Kultur

Nytt angrep på Marte Michelets hjemmefront-bok: – Svært mange feil

Marte Michelets bok om hjemmefronten og jødedeportasjonene er full av feil og kritikkverdig kildebruk. Det mener tre Holocaust-historikere som nå publiserer sin gjennomgang av Michelets omstridte bok. – Jeg er og forblir uenig, svarer Michelet.

Bilde 1 av 3

– Flere av konklusjonene til Marte Michelet er basert på premisser som ikke holder og gjengivelser av kilder på en måte som ikke er riktig. Dermed svikter grunnlaget for Michelets hovedfortelling.

Dette sier de tre Holocaust-historikerne Elise Berggren, Mats Tangestuen og Bjarte Bruland.

Nå gir de ut boka «Rapport frå ein gjennomgang av 'Hva visste hjemmefronten'» på forlaget Dreyers. Granskingen var først tenkt som en artikkelserie til ukeavisen Dag og Tid, men vokste til en bok.

Marte Michelets bok «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» kom i november 2018 og vakte voldsom debatt.

Ny bok om jødedeportasjonene, fra Marte Michelet

I boka hevdet Michelet blant annet at sentrale norske motstandsfolk, inkludert Gunnar Sønsteby, hadde mottatt klare forhåndsvarsler om jødedeportasjonene 26. november, men at hjemmefronten ikke ville aksjonere for å redde de norske jødene.

Les også: Marte Michelet er kritisk til samrøre i krigshistorien

– Det er viktig at sakprosa gjennomgås kritisk i norsk offentlighet. Marte Michelets bok inneholder en rekke påstander som bør gjennomgås og faktasjekkes. Det har vi gjort, kommenterer de tre historikerne overfor Dagsavisen.

«Det er ikkje få feil, dei er svært mange. Og dei er ikkje bagatellmessige, dei rokkar ved dei sentrale argumenta og konklusjonane i boka. Hovudforteljinga står seg ikkje» konkluderer forfatterne i boka.

Blant de sentrale tesene i Marte Michelets bok, er at tyske krigsaktører ga norske motstandsfolk konkrete forhåndsvarsler om en forestående deportasjon av norske jøder, før den endelige aksjonen mot jødene 26. november 1942. I gjennomgangen problematiserer historikerne at de tyske kildene hadde fått og formidlet konkrete varsler om jødedeportasjonen.

* Et sentralt poeng i Michelets bok er når den tyske forretningsmannen Wolfgang Geldmacher varslet den norske motstandskvinnen Lise Børsum. Forfatterne mener dette ikke kan ha skjedd to dager før deportasjonen, men mest sannsynlig på selve dagen mandag 26. oktober, og refererer til en skriftlig kilde fra Geldmacher selv

* Forfatterne finner det ikke belagt at den tyske juristen Helmuth von Moltke varslet norske kontakter om en kommende aksjon mot jødene i april 1942, selv om han kan ha uttrykt uro. Og kildene rundt Moltkes varsel i september 1942 er motstridende og tvetydige, mener forfatterne.

* «Vi trur og at utsegna Gunnar Sønsteby gav til Ragnar Ulstein om varsel om ein kommande aksjon mot jødane 3 månader før aksjonen vart satt i gang er minneforskyving. Ingen andre kjelder støtter Sønstebys utsagn», skriver historikerne i boka.

– Sentrale kilder er feiltolket eller ikke tatt i bruk i Michelets bok. Selektiv kildebruk fører til skjeve konklusjoner, og sitatkutt og endringer i sitater vrir utsagnene til historiske aktører.

– Det er også en dominoeffekt i boken, der én feiltolkning fører til at også neste kilde blir feiltolket. Summen av disse feilene gjør at sentrale konklusjoner i «Hva visste hjemmefronten?» ikke støttes av kildematerialet. En slik omgang med kilder er alvorlig uansett, men spesielt når tematikken er Holocaust, understreker historikerne.

I rapporten konkluderer historikerne: «Resultatet er at boka ikkje framstår som sanningssøkande» .

Michelet svarer kritikerne: – Jeg er og forblir uenig - se lenger ned i saken.

De kritiserer i sin konklusjon at Michelet har brukt en romandramaturgi som ikke stemmer overens med historiske fakta, og påpeker. «Ein kan ikkje starte med ein påstand for så å leite etter kjeldar som passar inn (...) Et gjennomgåande trekk er at Michelet ikkje har vist kjelder som peiker i ei anna retning enn hennar eigne konklusjonar» skriver de i boka.

Les også: Michelet og Tangestuen i feide om «sitatfusk»

Mats Tangestuen er historiker og faglig leder ved Jødisk museum i Oslo. Bjarte Bruland er historiker med doktorgrad på de norske jødedeportasjonene, og ga i 2017 ut standardverket «Holocaust i Norge» i 2017, som Marte Michelet kritiserer i «Hva visste hjemmefronten?».

Reagerte

Elise Berggren, masterstudent i historie ved Universitetet i Oslo, har blant annet forsket på norske jøders flukt til Sverige under krigen. Berggren forteller til Dagsavisen at hun spesifikt reagerte på Michelets bruk av sitater fra den unge motstandsmannen Erik Bratsberg, som i Michelets bok blir satt inn i en antijødisk sammenhent, mener historikerne.

###

Masterstudent i historie Elise Berring Berggren. Foto: Dreyers forlag

– I februar 2019 arbeidet jeg på bacheloroppgaven min om antijødiske holdninger i fluktapparatet. Jeg benyttet meg av en kilde som jeg lurte på om Michelet også hadde brukt, og slo den opp i boken hennes. Da fant jeg et grovt sitatkutt som forvred kilden, forteller Elise Berggren til Dagsavisen.

Kilden det er snakk om er intervjuet med Erik Bratsberg fra Hjemmefrontmuseet, gjort av statsstipendiat Ragnar Ulstein.

– Jeg lurte på om hun hadde gjort det samme med andre kilder. Bare på den ene fredagskvelden, og med de få kildene jeg hadde tilgjengelig på PC-en, fant jeg flere alvorlige feil i boken til Michelet. Jeg sendte dette til Bjarte Bruland, som jeg kjente fra før, og fant at både Bruland og Mats Tangestuen hadde funnet liknende alvorlige feil.

– Redaktør i Dag og Tid, Svein Gjerdåker, inviterte oss tre til å gjøre en gjennomgang av boken til Michelet. Den skulle egentlig publiseres som et bilag til avisen, men etter hvert fant vi så mange og så alvorlige feil at det var nødvendig å gi ut dette som en egen bok, forteller Berggren, som poengterer:

– I likhet med Tangestuen og Bruland er jeg historiker på jødisk historie og Holocaust i Norge. Og når jeg oppdager slike alvorlige og gjennomgående feil, har jeg et ansvar som historiker for å formidle dette videre.

Marte Michelet, her ved utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten?» i november 2018. Foto: Mimsy Møller

Marte Michelet. Foto: Mimsy Møller

Michelet svarer: - Jeg er og forblir uenig

Marte Michelet slår tilbake mot historikernes rapport: – Uakademisk, mener hun.

Dagsavisen har forelagt Marte Michelet kritikken fra de tre historikerne Bjarte Bruland, Mats Tangestuen og Elise Berggren, både hovedpunkter fra boka, og historikernes kommentarer til Dagsavisen.

Michelet har selv lest «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten’», som publiseres i dag. Det er en detaljert 300 siders gjennomgang av kilder, fotnoter og konklusjoner i Michelets bok.

– Veldig mye av dette ble gjennomdiskutert for to år siden, og jeg står fortsatt støtt på min hovedkonklusjon om at hjemmefronten sviktet jødene under krigen, fastslår Marte Michelet overfor Dagsavisen.

– Jeg undrer meg over at disse tre forskerne har valgt å bruke to år av sine liv på å fortsette å grave seg lenger og lenger ned i detaljer i min bok. Det er så mange ubesvarte spørsmål rundt Holocaust i Norge som de heller kunne lagt kreftene sine på, mener Michelet.

I forordet til de tre historikerne heter det blant annet: «Når ein les boka til Michelet, er det fleire påstandar som synest lite dokumenterte. Som at Alf T. Pettersen i Carl Fredriksens Transport slutta i politiet for å tene pengar på flyktningtransport. At sentrale motstandsfolk vart varsla i god tid om aksjonane mot dei norske jødane. Og at Gunnar Sønsteby stengde flyktningrutene sine for jødar same dag som dei jødiske mennene vart arresterte.»

– Jeg er og forblir uenig med dem på punkt etter punkt. Det handler om at vi tolker kilder på ulike måter og at vi har helt ulik tilnærming. Når hovedmotivet deres er å finne «feil» i min tekst, låses tenkningen deres. Det er en ganske uakademisk og lite konstruktiv måte å jobbe på. Boka framstår i det store og det hele som et forsøk på å reetablere den gamle fortellingen om motstandsbevegelsens heroiske innsats for jødene, svarer Michelet.

Om kildedekningen for Gunnar Sønsteby-varselet svarer Michelet:

– Dette er jo virkelig ikke nytt. For to år siden rykket et helt kobbel av hjemmefronthistorikere ut for å bedyre at Sønsteby «må ha husket feil». De finnes flere kilder som støtter opp under at et slik varsel kan ha nådd Sønsteby, og jeg diskuterte alt dette grundig både i min bok og i debatten som fulgte.

Etter utgivelsen av «Hva visste hjemmefronten» var Michelet ved flere anledninger i skarp debatt med Mats Tangestuen og Bjarte Bruland, inkludert direkte på NRK TVs «Debatten», og under UiO og HL-senterets store oppsummerende debattmøte før jul 2018. Til påstandene om feil som rokker ved hovedfortellingen til Michelet, og at boka hennes ikke er sannhetssøkende, svarer Michelet:

– Det er kraftige påstander, men de er like urimelige nå som før. Hovedfortellingen i «Hva visste Hjemmefronten?» står jeg helt inne for, og jeg er stolt over at jeg åpnet et helt nytt felt for forskning. Det har vært tabu å i det hele tatt stille spørsmålstegn ved motstandsbevegelsens holdning til jødene.

– Det er nettopp dette som i tiår etter tiår har vært den store bremsen for en sannhetssøkende historieskriving om Holocaust i Norge: at så mange krigshistorikere har vært mer lojale med hjemmefronten enn med ofrene for jødeutryddelsen.

Les også: Ragnar Ulsteins siste motstandskamp  (+)

Mer fra Dagsavisen