John Mayall er en høyst levende legende

John Mayall er litt urettferdig blitt mest kjent som en gudfar for større britiske rockestjerner. For det var i gruppas hans at Eric Clapton spilte før han ble verdensberømt. Her var Peter Green, Mick Fleetwood og John McVie før de ble Fleetwood Mac, og Mick Taylor før han ble med i The Rolling Stones. Men Mayall var mye mer, og har fortsatt å være det helt siden. Han var på Notodden Bluesfestival i 2013, i 2015 kom han til Hell, Stavanger, Bergen og Oslo, og nå er han på vei tilbake, attpåtil med det fine nye albumet «Nobody Told Me» i bagasjen.

Saken fortsetter under bildet.

John Mayall vokste opp med en far som hadde 78-plater med Big Bill Broonzy, Brownie McGhee og Leadbelly, men det var de noe mindre legendariske boogie woogie-pianistene Albert Ammons, Pete Johnson og Meade Lux Lewis som satte hans egen musikalske fantasi i sving for alvor. Med dette var unge Mayall ti år foran de fleste andre briter i bluesløypa, og fristet nok en ensom tilværelse på 50-tallet. Da Alexis Korner og Cyril Davies startet blueskvelder på Ealing Club i London i 1962 var han allerede 30 år, men nølte ikke med å bli med på moroa. Når stjerner som John Lee Hooker, T-Bone Walker og Sonny Boy Williamson kom på besøk spilte de gjerne med lokale musikere, og Mayall var med på piano.