Knakker til med japansk

– «Knakketiknakk» er tittelen på en av novellene. Men også en døråpner – vi knakker på døra til norsk litteratur, med en eksplosjon av en vitamininnsprøytning, symbolisert ved sitronen på bokomslaget, sier Magne Tørring til Dagsavisen.

Sammen med Reiko Abe Auestad og Ika Kaminka, som i likhet med ham er oversettere fra japansk, har Tørring redigert antologien med 35 korte fortellinger fra Japan.

Les mer: Intervju med Hiromi Kawakami, som tror alle mennesker er ensomme

Stor interesse

I tillegg til korte presentasjoner av hver forfatter, har de tre skrevet en uvanlig inspirert og konsist forord om japansk litteratur fra 1895 til vår tid.

– Vi har merket oss at det er stor interesse for japansk litteratur i Norge. Nyere forfattere som Hiromi og Mieko Kawakami og Hiromi Ito gjør det bra. Og selvsagt Haruki Murakami, som har dratt lasset for alle sammen. Men av moderne japansk kanon er det veldig tilfeldig hva som er utgitt. Det er nesten bare huller. Antologien «Japan forteller» fra 1990-tallet er for lengst ute av trykk, og bærer nok litt preg av at det på den tida så å si ikke fantes profesjonelle oversettere fra japansk til norsk, sier Tørring.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Utvider novellen

Det andre målet med antologien er å vise hva noveller, eller «Korte fortellinger» kan være.

– I Japan har de en veldig sterk novelletradisjon, mye sterkere enn i Norge. Man skiller ikke mellom noveller og romaner, kaller de bare korte og lange fortellinger. Forfattere er ofte vel så kjent for noveller som for romaner. Det betyr at det er en utrolig rikdom å øse av, med en fantastisk variasjon. For oss i Norge er det interessant med henblikk på den norske debatten om novelletradisjonen her til lands. Den har blitt kritisert for å være for konservativ, med for strenge og skjematiske formkrav. Vi har en fantastisk arv etter Askildsen, men den kan oppleves som en tvangstrøye for noen. «Knakketiknakk» kan være med på å åpne rommet, og vise hva en kort tekst kan være, sier Magne Tørring.

Les mer: Snart kommer det en ny Murakami-roman på norsk

Engasjement

Alle de 35 utvalgte forfatterne tilhører Japans A-lag.

– Dette er forfattere japanske litteraturinteresserte mennesker kjenner. Men det var krevende å velge. Tekster som Motojiro Kajiis «Sitronen» og Ryunosuke Akutagawas «Inn i villnisset», som dannet bakgrunn for filmen «Rashomon», er del av kanon. Men vi måtte diskutere nøye hvilket aspekt ved perioden og de ulike forfatterskapene de ulike fortellingene representerte. Alle som kom med gjorde det fordi redaksjonen brant for det, sier Tørring.

Les også: Knallanmeldelse av Murakamis siste novellesamling