Damene spiller sitt eget spill

– Ingen fikk fortelle meg hva jeg skulle gjøre. Jeg har alltid vært litt stri, sier Karin Krog.

– Du har jo vært en gründer hele livet, Jeg har også alltid gjort som jeg ville. Nesten litt for mye, sier Åse Kleveland.

– Nå kan folk ringe og spørre om jeg kan synge «Fever» eller «These Boots Are Made For Walking» med orkesteret deres, og så blir det utrolig moro. Den gangen gravde vi jo fram våre egne ting, sier hun til Karin Krog, som allerede på 50-tallet begynte å synge på jazzklubber som Ribo og Penguin Club.

– Far var ikke så glad for at jeg skulle begynne å synge på restauranter. Mor sa at jeg skulle få lov en måned, og trodde at jeg så kom til å gå lei. Men for meg var det himmelsk.

Les portrett med Karin Krog: - Herregud, hvor ble det av feministen?

Historisk sus

Popsenteret er fullt av minner om gammel norsk popmusikk, men det går et ekstra stort sus av historie gjennom rommene når Karin Krog og Åse Kleveland kommer på besøk. Åse Kleveland var en av Norges mest særpregede visesangere på 60- og 70-tallet. Hun ble senere kulturminister, direktør for Svenska filminstitutet, direktør i Rikskonsertene og mye mer, men har de siste årene kommet tilbake som sanger og forbereder et nytt album. Karin Krog har vært en ledende jazzsanger i mesteparten av sitt liv, har utforsket der meste av musikkens muligheter, og driver fortsatt sitt eget plateselskap på ekte «indie»-nivå.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Formative år

Åse Kleveland og Karin Krog kommer snart til Popsenterets serie «Tilbake til ungdommen», der kjente norske artister snakker om hvordan alt begynte for dem. Om musikken som ble værende med dem resten av livet.

– «The formative years», det som slår deg da blir sittende igjen. Som den gutteromsgreia med The Rolling Stones, det blir en egen bonding der, tror Karin Krog

– Når du er ung opplever du musikken sterkest. Det er skjellsettende for hvem du blir. Som da jeg sang på hyllesten til Raga Rockers på Rockefeller, der var det for det meste menn i 40-50-årene i salen, de som var unge på 80-tallet, sier Kleveland.

Les også: Alexandra Gjerpen: – Mitt utseende var ikke på moten

I urtiden

Krog og Kleveland møtte hverandre da begge tok timer hos den berømte sangeren og pedagogen Anne Brown midt på 60-tallet.

– I urtiden, ler Kleveland.

– Du pleide å komme etter meg, jeg husker en gang du hadde med en helt koffert som du begynte å pakke ut, sier Krog.

– Jeg reiste så mye og jobbet den tida. Jeg kom kanskje fra Paris, eller Norheimsund. Men jeg husker jeg var så misunnelig på Karin, som var så vakker og blond. Jeg var en skranglete tenåring som hadde komplekser for alt. Så mente Anne Brown at å synge Schubert var løsningen for meg, mens du fikk holde på med alt det kule.

– Jeg hadde allerede sunget Schubert på konservatoriet. Men det var jo ikke det jeg ville, sier Krog.

Les også: Karin Krog løp fra skolen for å høre Billie Holiday

De harde 60-årene

Både Åse Kleveland og Karin Krog slo gjennom på 60-tallet. Som ofte oppfattes som en ung og uskyldig tid, da alt var enkelt og greit. Så enkelt var det ikke alltid.

– Arbeidsmulighetene var begrensede. Nå vi ser tilbake virker den tida så blomstrende, men det var ikke så lett å være jazzmusiker, sier Krog.

– Alt var mye mindre. Men hvis jeg kom på radio, som hos Erik Bye en søndag, så hadde halvparten av de jeg møtte på gata etterpå hørt det. For ikke å snakke om å være på TV. Jeg synes synd på unge artister som skal skape oppmerksomhet rundt seg selv i vår kakofoniske tid, sier Kleveland.

– Nå har vi «Idol» og alle disse programmene, det er skremmende, de kommer der, unge og håpefulle, men hvor går de videre, spør Karin Krog.

– Men nå har artistene øvingshotell, ikke i våre villeste science fiction-fantasier kunne vi forestilt oss noe sånt. Det var ingen kulturhus, vi spilte i kinoer og gymsaler, det var en annen verden, mener Kleveland.

Åse Kleveland er også opptatt av at innholdet i sangene har forandret seg på 50 år.

– Vi lever i en veldig politisk tid, men det er lite politikk i sangene. I dag merker jeg at det er mange som setter pris på de sangene som har sånne tekster. De har alltid vært viktige for meg. I dag er det mest rappere som holder på med sånt.

Les også: Åse Kleveland på den blaa scene

Kvinner og menn

Vi møtte Åse Kleveland og Karin Krog midt under Bylarm, der kjønnsbalansen i musikklivet fortsatt er et hett tema. At den er bedre i dag enn på 60-tallet kan det likevel ikke være noen tvil om.

– Vi syntes ikke det var så rart, Det var sånn det var, over alt. Ikke bare i musikkbransjen. Gutter skrev låtene, og jentene sang. Da jeg var med i Melodi Grand Prix i 1966 var de andre som sang Wenche Myhre, Kirsti Sparboe, Grynet Molvig og Anita Thallaug. Tre sanger var skrevet av Arne Bendiksen, de andre var også av menn. Egil Monn-Iversen var alltid der også, men slik så det altså ut rundt omkring i verden ellers også. Nå er jo mange av Norges beste låtskrivere kvinner, synes Kleveland.

– Dette er et spørsmål vi får ofte. Vi sangere har ordnet oss selv, men i dag tror jeg at en flink kvinnelig trommeslager blir akseptert av alle, sier Krog.

– Jeg vet ikke hvordan det ville vært med en kvinnelig trommeslager den gangen, det var ingen som kunne kommet opp med ideen, legger Kleveland til.

– Det var vel nok av menn som fortalte dere hva dere helst skulle gjøre?

– Jo, det var en del av dem. De ville gjerne hyre oss inn til å gjøre spesielle ting, sier Kleveland. Krog har et ellevilt eksempel:

– Da de åpnet fjernsynshuset i NRK skulle jeg synge en norsk versjon av «Light My Fire», jeg skulle gå gjennom hele huset underveis, en etasje for hvert vers, fra loftet og ned. Jeg er så nærsynt, jeg så nesten ingenting nedover trappene. Det ble jo flott til slutt, men det var et forferdelig mareritt underveis.

Den store kulturdebatten

Da vi snakket sammen var det på dagen 50 år siden Åse Kleveland kom på 3. plass i den internasjonale finalen i Melodi Grand Prix, med «Intet er nytt under solen». Som siden er blitt en av de store norske popklassikerne.

– I gamle dager var det mye i Melodi Grand Prix som var langt mer avansert enn det vi hørte ellers. Den om denne «gamle mannen», den går i 5/4 takt, og den er historisk kort, på ett minutt og 42 sekunder. Den ville aldri ha vunnet med en folkejury. Men sangen lever fortsatt, folk kommer bort til meg på gata og snakker om den. Arne Bendiksen er dypt undervurdert, mener Kleveland.

Dette synspunktet danner en naturlig overgang til å snakke om alle norske kulturdebatters mor, Melodi Grand Prix-feiden fra 1969, den gangen kultureliten beskyldte popmusikken generelt, og Arne Bendiksen spesielt, for å være overfladisk, kommersiell og fordummende. Arne Nordheim ble bedt om å lage et stykke alternativ popmusikk, og kom opp med «totenschlageren» han kalte «Her og nå», med tekst av Georg Johannesen. Den ble framført på TV i beste (og eneste) sendetid, av Karin Krog og Jan Garbarek med band. Klippet ligger på nrk.no, og må sees og høres for å bli trodd.

– Jeg tror Nordheim gjorde den litt på faen. Jeg fikk jobben med å synge, og ble slaktet til tusen, sier Karin Krog.

Også hun har vært med i Melodi Grand Prix, med Per Asplins «Veslefrikk» i 1967.

– Jeg var sikkert den siste de spurte. Sangen var inspirert av folkemusikken, og litt forut for sin tid.

Les også: Og best av alle: Dronning Åse!

Krematorier og konserter

Åse Kleveland var først og fremst visesanger, Karin Krog sang jazz. Men grensene var ikke uoverskridelige, og alle spilte på Club 7. At de to alltid har gått sine egne veier betyr ikke at de var kresne på spillejobbene.

– Bransjen var så liten at ingen kunne leve av bare jazz eller viser. Markedet vårt favnet alt fra krematorier til restauranter. Men jeg er glad jeg gjorde så mye forskjellig, fra konsertsaler til Namsosmartnan. Man kan øve så mye man vil, men det er i kontakt med publikum man virkelig får testet seg, forteller Kleveland.

– Vi måtte spille dansemusikk på restaurantene, men lurte inn noen jazzlåter innimellom, forteller Krog. Begge setter pris på å opptre fortsatt, og synes det er like spennende som det alltid har vært

– Og nå går ikke verden under om vi gjør noe rart. Vi kan ta ut svingene litt mer, mener Åse Kleveland.

– Nei, nå er det ikke så farlig lenger, avslutter Karin Krog.

• Karin Krog synger og forteller på Popsenteret fredag 11. mars kl. 13.00.
• Åse Kleveland kommer fredag 1. april til samme tid. Med gratis adgang for pensjonister.

Les også: Karin Krog følger musikken