---
3
FILM
«Horizon: An American Saga – Chapter 1»
Regi: Kevin Costner
Norge/USA – 2023
---
Enkelte takler sen midtlivskrise, jobbkonflikter og skilsmisser med Sats-medlemskap og ny garderobe, mens andre bestemmer seg for å fyre opp store deler av sin betydelige personlige formue på å skape et firedelt western-epos. Kevin Costner har angivelig investert over fire hundre millioner kroner av sine egne sparepenger for å få virkeliggjort første fjerdedel av dette lidenskapsprosjektet, som han selv har produsert, regissert, delvis skrevet og spiller en av hovedrollene i. Angivelig et prosjekt han har drømt om å få virkeliggjort siden slutten av åttitallet.
Denne typen egoprosjekt har flere ganger tidligere vært på nippen til å gruslegge karrieren til Costner, som gjorde omtrent det samme med «Waterworld» (1995) og «The Postman» (1997). Begge legendariske flopper, som samtidig er betydelig bedre filmer enn sitt rykte. Han har ikke regissert noe siden «Open Range» for over tjue år siden, som var en solid «old school»-western, slett ikke ulik «Horizon: An American Saga – Chapter One».
Kevin Costner gjorde sikkert mange bestefedre triste etter at han forlot den enormt populære kabelserien «Yellowstone» for å få tid til å iscenesette dette mastodontprosjektet, som er heltemodig i utakt med tidsånden, stanakket gammelmodig og veldig ambisiøs i sitt format. Målet er å skape den typen John Ford-western som formet Costners sensibiliteter i oppveksten; en påkostet amerikansk saga som hører hjemme i en mørk kinosal på stort lerret. Etter den målestokken feiler dessverre «Horizon: An American Saga» spektakulært. Et oppriktig beundringsverdig forsøk på å prøve noe som knapt har vært gjort tidligere i filmhistorien, som på ingen måte fungerer som en selvstendig, fullverdig filmopplevelse. Det er selvfølgelig litt ironisk at Costner valgte å forlate sin største suksess på flere tiår bare for å starte opp et prosjekt som minner om «Yellowstone»-avleggerserien «1883».
Les også: «Eksplosjoner i hjertet» sikter mot hjerteroten
Som jeg sa i forbifarten til en kollega på vei ut av kinosalen: «hyggelig at vi får se de første tre episodene på kino, skal sannelig bli interessant å se resten av serien på TV». For ja, «Horizon» føles på alle måter som en strømmeserie, som endte opp på kino utelukkende takket være Kevin Costners overmenneskelige viljestyrke, trolig stikk i strid med rådene han fikk fra alle rundt seg. I grove trekk starten på en saga sirkler rundt opprettelsen av nybyggerbyen Horizon i Wyoming, og de forskjellige skjebnene som dras mot området med falske løfter om et bedre liv. Så den metaforiske historien om selve Amerika.
Frances Kittredge (Sienna Miller) ender opp som enke og mister sin eneste sønn etter et brutalt angrep på Horizon-leiren, ledet av Pionsenay (Owen Crow Shoe): en rasende utbryter-Apache som plasserer hele sitt folk i livsfare. Frances overlever angrepet sammen med sin tenårige datter Lizzie (Georgia MacPhail), og ender opp i militærleiren Camp Gallant. Her utvikler hun et godt øye til den barske løytnanten Trent Gephart (Sam Worthington), mens datteren gir moralsk støtte til de unge soldatene som sendes ut for å dø i borgerkrigen. I mellomtiden er et vogntog på den farefulle ferden mot Horizon, under ledelse av den lakoniske cowboyen Van Weyden (Luke Wilson).
Les også: Rettssak-thriller i eliteklasse
Og i mellom-mellomtiden vikler revolvermannen Hayes Ellison (Kevin Costner) seg inn i trøbbel etter en tilfeldig skuddveksling med en psykopat fra en mektig hillbilly-familie i Montana, som av litt vage årsaker er ute etter å få fatt i barnet til den temperamentsfulle kinaputten Ellen Harvey (Jena Malone). Så han må begi seg ut på flukt med den deltidsprostituerte barnevakten Marigold (Abbey Lee), i en sidehistorie som forhåpentligvis vil bli litt bedre utviklet i fremtidige kapitler.
Costner forteller fragmenter av minst fem forskjellige historier på en gang her, noe som ville ha vært normalt hvis «Horizon» var begynnelsen på en miniserie på for eksempel Paramount+, men fungerer middels bra i det som tross alt skal være en kinofilm. Problemet her er ikke så mye lengden, selv om den merkes. Problemet er at dette ikke på noen måte er en helhetlig historie, men en tre timer lang introduksjon uten noe form for klimaks, avslutning eller engang midlertidig stoppested. Alt ender i limbo, og rundes plutselig av med en montasjesekvens av tilfeldige scener fra neste film, som er ferdig innspilt og kommer allerede i august.
Costner er for tiden i full gang med opptakene av tredje kapittel, og slagplanen er at historien blir rundet av med en fjerde film. På dette tidspunktet gjenstår det å se om den noensinne vil bli laget, men vi bør neppe undervurdere Kevin Costners dedikasjon til å fullføre «Horizon: An American Saga» og sikre sitt ettermæle, uansett hva det ender opp med å koste ham. For oss som er fans av gammeldagse westerns er det mye å sette pris på her, selv om dette er skrekkelig udisiplinert historiefortelling fast forankret i klisjeer.
Costner starter filmen med flere separate sekvenser som introduserer rollefigurer som deretter forsvinner sporløst ut av handlingen igjen. Han vier mye tid til å hale ut scener som ikke leder noen steder, mens hendelser som virkelig har betydning for historien er unnagjort såpass kjapt at vi hverken forstår motivasjoner eller skjønner årsakene som ledet til dem. Costner har dessuten en dragning mot det svulstige og melodramatiske; der skuespillerne må posere og fremføre unaturlige enetaler mens det insisterende musikksporet av John Debney sveller opp og fiolinene gnukkes til det ryker av buestrengene.
Les også: Pixar med prestasjonsangst
Det er overraskende at Kevin Costner selv spiller en såpass marginal rolle foran kamera: han dukker først opp en drøy time ut i spilletiden, og trer fort inn i bakgrunnen for å rydde mer plass til et stort ensemble med rutinerte karakterskuespillere som inkluderer Michael Rooker, Will Patton og Jeff Fahey. Det er lett å beundre at Costner er så kompromissløs, dedikert og villig til å satse absolutt alt for å endelig få fullført visjonen sin. Godt mulig at den komplette sagaen vil vise seg å være en skikkelig severdig miniserie når den er ferdig fortalt og rundt tolv timer lang, men disse innledende tre timene kan dessverre knapt defineres som en fullverdig spillefilm.
Få nyhetsbrev fra Dagsavisen. Meld deg på her!
