Verdens ende er nær og ingen bryr seg

---

5

FILM

«Don’t Look Up»

Regi: Adam McKay

USA – 2021

---

Sånn vil altså verden ende. Ikke med et smell, men med et knis. «Don’t Look Up» gir oss en grei oppsummering av hva som ville skjedd hvis vi plutselig fikk vite at verdens ende var et halvår unna: ikke en dritt, før det ble altfor sent til å gjøre noe. Etter at Adam McKay kuttet samarbeidet med kompisen og produsentpartneren Will Ferrell har han utviklet en skarp, politisk stemme. Litt av et sprang: fra gøyale tøysekomedier som «Anchorman: The Legend of Ron Burgundy» (2004) og «Step Brothers» (2008), til finanskrise-satiren «The Big Short» (2015) og Dick Cheney-biografien «Vice» (2018).

Netflix-produksjonen «Don’t Look Up» er McKays syrligste, sinteste og mest ambisiøse film så langt, i tillegg til en av hans aller beste. Et rasende frontalangrep på amerikanske maktinstitusjoner som tåler sammenlikninger med Stanley Kubricks «Dr. Strangelove» og «Wag the Dog». Netflix har gjort sitt beste for å selge dette som en lystig crazykomedie, men «Don’t Look Up» er betydelig beskere, mer pessimistisk og desillusjonert enn markedsføringen våger å antyde. Adam McKay hadde i lang tid prøvd å skrive et filmmanus om den manglende viljen til å håndtere klimakrisen, men ting løsnet ikke før en bekjent kommenterte oppgitt at «det er som om en asteroide er i ferd med å treffe jorden, og ingen bryr seg!». Der har du hele filmen, kort og konsist oppsummert i en setning.

[ Italienske Paolo Sorrentinos oppvekstminner fra Napoli i «The Hand Of God» blir et sammensurium av fotballguder, sprø slektninger og seksuelle lengsler (+) ]

Astronomen Kate Dibiasky (Jennifer Lawrence) oppdager at en enorm komet er på vei rett mot jorden, og hennes kollega Dr. Randall Mindy (Leonardo DiCaprio) kalkulerer at den vil treffe oss om litt over seks måneder. En kataklysmisk hendelse som vil utrydde alt liv på jorden, med mindre noe gjøres umiddelbart. Da akkurat det samme skjedde i katastrofefilmen «Deep Impact» (1998) gjorde USAs president Morgan Freeman et krafttak for å redde menneskeheten.

[ Jane Campion og Benedict Cumberbatch utfordrer det tradisjonelle synet på westernrollen i «The Power Of The Dog» (+) ]

«Don’t Look Up» utspiller seg imidlertid nærmere vår egen virkelighet, så president Janie Orlean (Meryl Streep) takler den dårlige nyheten med overbærende likegyldighet. I alle fall helt til hun innser at apokalypsen kan være en velkommen distraksjon fra en sexskandale som truer sjansene hennes for å bli gjenvalgt.

Forsøkene på å advare befolkning gjennom media går ikke nevneverdig bedre, og en stadig mer desperat Kate blir latterliggjort som et hysterisk kvinnfolk etter et intervju på nyhetsshowet «The Daily Rip». Neurotikeren Randall Mindy gir kjapt slipp på alle sine prinsipper for å bli en politisk gallionsfigur. Republikanske politikere babler om «komet-bløffen» og starter desinformasjonskampanjen «Ikke se opp», mens demokrater arrangerer helt meningsløse støttekonserter og impotente stunts på sosiale medier. Folk flest foretrekker å stikke hodet ned i den trygge i sanden, og nekter plent å akseptere virkeligheten som er i ferd med å deise rett ned i skolten på dem.

[ Hele verden har lagt merke til Postens nye julereklame, der Nissen kliner med en mann ]

Filmens skildring av hvordan det politiske apparatet i USA håndterer en krisesituasjon føles dessverre mer profetisk enn parodisk. «Don’t Look up» ble skrevet før verden ble rammet av pandemien, men forutså med foruroligende nøyaktighet hvordan USAs forrige president (og det republikanske propagandamaskineriet) ville takle Covid. Det som var ment å være komiske overdrivelser sliter i etterpåklokskap med å nå opp til den komplette idiotien ute i virkeligheten. Heldigvis er «Don’t Look Up» jevnlig hysterisk morsom, og Adam McKay retter skarp skyts i imponerende mange retninger her. Han tilbyr dessuten saftige roller til et stort ensemble befolket av bransjens dyktigste skuespillere - med Cate Blanchett, Timothee Chalmet, Melanie Lynskey, Mark Rylance og Ron Perlman, samt Ariana Grande som supplerer med en kraftballade for verdens undergang.

Leonardo DiCaprio gjør nok en nyansert kraftprestasjon som med stor sannsynlighet vil sikre ham nok en Oscar-nominasjon, mens «The Wolf of Wall Street»-kompisen Jonah Hill leverer noen veldig vittige replikker som den sleske stabssjefen/ presidentsønnen Jason. McKay er kjent for å la skuespillerne improvisere fritt, og jeg mistenker at han satt igjen med mye mer materiale enn det var plass til å inkludere i filmen. Noe som trolig forklarer hvorfor enkelte skuespillere er prominent plassert på rollelista, selv om de knapt rekker å vise seg før de forsvinner igjen.

[ Av alle biografiske kinofilmer med oppblåst spilletid er «Aline: The Voice of Love» den snodigste hittil ]

«Don’t Look Up» føles såpass plausibel at latteren jevnlig setter seg fast i halsen. En skildring av et samfunn i totalt forfall, der de politiske avgjørelsene blir tatt av kyniske sosiopater som utelukkende er motivert av egen vinning og dommedagsklokken tikker ned til null mens befolkningen pasifiseres av sosiale medier, reality-serier og kjendis-fjas. Alt virker så totalt håpløst og nære vår egen virkelighet at den eneste logiske reaksjonen er å le rått av det.

«Don’t Look Up» har kinopremiere 10. desember og slippes på Netflix 24. desember.