenter

– Tenker du at dette er et moderne eller historisk stykke?

– Finessen ligger i å klare begge deler: At man både ser noe som virker helt her og nå, samtidig som man hører at dette er skrevet for flere hundre år siden. På den måten klarer vi det som jeg er opplever at er teatrets store forse; at vi snakker til alle tider, svarer Hodne.

Ensemblet består av ti skuespillere, både erfarne og ferske. Hodne mener at en kvalitet ved Oslo Nye Teater er at de har flere unge og nye stemmer og talenter på scenen. I «Hva du Will» er både Karoline Schau og Thomas Jensen Takyi nykommere, som begge kommer rett fra fullført bachelorgrad ved teaterhøyskolen i Oslo.

– Her skal de få komme og være. Det er ingen bevisst strategi, for det er ikke for å utelukke folk som har alder og erfaring, men det er en kvalitet at vi har masse unge folk, som snakker samme språk og som kan være med på å fornye Oslo Nye Teater, sier Hodne.

[ Jeanne d’Arc er et lite, men hele tiden sterkt skinnende lys ]

Involverte skuespillere

– Ooog: Vær så god, Steffen!

Hodne fyrer i gang en ny gjennomgang, og instruerer lyddesigner Steffen Hofseth til å starte showet. Når Dagsavisen møter Hodne og skuespiller-ensemblet er de midt i den siste intensive prøveperioden. Hele scenen er gjort om til et spa, med garderobe, boblebad og sauna, og skuespillerne er på det meste kledd i badekåper. I scenen de nå gjennomgår er de samla på en benk i det som trolig skal være en sauna, med damp rykende opp fra «ovnen» foran dem.

Som tilskuer er det vanskelig å ikke legge merke til hvor deltakende flere av skuespillerne er i Hodnes instruksjoner. De går inn og ut av rollen sin som den mest naturlige ting, fra å være en oppgitt romantiker, til å miste maska og vende seg mot regissøren med spørsmål: «skal vi heller gjøre det sånn her, eller hva tenker du?»

– Runar er veldig god på å involvere alle og er opptatt av at alle skal si sine meninger og komme med innspill. Det er ikke nødvendigvis så veldig vanlig blant regissører, sier Eldar Skar.

– Fordi Runar er så raus og inkluderende, trenger jeg ikke lenger å lure på om jeg kan eller bør si noe, for han spør, slik at vi også kan resonnere og tenke oss fram selv, sier Henriette Faye-Schjøll.

De to skuespillerne møter Dagsavisen utenfor scenen etter en gjennomgang og en liten lunsjpause. Skar møter opp i kun morgenkåpe, mens Faye-Schjøll kommer slentrende mot oss et par minutter senere, i høye paljetthæler og et håndkle bredt rundt en hvit badedrakt og bar hud.

– Jeg tror ikke jeg har intervjuet noen i badekåpe og håndkle før.

– Jeg skjønner ikke hva alle andre har på seg på jobb? Hvis det ikke er paljetthæler og hvit badedrakt, svarer Faye-Schjøll lattermildt, og finner plass ved siden av oss.

Å spille og stå i kaos

Skar og Faye-Schjøll omtaler den intensive innspurten de nå befinner seg i som en interessant og frustrerende periode.

– Den er veldig nødvendig. Det kan skje helt radikale endringer i siste liten, samtidig som vi må stole på at det vi har er bra nok, sier Skar.

Stykket handler om et samfunn som går i oppløsning i kaos. Alle regler snus på hodet.

– Det vi skal portrettere gjenspeiler jo litt den prosessen vi selv står i nå. Så spørsmålet er hvordan vi skal finne en inngang og frihet i portrettere et kaos når vi står i kaos selv, legger han til før Faye-Schjøll ivrig skyter inn:

– Det er en uke til premiere, og en uke er et hav av tid. Det kan skje utrolig mye. Den ene dagen kan vi tenke at dette går att skogen, og neste dag føler vi oss som på toppen av verden. Jeg prøver å godta at det er litt kaos i innspurten mot en premiere, og egentlig er dette min favorittperiode i prosessen. Det skrur seg mer og mer til, og man tør å teste nye ting. Alt kan skje!

[ Teatersjef Bjarte Hjelmeland går for promille i arbeidstida ]

Vårt moderne hode

Når de to skuespillerne skal oppsummere stykkets handling, er de ganske samstemte med Hodne: maktstruktur, hierarki, et lite samfunn, kvinne blir mann, forelskelse og begjær, hevngjerrighet, enkle, universelle og menneskelige følelser, og valg som får konsekvenser. At hele handlingen er satt til et spa, er de storfornøyd med.

– Jeg tror aldri jeg har vært i en scenografi med så mye vann på scenen. Det er så kult og svært; dører, bassenger, røyk, damp. Det er så mange muligheter i det rommet, som er veldig spennende, sier Faye-Schjøll.

Hun beskriver iscenesettelsen som moderne, til tross for originalstykkets lange historie.

– Shakespeare har et så arkaisk språk. Vi har modernisert noe og beholdt noe, for det er jo så vakkert. Han var en smarting, rett og slett, men i vårt moderne hode må det også ringe en bjelle, slik at vi forstår tekst og handling, sier hun.

– Også er situasjonene som utspiller seg så kompliserte i seg selv, så det å forenkle det hele til én lokasjon gjør det kanskje litt enklere å følge med, legger Skar til.

[ «Dyrene i Afrika» er et ganske kontroversielt bidrag i klimadebatten ]

Trygghet i sårbarhet

Henriette Faye-Schjøll og Eldar Skar er spente framfor premieren, og ser tilbake på øvingsperioden med stor takknemlighet.

– Det er en styrke at vi er en så god og raus gruppe, det er vi avhengig av når vi er i en slik innspurtsprosess som nå. Alternativet kunne vært at vi bare gikk i våre egne hoder og følte oss dårlig, sier Skar.

Faye-Schjøll er enig.

– Det er en fin gjeng å være sammen med på scenen. Det er såpass mye store følelser og utfall i stykket, og ikke minst mye kropp. Som skuespiller kan man kjenne på at det er mye sårbarhet i kropp, så jeg er veldig glad for at vi er så trygge på hverandre, sier hun.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen