Nye takter

Biosfærisk stemning

Øya-aktuelle Geir «Biosphere» Jenssen befester sin posisjon som en av de viktigste norske artistene uansett sjanger.

6

Biosphere

«Departed Glories»

Smalltown Supersound

Du hører med en gang at dette er Geir «Biosphere» Jenssen. Som en Jan Garbarek eller en Mari Boine har han en helt egen tone, utviklet gjennom snart 30 år. Med denne utgivelsen er det blitt tydeligere hvilken foregangsmann han er og har vært innen norsk elektronika, også i hvordan han tidlig knyttet kontakter med internasjonal platebransje og utnyttet til sin fordel at han er norsk.

Er Biosphere et viktigere norsk navn enn a-ha? Jeg våger å påstå det. Iallfall lager han langt bedre plater. Dette er hans første nye album på fem år - det vil si, aktiviteten har vært konstant, med reutgivelser, samleutgivelser, og plater med materiale fra lydkunst og bestillingsverk. «Departed Glories» er et mer konsentrert og helhetlig platekonsept, en meditasjon over fotografier fra tidlig 1900-tall, som Jenssen kom over mens han bodde og arbeidet i Polen. Som sonisk motstykke har han brukt bruddstykker av gamle øst-europeiske og russiske folkemusikkopptak. Her som ofte ellers bruker han samplemateriale som er så gammelt at det er falt i det fri, utenfor opphavsrett. På sitt særegne vis skrur, manipulerer og abstraherer han dette til det oppstår noe nytt og underlig vakkert. Som ekko av en gammel mellombølge-sending, eller et feltopptak fra hinsides tid og sted, men samtidig med en sterk tilstedeværelse her og nå.

Hans forrige album «N-Plants» var rene elektropop-en i sammenligning. Her er Jenssen tilbake i det mer stillegående ambient-landskapet fra noen av hans best likte tidligere plater, som “Substrata”. Det er ikke en eneste rytmelyd på denne plata, ingen beats, ingen trommemaskiner, bare en rytmisk puls som driver musikken forsiktig framover. Musikken består av nesten ingenting, men hver lyd er så rik på over- og undertoner, innhold og spenning, at det fyller hele lytterommet eller hele hodet hvis man bruker hodetelefoner. Det er lyden av en kunstner som skjærer og skjærer i sitt kunsteriske uttrykk til han står igjen med bare det helt essensielle, der ett strøk kan romme et helt liv.

Spiller på Øyafestivalen lørdag.