5
Stein Torleif Bjella
«Gode liv»
Heime med hund/Sony
Sånn oppsummerer Stein Torleif Bjella tilstanden som er blitt til albumet «Gode liv». Har noe forandret seg i løpet av de tre årene som er gått siden sist? Da vi forlot Bjella med albumet «Heim for å døy», som hørtes ut som en definitiv avslutning på det vi kan kalle «Vonde visu»-trilogien? Omdømmet til Bjella hadde bare blitt bedre og bedre, jo dystrere sangene var. Tida var kanskje likevel kommet for å se framover. Det nye albumet inneholder faktisk sanger som inneholder tilfredse glimt. Selv om den mest hengivne kjærlighetssangen på det nye albumet er til en hund («Dreng»).
Når dét er sagt, viser det seg igjen at Bjella er i sitt beste ess når han fortsetter å lage sanger om mannen som sitter der, ensom og forlatt. Et tidlig høydepunkt denne gangen er «Nordnorske kjærleiksdikt», der han melder seg på i den pågående debatten om dikterne som bruker livet og folkene rundt seg for alt de er verdt:
«På talkshow legg ho ut/ om ei vanskeleg tid/
e sit her som troll/ ho fær sympati/
e kunne ha fortalt/ det ville folk nok likt/
sjøl ga ho alt ut/ i nordnorske kjærleiksdikt».
Musikken ligger mørk og dyster under. Litt senere hører vi «Etableringsfasen», et av de største glansnumrene som har kommet fra denne kanten. Og det sier ikke så lite.
«Det her er karriera mi/ det er det einaste e kan/
å vera fyrsteelskar ei tid/ Og seta gamle hus i stand».
Det er bare til pass for sangen at det høres ut som noen spiller på sag i bakgrunnen. «Oppfølgingsprat» er omtrent like sår og stor, nå med steelgitar for å skape den ekstra sarte countrystemningen.
Siden det alltid blir mye sagt om tekstene til Stein Torleif Bjella er det igjen verdt å minne om at sangene hans står seg helt godt på rent musikalske premisser. Igjen er dette sanger som hadde fungert veldig godt om de så hadde vært sunget på engelsk. Lydbildet er forandret litt, mørkere og mer sprakende elektrisk, produsert av Bård Ingebrigtsen, assistert av utmerkede folk som Geir Sundstøl, Kjetil Møster, Kenneth Kapstad, Erik Sollid, Martin Langli og Marita Igelkjøn, og spilt inn i fjøset til bassisten Eirik Øien i Nord-Trøndelag. Det er derfor sannsynligvis innbilning at plata har en ekstra jordnær lyd, men det høres virkelig ut som ingen er redde for å skitne seg litt til. Sånn kommer den poetisk oppløftende og optimistiske «Blomen» til å ende i en nesten støyende gitarorgie.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Neste uke kommer det nye albumet til Hellbillies. Sentrum i norsk popmusikk ser ut til å være etablert for denne høsten. For sin del slutter Bjella med den tilfredse «Utover Øvre-Ål», og da er det igjen spørsmål om det er kunsten som imiterer livet når han synger «Tenk om det er slik/du bli det du si/Då ska e alder klaga meir/og spreie dårleg energi». Om energien han sprer er god eller dårlig er et definisjonsspørsmål. Den gode følelsen av dårlig stemning skal ikke undervurderes. Der er Stein Torleif Bjella fortsatt i en klasse for seg selv.
Spiller blant annet på Sentrum Scene i Oslo 18.11, Brygga i Halden 24.11 og Folken i Stavanger 1.12.