---
4
FILM
«The Bikeriders»
Manus & regi: Jeff Nichols
USA – 2023
---
«The Bikeriders» er inspirert av fotoboken med samme navn av Danny Lyon, som fra 1963 til 1967 fulgte, fotograferte og intervjuet medlemmer av motorsykkelklubben Chicago Outlaws. En av de fire store klubbene klassifisert av FBI som «lovløse». Ofte kalt 1%-klubber, på grunn av et (trolig oppdiktet) sitat fra American Motorcyclist Association, som i miljøets spede begynnelse påsto at 99 prosent av alle motorsyklister i USA var lovlydige. Den siste prosenten skapte sine egne lover.
Chicago Outlaws ble senere en skarp konkurrent til Hells Angels, som Hunter S. Thompson fulgte i samme tidsperiode (hans strabaser med dem kunne sannelig også ha blitt en skikkelig spennende film!). Så fort en film benytter ordene «inspirert av» istedenfor «basert på» i introduksjonsteksten vet vi at den har et avslappet forhold til virkelige hendelser. Dermed ingen stor overraskelse at mesteparten i «The Bikeriders» er helt diktet opp.
Outlaws er fortsatt operativ som motorsykkelklubb verden rundt (Norge inkludert), og regissør/manusforfatter Jeff Nichols var lite lysten på å leve resten av livet i frykt for represalier fra dem. Så han døpte om klubben til Chicago Vandals, og plasserte dem i en fiktiv historie. Det som gjenstår er en del dialog som er tatt rett fra intervjuene i boken, rollefigurer som er løst basert på virkelige personer - og enkelte episoder som i grove, sporadiske trekk korresponderer med ting som virkelig skjedde.
Vi bør allikevel ikke sette integriteten til Jeff Nichols i tvil her; han er en skikkelig dyktig indie-regissør som kun ser ut til å lage filmer han virkelig brenner for (inklusive severdige «Mud» og «Midnight Special»), og han har drømt om å lage film av «The Bikeriders» siden han fikk tak i boken for rundt tjue år siden.
Les også: Kevin Costner feiler spektakulært (+)
Så han fanger uansett opp dette miljøet på en autentisk måte. Vår guide inn i denne subkulturen er Kathy Bauer (Jodie Comer), som gjennom årene blir intervjuet av fotostudenten Danny Lyon (Mike Faist). Hun er ifølge seg selv en respektabel husmor som ble dratt inn på et motorsykkeltreff av en venninne, og løpet var kjørt det sekundet hun fikk øye på Benny Cross (Austin Butler). De giftet seg fem dager senere.
Det er lett å skjønne hvorfor: Austin Butler er fortsatt i karismatisk «Elvis»-modus her; kombinert med en James Dean-posørstil som befester hans nye status som vaskekte filmstjerne. Benny er en prinsippfast Vandals-rebell med kort lunte, som foretrekker å bli slått halvt i hjel av konkurrerende motorsykkelmedlemmer fremfor å frivillig ta av seg den kledelige skinnjakken med klubb-logoen. Den typen bad boy snille piker finner uimotståelig, i alle fall frem til de våkner opp til den brutale virkeligheten.
Bennys lojalitet forblir til kubben, og til lederen Johnny Davis (Tom Hardy på sitt mest Hardyske). En hardbarket familiemann som stiftet klubben etter å ha sett Marlon Brando-klassikeren «The Wild One» på TV sammen med kona, og som tilsynelatende gjør sitt beste for å imitere Brando i «Storbyhavn».
Den første generasjonen av Vandals er en gjeng outsidere som trekkes sammen av tilhørighet, lidenskap for å mekke sykler og friheten på veien; en tett sammensveiset gjeng som inkluderer Johnnys lojale løytnant Brucie (Damon Herriman), raringen Zipco (Michael Shannon, som har dukket opp i alle av Jeff Nichols’ filmer) og insekts-fikserte Cockroach (Emory Cohen). Ingen av dem er akkurat velartikulerte MENSA-medlemmer med stor selvinnsikt, men det er lett å se appellen i denne livsstilen for en gjeng arbeiderklassekarer som føler seg ekskludert fra samfunnet.
Les også: «Eksplosjoner i hjertet» sikter mot hjerteroten (+)
Det går selvfølgelig som det må gå: miljøet blir gradvis hardere mens yngre krefter blir rekruttert. Nye filialer opprettes, og klubben vokser til noe Johnny ikke lengre har kontrollen over. Flatfyll og fritidsslåssing må vike for tyngre stoffer og råere voldsomheter. Ting går ikke særlig bra med den eldre garden. Kathy befinner seg i en usunn kjærlighetstrekant der ektemannen dras mellom henne og klubblederen Johnny, som gjør sitt beste for groome Benny til å bli hans arvtager.
Som denne oppsummeringen sikkert antyder er ikke «The Bikeriders» så mye en sammenhengende historie som en stemningsreise bygget opp av løsrevne episoder. Til gjengjeld klarer den virkelig å fange opp atmosfæren og teksturen av tidsepoken, med et stilsikkert filmfoto og et stort ensemble av severdige karakterskuespillere. Michael Shannon gjør maksimalt ut av de få scenene han har til rådighet, og Norman Reedus er ugjenkjennelig som en nærmest demonisk delegat fra en rivaliserende motorsykkelgjeng, med bredt flir og råtten tanngard.
Den som imponerer mest her er allikevel filmens kvinnelige innslag: britiske Jodie Comer; som er uhyggelig god til å imitere aksenter og diksjon – og må fremføre usedvanlig mye rask dialog på en veldig distinkt Chicago-dialekt. Hun gjør det feilfritt, og er nøkkelen til at filmen fungerer.
Jevnt over klarer ikke «The Bikeriders» å skille seg markant ut fra ting vi tidligere har sett om temaet: vi kjenner igjen mye fra «Sons of Anarchy», og dette har mer enn et snev av «Goodfellas» over seg. Men det er bra forbilder, og Jeff Nichols har fortsatt skapt et skikkelig solid motorsykkeldrama her, som strengt tatt ikke er en sann historie – men fortsatt føles sannferdig.
Les også: Her er storfilmene du kan se på kino i sommer
Les også: Rettssak-thriller i eliteklasse (+)
