– Hun var en revolusjonær

Ingrid Espelid Hovig brakte verden til Norge, mener matskribent Andreas Viestad. I dag døde hele Norges matmor, 94 år gammel.

 

Av Bernt Erik Pedersen, Vilde Alette Monrad-Krohn og Gerd Elin Stava Sandve

– Hun var revolusjonær.

Dette sier matskribent og kokk Andreas Viestad om Ingrid Espelid Hovig. Ved 12-tiden i dag meldte NRK at Hovig var død, 94 år gammel. I 30 år ledet hun Fjernsynskjøkkenet på NRK, de over 50 kokebøkene hennes solgte i millionopplag, og hun ble kalt hele Norges matmor.

Den prisbelønte matskribenten Andreas Viestad mener at Hovig hadde stor innflytelse på norsk matkultur.

– Som barn og ungdom forbandt jeg henne med noe traust og gammeldags, en bestemorsskikkelse på fjernsyn, blant faglig sterke husmorskikkelser i den ene tv-kanalen vi hadde. Men ettersom jeg er blitt kjent med henne og har sett hva hun har gjort, oppfatter jeg henne som revolusjonær, forteller Viestad, som er matskribent i Dagbladet og Morgenbladet, forfatter av en rekke kokebøker, og som nå driver Geitmyra matkultursenter i Oslo. I 2014 ble han tildelt Ingrid Espelid Hovigs matkulturpris.

Bakgrunn: Ingrid Espelid Hovig er død

Satte pizza på bordet

– Hovig brukte sin milde form til å introdusere nordmenn for helt nye perspektiver. Hun brakte verden til Norge på et tidspunkt da nordmenn ikke var spesielt bereist eller belest. Hun hadde vin i maten og satte pizza på det norske spisebordet. Hun ble gudmor for en ny generasjon kokker i Norge, sier Viestad.

– Og hun gjorde en utrolig reise, fra en gård på Vestlandet med vedfyrt komfyr, til å bli en mat- og mediepersonlighet som omfavnet det nye og moderne. Hun var den overgangsskikkelsen Norge trengte. Hun fulgte med på hva som var nytt, men var aldri interessert i mat som trend. Hun likte god mat uansett hvor den kom fra.

– Samtidig var hun opptatt av å forvalte den norske tradisjonsmaten. Mens Henriette Schønberg Erkens oppskrifter forutsatte tjenerskap og storhusholdning, tilpasset Ingrid Espelig Hovig matarven for at folk nå bodde i leiligheter og rekkehus.


Ingrid Espelid Hovig med Andreas Viestad. Foto: Privat

Hedret på 90-årsdagen

De siste årene bodde Ingrid Espelid Hovig på sykehjem i Oslo. Til 90-årsdagen i 2014 sto Arne Hjeltnes bak boka «90 retter til Ingrid Espelid Hovig», hvor norske mesterkokker hedret henne med egne oppskrifter, skriver NTB. Viestad deltok på 90årsmarkeringen.  Han hadde også kontakt med henne i forbindelse med matkultursenteret på Geitmyra.

– Mitt siste minne av henne var at jeg plukket henne opp i Cadillac-en og kjørte henne til Geitmyra matsenter, hvor hun deltok på et arrangement. Selv om hun da var gammel, var hun bevisst sin egen posisjon, og skjønte hvor viktig det var for oss på Geitmyra at hun kastet glans over arrangementet. Hun brukte mye av sin siste tid på å gi stafettpinnen videre til nye kokker, sier Viestad.

Stiansen: - Stor inspirator

 – Ingrid var ekte. Hun var aldri kjøpt av industrien eller butikkjeder. Hun levde genuint for å presentere den gode smaken, de gode råvarene, den gode matkulturen, sier den Michelin-belønnede stjernekokken Bent Stiansen, som samarbeidet med Hovig i Fjernsynskjøkkenet gjennom en årrekke.

 – Hun var en stor inspirator. Ingrid bygde en grunnmur for matformidling i Norge, både gjennom TVen og bøker. Den grunnmuren har vi bygget videre, men det hun bygget står utrolig stødig fortsatt, sier Stiansen, som trekker fram Hovigs håndtering av filetkniven som sitt beste minne:

– Ingrid var den ubestridte vinneren av makrellfilettering! Ingen kunne gjøre det så raskt som henne, hun var så hurtig og nøye samtidig. Vi skulle filetere en makrell sammen på TV, og da jeg ikke klarte å filetere den raskt nok dyttet hun  meg til side og fullførte jobben. Så min makrellfiletering får hun æren for i dag, ler Bent Stiansen.


Ingar Sletten Kolloen ved lanseringen av biografien «Ingrid», 2013 Foto: Arne Ove Bergo
 

Kolloen: - En av fjernsynets viktigste

– Ingrid Espelid Hovig hadde tre livsverk, mener Ingar Sletten Kolloen, som i 2013 ga ut biografien «Ingrid».

– Først reiste hun landet rundt på sekstitallet og informerte folk om nye måter å tilberede fisk på. Så ble hun ansatt i NRK, hvor hun raskt ble en av fjernsynets viktigste personligheter, kun sidestilt med Erik Bye. Hun jobbet veldig mye med programmene, med hvordan man skulle lage best mulig TV. Og så forble hun jordnær, alltid. Hun introduserte gjerne nye matvarer, men kun når hun visste at de var å få tak i i hele landet, ikke bare i Oslo. Ofte ringte hun rundt selv, til Hammerfest og Rissa, for å høre om de førte olivenolje i kolonialen der. Var det råvarer som ikke var å få tak i over hele landet, lot hun være å bruke dem. Det sier mye om henne også som person, at hun aldri lot berømmelsen gå henne til hodet.

– Jeg har snakket med mange mennesker som forteller om fine møter med Ingrid, der de forsiktig nærmet seg henne og fortalte om hva hun har betydd. Hun tok seg tid til å prate med alle, og var alltid like imøtekommende.

–  Mange hjemmeværende kvinner forteller om hvordan de følte at Ingrid oppvurderte innsatsen deres. At de kunne lære mye av henne, men også at det føltes godt med anerkjennelsen hun la i det gode håndverket det er å lage ordentlig, sunn, ujålete mat.

– Etter at hun ikke lenger var å se på skjermen, viet hun resten av livet til å være Norges vaktbikkje, som forkjemper for skikkelig mat. Hun ville at det skulle lages sunn og god og ordentlig mat i alle skoler og institusjoner. Det kjempet hun utrettelig for.