Bøker

Ensomheten i Hiromi Kawakamis liv

Egentlig ville hun bare skrive om hvor fint det er å drikke med en kompis. Så utartet det. Hiromi Kawakami har truffet en nerve på andre sida av kloden.

– Alt jeg skriver handler om ensomhet, sier Hiromi Kawakami til Dagsavisen.

Hennes roman «Merkelig vær i Tokyo» fikk strålende mottakelse da den kom på norsk i 2015. Da hadde den allerede vunnet høythengende litterære priser, gjort suksess i det engelskspråklige markedet, og blitt oversatt til store språk som fransk og tysk.

– Hvorfor akkurat denne romanen traff så bredt er det ingen som lurer mer på enn meg. Det fins knapt en mindre talefør person enn hovedpersonen. Vi japanere går jo liksom for å være så stilltiende og forsiktige. Jeg trodde leserne kom til å bli sinte på meg. Men det skjedde visst ikke, sier hun.

Les Dagsavisens anmeldelse her: Merkelig fin flyt

Ensomhet

«Merkelig vær i Tokyo» er fortellingen om 38-årige Tsukioko, som lever alene. Hun utvikler et forsiktig vennskap med tretti år eldre Sensei, som var japansklæreren hennes på videregående. De møtes på bar for å spise og drikke og være stille sammen.

– Jeg tror alle er ensomme. Også folk med familie og venner og noen å snakke med. Ofte er man bare mer ensom sammen med andre enn når man er alene, sier Hiromi.

Definitivt i en folketett storby som Tokyo, tror hun. Men egentlig overalt.

– Byen gjør at man får så mange grunne forhold til hverandre, til naboer og kollegaer. Og til folk man møter på nett, ikke minst. Mange er innflyttere, uten røtter. Men også i de nære forholdene er man grunnleggende alene. Jeg elsker partneren min, og han meg. Men selv om vi har det fint sammen tenker jeg alltid på forandring, på at ting skal ta slutt. Det er ensomhetens kjerne.

Les også: Ruller opp hele det japanske litterære stjernelaget i en norsk bok

God å være i

Hiromi Kawakami besøkte nylig Litteraturfestivalen på Lillehammer. En av programpostene der var et nydelig møte mellom henne og den norske forfatteren Rune Christiansen, som blant annet har skrevet den brageprisvinnende «Ensomheten i Lydia Ernemans liv».

– «Merkelig vær i Tokyo» er god å være i. Den holder leseren fast i en mild, veldig standhaftig irritasjon. Og bygger spenning av hverdagslighet, sa han fra scenen, og understreket av det med irritasjonen kun er positivt ment, som forklaring på hvorfor leseren blir så fascinert av boka, selv om lite skjer.

Eller – etter hvert skjer det litt Tsukioko og Sensei imellom likevel.

– Hun er ung, han er gammel. Han lærer, hun elev. Det er et uvanlig vennskap. Men slikt skjer. Egentlig ville jeg bare skrive om hvor glad man kan bli av å sitte og drikke med en venn. Men så utartet det, uten at jeg hadde planlagt det. De fant visst tonen. Sånn må det være, at romanfigurene får leve sitt eget liv, utenfor min fulle kontroll, sier Hiromi Kawakami.

Les mer om en annen Hiromi her: Surrealisme, obskønitet og kvinnelige erfaringer

Detaljerte måltid

Mye av romanene hennes er viet konkrete beskrivelser av hverdagslige gjøremål. Ikke bare «de spiste», slik det er vanligst i vestlig litteratur, men nøyaktig hvilke retter måltidet besto av, hvordan de ble tilberedt, og hva som ble drukket attåt.

– Vestlige journalister spør ofte hvorfor jeg går sånn i detalj med maten. I Japan spør ingen om det samme. Maten viser hvilke følelser menneskene har. Spiser de et enkelt måltid, er ting ukompliserte. Spiser de fancy mat, for eksempel noe avansert fra det franske kjøkken, betyr det at de har et mer anstrengt forhold der de holder hverandre mer på avstand. Å spise sammen handler om intimitet. Nærhet. Om delt lykke. I mange tilfeller om tiltrekning og sex.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

Bruktbutikk

Om alt går etter planen, kommer Hiromi Kawakamis neste roman på norsk til høsten. Også den full av måltid, også den oversatt av Magne Tørring. På engelsk heter den «The Nakano Thrift Shop», og handler om en kvinne i trettiåra, Hitomi, som jobber i en eldre manns smålurvete bruktbutikk. Der forelsker hun seg litt i en forsagt kollega, men sliter med å ta forholdet videre.

– Bruktbutikker er interessante fordi gamle ting bærer en historie. Som folk. Alle jeg skriver om, både de i «Merkelig vær...» og «Nakano Thrift...» er outsidere. De har stilt seg utenfor det som er forventet. I Japan er forventningen sterk til å bli det vi kaller «salaryman», altså en som jobber for en bedrift. «Supersalaryman» om man er virkelig dedikert, som man helst skal være. Men Hitomi og de andre i bruktbutikken bryter med det, sier Hiromi Kawakami.

Ferietips: Sommerens beste leseopplevelser

Mer fra Dagsavisen