Forsvarer rasismeparagrafen

– Jeg synes det er vanskelig å forholde meg til utspillene som kommer fra Elin Ørjaseter i Dagsavisen, og for så vidt også oppropet.

Det sier advokat Jon Wessel-Aas om oppropet om å legge ned den såkalte rasismeparagrafen, § 185. Hatefulle Ytringer, som flere toneangivende personer har skrevet under på.

Forfatter Zeshan Shakar kritiserte oppropet i Dagsavisen tirsdag og mener det kommer fra et maktprivilegert perspektiv.

Saken fortsetter under bildet. 

Forfatter Zeshan Shakar. Foto: Mimsy Møller 

Elin Ørjasæter, som er en av dem som har signert oppropet, argumenterte samme dag med at en hatefull ytring mot samfunnsdebattant Sumaya Jirde Ali som skal ha ført til fengselsstraff «ikke var av injurierende kraft fordi den er åpenbart helt på trynet». Hun mener fengselsstraff er å gå langt i å regulere folks ytringer.

Les også: Britisk høyrepopulist invitert til Oslo: – Hun er en vulgær bølle med rasistiske provokasjoner 

– Lite konkret

Dette er ikke Wessel-Aas enig i. Han har særlig arbeidet med medierett, ytringsfrihet, personvern, opphavsrett og menneskerettigheter.

– Det er viktig å diskutere en paragraf som denne, men jeg synes deres angrep på bestemmelsen var så lite konkret og bærer preg av at de ikke har særlig innsikt i hvordan bestemmelsen faktisk praktiseres.

Saken fortsetter under bildet. 

Elin Ørjasæter. Foto: NTB Scanpix

Les også: «Frihet» på en T-skjorte ble for sterk kost under Kina-besøk

Misforstått målet

Han mistenker det er enkelttilfellet der en kvinne foreløpig har fått fengselsdom for å ha skrevet «Fandens svarte avkom reis tilbake til Somalia og bli der din korrupte kakerlakk» i en Facebook-tråd til Sumaya Jirde Ali, som har satt i gang oppropet.

Han synes oppropet bærer lite preg av at de som har signert det har forstått hva lovbestemmelsen går ut på.

– Det er ikke et spørsmål om en ytring har forårsaket skade på akkurat personen ytringen er rettet mot, og det er heller ikke noe krav om noen konkret påvist skade, som Ørjasæter snakker om, påpeker han.

– Spørsmålet etter bestemmelsen er hvorvidt en ytring er så kvalifisert hatefull at den kan skape hat mot, og lede til forfølgelse generelt mot personer av en bestemt etnisitet, hudfarge, religiøs tro eller legning. Bestemmelsen verner slik sett først og fremst offentlige interesser i å forebygge diskriminering og forfølgelse av mennesker basert på deres tilhørighet til visse folkegrupper.

Les også: Mener Eurovision-finalen var ren propaganda for å «skjønnmale okkupasjon og apartheid» (+)

– På grunn av folkemord

Bakgrunnen for denne lovbestemmelsen kom via FN, informerer Wessel-Aas.

– Og denne lovbestemmelsen kom først og fremst som følge av jødeforfølgelsen i Nazi-Tyskland. Rett og slett på grunn av folkemord. Dette har man jo sett flere tilfeller av i nyere historie, som det tyrkiske folkemordet i Armenia i 1917-1918, samt folkemordene henholdsvis i Rwanda, og på Balkan på 1990-tallet. Hensikten bak regelen er å forby visse ytringer som nører opp under en dehumaniserende og hatefull holdning til folk som tilhører en gruppe, og som kan lede til forfølgelse av noen bare på grunn av etnisitet, hudfarge, religion med videre, forteller advokaten.

– Det finnes jo andre typer forfølgelse som kan være veldig dårlig, selv om det ikke går så langt som å bli folkemord, men der mennesker som tilhører visse grupper i samfunnet behandles dårlig og diskriminerende i mange av livets sammenhenger, eller de utsettes for vold på grunn av det hatet som formidles.

Saken fortsetter under bildet. 

Jon Wessel-Aas. Foto: Inga Semmingsen 

Les også: Derfor trosser Kamzy Bannon-boikotten

Skaper frykt

Så sent som i 2016 medforfattet Wessel-Aas en rapport på oppdrag for regjeringen, som har sett på omfanget av hatefulle ytringer og hatkriminalitet på nett; «Hatefulle ytringer på internett. Omfang, forebygging og juridiske grenser».

Her konkluderes det blant annet at det er grunn til å tro at omfanget av hatefulle ytringer er betydelig høyere for enkelte utsatte grupper, selv om få i befolkningen ellers har opplevd å motta hatefulle ytringer.

«For medlemmer av en utsatt gruppe vil hatefulle ytringer kunne skape frykt selv om ytringen ikke er rettet direkte mot dem selv. For publikum mer generelt kan eksponering for hatytringer bidra til å forsterke fordommer og nedvurdering av bestemte grupper» heter det blant annet i rapporten. Det konkluderes dessuten at det er mange mørketall hva gjelder hatefulle ytringer.

– Bakgrunnen for FNs rasediskrimineringskonvensjon som forplikter oss å kriminalisere hatefulle ytinger på grunn av etnisitet og hudfarge – og bakgrunnen for bestemmelsen om hatefulle ytringer – er nettopp de historiske erfaringene man har sett kan skje i et samfunn der man lar den typen offentlige hatefulle ytringer spre seg. Men terskelen for at en ytring skal regnes som straffbar i det hele tatt, er ganske høy. Det er fortsatt slik at meningsytringer man finner forkastelige, først og fremst skal møtes med motytringer, avslutter han.