Åse Kleveland på den blaa scene

Hvorfor takket du ja til denne oppgaven?

– Fristelsen var ikke til å motstå! Min kjærlighet til Blaafarveværket går mer enn 30 år tilbake. Faren min vokste opp i et slikt miljø, og interessen for gruve- og bergverksdrift har jeg fått med meg fra barnsben av. Nå gleder jeg meg til å gi barnebarna en tilknytning til denne unike historien og stedet.

Du har en allsidig og solid kulturbakgrunn, hvordan kan du best bidra?

– Som en støtte for ledelsen i deres arbeid med drift og utvikling, og i kontakten med samarbeidspartnere. Blaafarveværkets suksess skyldes helhetsopplevelsen av kultur, natur og kunst, men også den gode maten og det blå glasset som man kan kjøpe med seg hjem. Som direktør for TusenFryd i startfasen ser jeg mange fellesnevnere.

Som kulturminister i 1996 bidro du selv til at Blaafarveværket kom inn på listen over museer med fast årlig statstilskudd, hvorfor dette museet viktig?

– Museet forteller en enestående historie, om utviklingen av en industri som på sin tid forsynte verden med 80 prosent av all kobolt. Men like viktig er formidlingen av hvordan menneskene levde, og samfunnet var bygget. Det har mange fellestrekk med vår moderne velferdstenkning. Kunsten har vært med siden Tone og Kjell Steinsvik tok fatt på sitt store livsverk, med nye utstillinger hvert år.

Er du på Blaafarveværket hvert år?

– Med jevne mellomrom, men ikke hvert år. Men nå gleder jeg meg til flere besøk og til å få nærmere kjennskap til vakre Modum og hele regionen – en fin bonus.

Hvordan blir det å kombinere din egen karriere med et slikt virke?

– Jeg har de siste par årene sagt fra meg de fleste verv for å konsentrere meg om musikken. Dette er et unntak, og jeg er overbevist om at det vil bli til stor inspirasjon også for musikken. Kanskje skal jeg friske opp noe av de gruvearbeidersanger jeg tidligere har hatt på repertoaret?

Hva ser du mest fram til ?

– Akkurat nå blir det spennende å få høre mer om planene for det store 50-årsjubileet I 2018. Det er en milepæl som fortjener å feires med fynd og klem.

Hvilken bok har betydd mest for deg?

– Som barn var det i alle fall Så rart av Inger Hagerup, Pippi Langstrømpe av Astrid Lindgren og Indianeren Hjortefot av Edward S. Ellis.

Hva gjør deg lykkelig?

– Gylne øyeblikk som oppstår uten forvarsel, ofte ute i naturen eller i musikken.

Hvem er din barndomshelt?

– Pippi, Hjortefot og Fritiof Nansen – jeg «møtte» ham da jeg var 14.

Hva misliker du mest ved deg selv?

– Min utålmodighet og søvnløshet.

Hva gjør du når du skeier ut?

– Inviterer til løssluppen selskapelighet i det grønne.

Hva er du villig til å gå i demonstrasjonstog mot eller for?

– Jeg demonstrerer gjerne mot urettferdighet, intoleranse og vold.

Er det noe du angrer på?

– Det meste har jeg fortrengt. Det som har etset seg fast, bærer jeg med meg i hjertet.

Hvem ville du stått fast i heisen med?

– Det måtte være en diger heis – så skulle jeg invitert styret og ansatte ved Blaafarveværket til heisseminar.

elisabeth Helgeland wold