Helena – ei kjærring

TEATER

«Dealing With Helen»

Av: Finn Iunker

Regi: Fredrik Hannestad

Lyd/musikk: Per Platou og Fredrik Hannestad

Scenografi: Signe Becker

Med: Saila Hyttinen, Anders Mossling, Joao Pamplona, Håkon Vassvik m.fl.

Black Box Teater

Myten forteller om Menelaos som fører Hellas til krig mot Troja, fordi trojaneren Paris stjal kona hans. Myten er mindre klar på hvorvidt Helena fulgte Paris frivillig eller ei – og det er historien om Helena som er utgangspunkt for Finn Iunkers tekst.

Det er vel snarere slik at det er situasjonen omkring Helena som er tekstens utgangspunkt og røde tråd. En krig som skulle komme til å trekke ut i ti år og alt for «ei kjærring» – som Akilles så fint uttrykker det i forestillingen. Verk Produksjoner var Hedda-nominerte for beste forestilling i fjor med «Ifigeneia», også denne basert på en tekst av Finn Iunker. De estetiske preferansene går igjen i Verks ulike produksjoner, samt et uttalt ønske om å stille spørsmål ved teatret som kunstform. Det gjøres ingen forsøk på å trekke publikum inn i en fiksjon – snarere tvert imot. Med enkle virkemidler og masse humor er «Dealing With Helen» en både interessant og underholdende forestilling. Black Box Teaters store scene virker gigantisk i sin sparsomt møblerte tilstand. Noen stoler her, noen skilt der og et par gull- og sølvdekorerte vegger borti der. Halve besetningen går i bar overkropp, og Menelaos spilles av en kvinne.

Utøverne har svært ulik bakgrunn, både faglig og språklig. De ulike spillestilene og språkbarrierene brukes også i forestillingen, og det er i disse rommene mye av komikken oppstår. Patroklus, Akilles nære venn, er i Per Platous skikkelse hengiven og kjærlighetssyk. Akilles (Håkon Vassvik) himler med øynene over hans nærgåenhet og store ord om forholdet deres. Patroklus har under hele forestillingen en rødmalt flekk på brystet, som om hans skjebne allerede innledningsvis skulle være fullbyrdet. Grekernes forhold til skjebnen, samt den antikke måten å framstille et drama på, inkluderes dermed i forestillingen.

Der Iunkers tekst starter som en lek med sjanger, historie og fortellermåte – fortsetter forestillingen i samme spor. Også Verk leker med de samme elementene. De mytiske figurene er karikerte – delvis fra Iunkers side og delvis i kraft av de ulike skuespillerne. Politikk reduseres til enkeltmennesker med private agendaer. Krigen framstår som patetisk og bortkastet, og henvisningene til pågående kriger i verden i dag er tilstedeværende. «Dealing With Helen» har noen stillestående partier, men står seg ellers svært godt.