Sanger med livet som innsats

Historien om Victor Jara er kanskje den sterkeste som kan fortelles om noen sanger. Jara viste hvor kraftig musikk kan være som politisk våpen, og hvor skremmende den var for autoritære krefter. Jara sang om sosialisme og solidaritet, med fredelige poetiske virkemidler, og det var aldri noen tvil om hvor han sto i den politiske kampen i hjemlandet. For dette fikk han først fingrene brukket, så tennene slått ut, og til slutt ble han skutt!

Under langt mindre dramatiske forhold har Manic Street Preachers vært en av de mest radikale gruppene i britisk rock de siste 30 årene, og tatt sangene «If You Tolerate This, Your Children Will Be Next» og «The Masses Against The Classes» helt til topps på singellista i hjemlandet. I 2001 ble det de første vestlige rockebandet som spilte på Cuba. At deres sanger og gitarist James Dean Bradfield har laget albumet «Even In Exile» om Victor Jara var ikke usannsynlig, men likevel bemerkelsesverdig.

En tidlig sang på dette albumet til James Dean Bradfield heter «The Boy From The Plantation». Jara vokste opp i fattigdom på en liten gård. Faren hadde alkoholproblemer og forlot familien tidlig. Victor vokste opp med sin mor, som også lærte ham å synge folkesanger og spille gitar. Han var bare 15 da hun døde. Etter en omflakkende tilværelse ble han kjent med Violetta Parra, hun med «Gracias a la vida», som jobbet mye med å gjøre den lokale folkemusikken aktuell i en ny tid. Hun ble et forbilde og en mentor for Jara. Han ga ut sitt første album i 1966, Hans angrep på høyrekreftene i landet fikk flere av sangene hans forbudt på radio. Sånt hjelper som kjent godt på populariteten, og i årene som fulgte fikk han et stadig større publikum.