Mørke skygger ov er Gotham

ACTION

Ja, vi er alle preget av den grusomme massakren i Denver, som forårsaket at «The Dark Knight Rises» for alltid vil bli forbundet med et meningsløst massemord. I enda sterkere grad enn «The Dark Knight» huskes for Heath Ledgers død. Men la oss skyve unna tragedien en liten stund, og rette fokuset tilbake på en av årets aller mest etterlengtede filmer. «The Dark Knight Rises» er angivelig Christopher Nolans aller siste «Batman»-film - og forventningene har blitt så overdimensjonerte at selv ikke denne mesterregissøren helt klarer å leve opp til dem. Jeg er usikker om «The Dark Knight Rises» er en bedre film enn forgjengerne, men den er enda mer ambisiøs. En helt enorm produksjon som knytter de tre filmene sammen til en komplett historie, mens den holder døren på gløtt for en mulig fortsettelse.

For å reise deg må du først ha falt, og denne gangen faller Batman veldig hardt. Det har gått åtte år siden hendelsene i «The Dark Knight», og Bruce Wayne (Christian Bale) har i mellomtiden holdt en lav profil. Han har knapt beveget seg utenfor Wayne Manor, fortsatt redusert etter de fysiske og psykiske skadene han pådro seg som Batman. Så vidt innbyggerne i Gotham City vet sto Batman bak drapet på den respekterte distriktsadvokaten Harvey Dent, som i virkeligheten brøt totalt sammen etter at Jokeren drepte hans forlovede Rachel. Dette bedraget har knekt ryggen på den organiserte kriminaliteten i Gotham, og politiet er nærmest arbeidsløse nå. Men tryggheten er bygget på en løgn, som har en veldig høy pris. Her kommer en mann for å innkassere den: terroristlederen Bane (Tom Hardy) - et maskert muskelberg som er ute etter å gjennomføre sin læremester Ras Al Ghuls nihilistiske planer for Gotham. En målbevisst fiende selv ikke Bruce Waynes betydelige ressurser er rede til å takle.

Før Bane tar kontrollen over Gotham forfører den maskerte kattetyven Selina «Catwoman» Kyle (Anne Hathaway) Batman ut av pensjonisttilværelsen, mens filantropen Miranda Tate (Marion Cotillard) lokker Bruce Wayne tilbake til sivilisasjonen. Wayne har investert store deler av familieformuen på fornybar energi, men mister så godt som alle pengene sine i et krakk orkestrert av Bane. Snart mister han til og med sitt eneste stabile holdepunkt: reservefaren Alfred (Michael Caine). Bane fratar Wayne alt, mens han gjør seg klar til å utslette Batmans eneste grunn til å eksistere: innbyggerne i Gotham. Gary Oldman er tilbake som James Gordon, mens den store overraskelsen er Joseph Gordon-Levitt. Han er den idealistiske politimannen John Blake, en av de ytterst få som har klart å resonnere seg fram til Batmans hemmelige identitet. Ivrige tegneserielesere vil kjenne igjen elementer fra «Batman»-historiene «Knightfall» og «No Man’s Land» men mer en noe er filmen inspirert av Dickens’ «To byer».

Mens «The Dark Knight» indirekte tok for seg Bush-æraens paranoide overvåkingssamfunn i etterkant av 9/11, har Nolan denne gangen lagt inn noen skarpe referanser til børskrakket, finanselitens fall og de økonomiske nedgangstidene. Nolan trekker klare paralleller fra den franske revolusjonen til opprøret mot den søkkrike en-prosenten i USA. Innspillingen av «The Dark Knight Rises» foregikk parallelt med «Occupy Wall Street»-aksjonene i New York, og det gikk rykter om at Nolan ville inkludere demonstrasjonene i filmen. Det skjedde ikke, men «The Dark Knight Rises» gir oss den ytterste konsekvensen av en «væpnet revolusjon» i Gotham. Der de undertrykte massene river den rike eliten ut av sine trygge luksushjem, og lar dem klare seg på gateplanet sammen med bermen. Bane prediker kanskje et kommunistmanifest, men han er selvsagt ikke på folkets side og har egentlig ambisjoner om å utslette hele byen med en atombombe.

Konservative krefter i USA påstår at skurken Bane er en referanse til Mitt Romneys tidligere lekegrind: finanskonsernet Bain Capital - men det er bare pølsevev fra folk som ikke engang kan stave. Karakteren Bane ble skapt i 1993 av to republikanske tegneserieskapere, men det er en politisk undertone i «The Dark Knight Rises» som ikke forfekter noen klar venstre- eller høyrepolitikk. Om noe, er Christopher Nolan en sindig sentrist, som er mer interessert i nyansene. Men mest av alt er han opptatt av å være respektfull mot tegneserien, mens han former mytologien i nye og friske retninger. Filmen er bare et kvarter unna tre timer, men føles ikke lengre enn den burde være - og bærer til tider preg av at en del scener nok endte opp på klippebordet. Er det lov til å håpe på en enda lengre «director’s cut» på Blu-ray? For å slå fast om «The Dark Knight Rises» overgår forgjengeren må vi nok se filmen et par ganger til. Det er mye å fordøye her; med en tettpakket spilletid, mye matnyttig å ta tak i - og usedvanlig kort tid til deadline!

Så mye kan vi i alle fall slå fast: «The Dark Knight Rises» holder samme skyhøye nivå som forgjengerne, og avslutter trilogien på en definitiv måte. Ikke nødvendigvis på den måten vi forventer, men som på en måte følger tråden fra de to første filmene til sin logiske konklusjon. Dette er dermed en enda dystrere historie enn «The Dark Knight», i enda større grad en tegneseriefilm og trolig slutten på en æra for superheltfilmer. Christopher Nolan har laget denne trilogien med total kreativ frihet, og fortjener en stor del av æren for at vår oppveksts store tegneseriehelter endelig blir behandlet med den respekten de fortjener på film. Nolan har med dette trolig gjort seg helt ferdig med flaggermusmannen, men det betyr ikke nødvendigvis at Batman-serien er avsluttet. Nattens ridder vil garantert vende tilbake i en eller annen form, og for min del ser Frank Millers «The Dark Knight Returns» mer enn noensinne ut som et lovende utgangspunkt for en fortsettelse.

Les mer om Batman her.