En skitten amerikansk historie

Oprah elsket boka. Stephen King og John Grisham også. Problemet er imidlertid at menneskene «American Dirt» skal handle om føler seg stereotypisk og rasistisk framstilt. Og at boka er skrevet av en hvit amerikaner.

«Hei, bokelskere! Neste bok ut i Oprahs bokklubb er «American Dirt» av Jeanine Cummins. Fra første setning var jeg MED», tvitret TV-dronningen Oprah Winfrey 21. januar i år. Teksten var ledsaget av et bilde der hun poserer sammen med romanen. «En hjerteskjærende pageturner, du kommer ikke til å kunne legge den fra deg», føyde Oprah Book Clubs egne Twitter-konto til, få minutter senere.

 

 

Reaksjonen var rask. Og langt fra så positiv som Oprah og medarbeiderne hennes sikkert hadde sett for seg. «Dette er ikke «American Dirt», det er «Non-Mexican Crap»», skriver for eksempel den mexicansk-amerikanske forfatteren og oversetteren David Bowles i et innlegg på meningsplattformen medium.com. Han underviser i litteratur og det mexicanske urspråket nahuatl (tidligere kalt «aztekerspråk») ved Universitetet i Texas, og er ikke nådig i sin vurdering av amerikanske Jeanine Cummins roman.

«Skadelig, approprierende, upresis, trauma-pornografisk melodrama», er Bowles oppsummering av boka. «Kulturell appropriasjon» er når man tar noe fra en annen kultur og bruker det på en klisjéaktig måte, ofte uten å forstå dybden eller kreditere opphavet.

Les også: Jesmyn Ward skriver om dop og omsorgssvikt dypt inni de amerikanske sørstatene (D+)

Ifølge forlaget er den derimot «en uforglemmelig historie» om en mor og hennes sønns flukt gjennom Mexico og forsøk på å krysse grensa mot USA. Dette skjer etter en dramatisk skyteepisode som drepte hennes ektemann, en journalist som skrev kritisk om narkokartellenes makt.

På Amazon er skrytelista for «American Dirt» milelang, med positive sitater fra anmeldelser i en rekke prestisjetunge medier, samt lovprisninger fra andre forfattere. «Enestående» og «en viktig stemme», mener grøsserkongen Stephen King, «Autentisk», og med et «viktig og betimelig, men ikke politisk» budskap, mener advokatkrimmesteren John Grisham.

Les også: I Joanne Ramos' bok blir fattige kvinner brukt som levende rugekasser for rike kvinners babyer (D+)

Men det med «autentisitet» er altså mexicansk-amerikanske David Bowles og en lang rekke andre kritikere med mexicansk eller ikke-hvit amerikansk bakgrunn dypt uenig i. Bowles utdyper:

1) Jeanine Cummins er hvit, og har aldri bodd verken i eller nær Mexico. Riktig nok har hun puertoricansk bestemor, og kaller seg «latina» nå, men inntil hun skulle promotere denne boka, kalte hun seg selv hvit. Da er det svært problematisk at akkurat hun skal få representere «mexicanske erfaringer». Det finnes tross alt mange forfattere, også kvinnelige, fra Mexico og Latin-Amerika. De sliter med å få oppmerksomhet og inntekter, mens Cummins fikk et sjusifret beløp i forskudd for boka si.

Fortsetter under bildet av Jeanine Cummins. Foto: forlaget

Jeanine Cummins kalte seg hvit inntil hun begynte å skrive og siden promotere «American Dirt». Nå kaller hun seg «latina», altså person med latinamerikansk opphav, siden hun har puertoricansk bestemor. Foto: Joe Kennedy for forlaget

2) Innholdet holder ikke mål. Cummins framstiller land og mennesker på en stereotyp måte. «Folk bor i en flat kopiversjon av Mexico, et mørkt høl av den typen Trump hisser seg opp over, uten geografisk eller kulturell dybde», skriver David Bowles videre. «Mexicanerne» oppfører seg ikke som mexicanere, kan ikke ting alle mexicanere kan om sin egen kultur, men framstår som kunnskapsløse hvite amerikanere. I tillegg kommer en ovenfra-og-ned, rasistisk holdning til folk, av typen «sjekk! det finnes faktisk hyggelige og kultiverte mexicanere også, tenk det!»

3) Den er dårlig skrevet. Cummins strør om seg med enkle spanske gloser, men karakteren er flate, setningene dårlige, og hun prøver å si noe om en enkel flyktningskjebne uten å løfte den opp på et høyere nivå og diskutere problematikken generelt. Slik konkluderer blant andre Nesrine Malik, som har skrevet en bok om hvordan gamle fordommer ødelegger for alle, i et innlegg i avisa The Guardian.

Les også: Joyce Carol Oates skildrer den mørke vrangsiden av amerikansk småbyliv (D+)

«Hvite og andre ikke-mexicanske amerikanere i USA: der KAN IKKE avgjøre selv om «American Dirt» er autentisk. Dere MÅ stole på mexicanere og andre med mexicansk-amerikansk bakgrunn (Chicanx)» oppsummerer David Bowles.

Han har mange med seg. Så mange at Oprah et par dager etter bokklubbvalget la ut et inlegg på Instagram der hun sier at «det er tydelig at vi må ha en annen type samtale om «American Dirt»». Bokklubben sa også at selv om den ikke trekker sin anbefaling av Jeanine Cunnings roman, så vil de også komme med forslag til bøker skrevet av mexicanske og latinamerikanske forfattere.

 

 

Samtidig ruller diskusjonen videre. For hvem har egentlig lov til å fortelle en historie? Må man ha levd den selv, eller er poenget med skjønnlitteratur nettopp at fantasiens kraft trumfer forfatterens opphav? I forleggerens brev som fulgte boka til anmelderne, sier Jeanine Cummins at mexicanske innvandrere til USA framstilles som en «ansiktsløs brun masse» – det vil hun gjøre noe med.

I etterordet skriver hun at hun skulle ønske at noen «litt brunere enn meg» hadde skrevet boka, men at siden hun selv kunne klare å bygge bro, ville hun gjøre det. Kanskje ikke så elegant uttalt, men bør hun ikke få kred for forsøket? Det er jo veldig tydelig at hun har truffet blink hos ikke-mexicanske lesere, inkludert kjendiser som Stephen King og John Grisham?

I et åpent brev uttaler forlaget Flatiron Books sjef, Bob Miller, at han er «overrasket over sinnet» fra latinamerikanske- og forlagsmiljøer. Han tar selvkritikk på at forlaget ikke burde markedsført dette som en roman som «definerte flyktningers opplevelser» og at de ikke burde kalt Jeanines ektemann en «ulovlig innvandrer» når han faktisk er fra Irland.

 

 

Men, påpeker Miller, forfatteren brukte faktisk fem år på å skrive boka fordi hun ønsket å kaste lys over innvandreres tragiske opplevelser. «Det er synd hun blir møtt med hat i akkurat de gruppene hun ønsket å hylle», skriver forleggeren. Siden noen har sendt voldelige trusler, legger han til, er den planlagte bokturneen avlyst, av hensyn til Jeanine Cummins sikkerhet.

Ifølge The Guardian har ulike bokhandlere valgt ulike strategier rundt «American Dirt». Noen har latt være å ta inn boka. Andre har tatt den inn, men presenterer den omgitt av bøker skrevet av mexicanske og latinamerikanske forfattere. Og noen har bestemt seg for å gi deler av overskuddet fra eventuelle salg til organisasjoner som jobber for flyktningers rettigheter i USA.

Les også: I etterordet takka hun de som sponsa husleia og gratis mat, men beklaget at hun ikke hadde penger til å gi dem en fest. Så opplevde Anna Burns gjennombruddet som endret alt

Om alle følger den strategien, kan det bli en del penger. Filmrettighetene er solgt til Hollywood, og «American Dirt» ligger nå øverst på The New York Times' bestselgerliste. Der kan fort bli liggende en stund.

Utover deling av gode anmeldelser og hyggelige forhåndsintervjuer utført før motstanden kom, har Jeanine Cummins forholdt seg taus om kontroversen. Men i mars skal hun intervjues av Oprah. Det blir en samtale om hvem som får fortelle hvilke historier, røper Oprah, med representanter fra ulike sider.

Sett denne videoen?: Trump truet med å deportere dem som kneler under nasjonalsangen, selv klarer han ikke stå i ro