– Det er klart det er vanskelig å sette opp filmer som handler om noe så vanskelig som krig, sier Johanne Svendsen Rognlien, programsjef for Oslo Pix Filmfestival, som sparkes i gang mandag 29. august og avsluttes 4. september.
I årets program har de satt opp en egen sideseksjon om Ukraina, hvor de ønsker å belyse hvilke tegn som lå i tiden før invasjonen av Ukraina i februar. Seksjonen har de kalt «I kryssilden: Fokus på Ukraina», og den inneholder fire ulike filmer, hvorav to av dem er fiksjon og de to andre er dokumentarfilmer. Seksjonen er støttet av Fritt Ord og Bergesenstiftelsen og gjøres i samarbeid med Helsingforskomiteen, Redd Barna og Ukrainett (Norwegian Network for Research on Ukraine).
– For oss handler det om å lage en ramme som kan gi merverdi, kanskje skape forståelse og gi et ekstra bilde til det man får servert i nyhetene, for krigen og situasjonen i Ukraina preger fortsatt nyhetssendingene våre, sier Rognlien.
– Dessverre venner folk seg til at det er krig i Europa, det blir en del av hverdagen vår, og det er vanskelig å ta innover seg alle reportasjene og nyhetssakene om krigen, sier Aadne Aasland, koordinator i Ukrainett-initiativet blant norske forskere.
[ Filmhøsten 2022: Ingen norske spillefilmer med minoriteter på regi ]
Utfordrende å sette opp
Oslo Pix viser i hovedsak filmer om eller fra Nord-Amerika og Europa. Når det skjer så store omveltninger i Europa og på verdensbasis, som Russlands invasjon av Ukraina, er det naturlig for filmfestivalen å fokusere på det i sitt program. Seksjonen har kommet til i takt med den pågående situasjonen i Ukraina.
– Det ville vært rart å lage en filmfestival uten å ta det opp, sier Rognlien.
– Vi har snudd oss rundt og laget denne seksjonen utover våren. Vi synes det er viktig, men så vet vi at folk blir matet med denne konflikten gjennom nyhetsbildet hele tiden. Selv om det er vond og utfordrende tematikk mener vi at det er svært verdifullt å løfte fram disse historiene på festivalen, sier Rognlien, som innrømmer at det har vært utfordrende å sette opp «I kryssilden: Fokus på Ukraina».
[ Ny norsk dramaopptur med «Nede» ]
Regissør døde under innspilling
At de fire filmene i seksjonene skulle være av ulik sjanger, og at de alle fire skulle ha en forankring i Ukraina, var Oslo Pix opptatt av.
– Vi kunne ikke bare ha filmer om Ukraina, de måtte også være fra Ukraina. Også har vi vært veldig opptatt av å finne knagger hvor vi kan knytte oss til personer som er eksperter på området, og som kan si noe om hva disse filmene faktisk belyser, sier Rognlien.
Ukrainett (Norwegian Network for Research on Ukraine) har bistått med forskere og eksperter som innleder tre av filmene, i tillegg til innledere fra Helsingforskomiteen og Redd Barna.
– En ting er at denne krigen skjedde i 2022, men hva er det som har skjedd tidligere, som gjør at dette skjer nå? Flere av disse filmene handler om den pågående krigen, men drar også historiske linjer tilbake i tid, sier Rognlien.
Spillefilmen «Klondike» baserer seg på virkelige hendelser fra Malaysia Airlines-flygingen som ble skutt ned i øst-Ukraina 17. juli 2014. Filmen hadde verdenspremiere under Sundance filmfestival i USA tidligere i år. Også filmen «Olga» handler om invasjonen i 2014, som gjør at hovedpersonen Olga må flykte. I dokumentarfilmen «Outside» følger vi den 13 år gamle gutten Roma, som under revolusjonen i Ukraina i 2014 løper rundt i frontlinjen Kyiv og kaster stein og molotovcocktails.
Men filmen som trolig har blitt mest påvirket av den pågående krigen, er dokumentarfilmen «Mariupolis 2», som hadde spesialvisning under årets filmfestival i Cannes. I 2022 dro regissør Mantas Kvedaravicius tilbake til Ukraina og Mariupol for å møte menneskene han hadde filmet i sin forrige film fra 2015. Plutselig befant han seg i hjertet av den russiske invasjonen og den pågående krigen. I forbindelse med innspillingen ble Kvedaravicius tatt til fange av russiske styrker og drept 2. april 2022. Han rakk aldri å se det ferdige resultatet av materialet han hadde filmet.
– Å få filmenes handling kontekstualisert er en nøkkel til at filmene har fått en viktig plass i årets program. Vi vil bruke de til å si noe større, sier Rognlien.
Noe annet enn nyheter
– Det var mye snakk om kultur da krigen brøt ut, spesielt bøker og film, har du inntrykk av at folk har glemt det litt nå?
– Jeg tenker at krigen på ingen måte er glemt, for den er så innmari til stedet i nyhetsbildet vårt hver eneste dag, men kanskje det handler om å få den kontekstualisert i en helt annen setting enn nyheter. I denne seksjonen har det vært viktig for oss å fokusere på sivilbefolkning; barn, menn, kvinner. I så langvarige konflikter som dette, kan det gå kort tid før folk blir vant med at det er en del av nyhetsbildet.
– Det jeg synes er skremmende med store livsomveltende konflikter, er at vi ikke kan spå hva som skjer i fremtiden. Jeg håper disse filmene kan gi oss noe mer enn nyhetsreportasjer, at det blir et sted vi kan møtes, istedenfor å sitte alene på telefonen og lese, eller se nyhetene hjemme i stua. Også er jeg glad for at vi har fagfolk på plass som innledningsvis kan si noe om hvordan det er i Ukraina akkurat nå, sier Rognlien.
Forsket på Ukraina siden 2008
Aadne Aasland koordinerer Ukrainett, et nettverk av Ukraina-forskere som skal lansere seg 7. september på Pressens hus i Oslo. Etter at noen ukrainske forskere skrev en kronikk i Khrono, kort tid etter invasjonen av Ukraina i februar, tok OsloMet initiativet til å samle en gruppe norske Ukraina-forskere. Nå består nettverket av 40 forskere.
– Mye av forskningen på Ukraina har opphav i forskning på Russland. Det er få som har forsket på Ukraina som et eget selvstendig land, med et eget politisk system og en egen kultur. Når en krig bryter ut er det stort behov for mer forskning, for å forstå landet på egne premisser, sier Aasland til Dagsavisen.
Han har sett alle de fire filmene som skal vises i Oslo Pix sin Ukraina-seksjon.
– Jeg synes absolutt filmene gir nye perspektiver, også til meg, som har reist mye rundt og forsket på Ukraina siden 2008.
Livet og krigen
Aasland mener filmene er varierte, men at man i alle kommer tett på livet og krigen, som han understreker at i realiteten har vart siden 2014.
– I «Klondike» utspiller handlingen seg i Donetsk-regionen. Jeg har selv vært i nærheten av frontlinjen, men aldri på okkupert område. I filmen ser vi hvordan krigen påvirker hverdagen til folk, og alle filmene viser hvordan folk lever i en krigssituasjon, hvordan krigen påvirker hverdagslivet og forholdet mellom mennesker, heller enn konkrete krigshandlinger.
– Dokumentarfilmen «Mariupolis 2», som handler om den byen vi har lest så mye om og kjenner så godt til, viser folk som blir svært berørt av krigens herjinger, fra dag til dag, hvordan de skal overleve, og hvordan folk samarbeider og forholder seg til hverandre, sier Aasland.
Han forteller at «Outside» viser de sosiale problemene i Ukraina, oppvekstvilkår for folk som har havnet på utsiden av det ukrainske samfunnet, og hva som skjer når store politiske begivenheter griper inn i folks liv. Også i filmen «Olga», der mye av handlingen utspiller seg utenfor Ukraina, ser vi hvordan den politiske utviklingen i Ukraina, og særlig Maidan-revolusjonen påvirker folk på ulike måter, mener Aasland.
[ Inviterer til en natt i et ukrainsk bomberom ]
– Vi må ikke glemme
Det er viktig å gi folk et større bilde av samfunnet i Ukraina, et innblikk i historie og bakgrunn og hvordan folk lever, mener Aasland.
– Pressen skriver om krigshandlingene fra dag til dag, om internasjonal politikk, presidenten i Ukraina og topp-politikerne. Men nærmere kunnskap om samfunnet gir også mer bakgrunn om konflikten, sier han.
Timingen for å vise fram fire filmer fra innsiden av invasjonen, mener Aasland er både viktig og riktig.
– Det har gått et halvt år siden Russland satte inn fullskalainvasjon. Krigen har pågått lenge, og vi ser at det er litt mindre presseoppslag nå, enn det var rett etter invasjonen.
Han tror film og litteratur kan gi et videre blikk, og minne folk på at krigen fortsatt eksisterer.
– Mennesker blir utsatt for krigshandlinger, sivile blir drept og utsatt for tortur i et land som ikke ligger langt fra oss geografisk. Det er kjempealvorlig det som skjer, og det må vi ikke glemme. Filmer og oversatte bøker kan gjøre at folk får nærmere kjennskap til Ukraina, som har det til felles med oss at de har Russland som nabo. Jeg tror disse filmene kan bidra til mer kunnskap om det Ukrainske samfunnet, og nettopp nå kan det være helt avgjørende, for vi må ikke gå lei, vi må fortsette å ta stilling til krigen, for den er ikke over.
Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen
