Bøker

Etter et slag mister Åsta språket

Cecilie Engers nye roman «Ett minutts stillhet» er blitt en skarp, stillferdig fortelling om å miste dagligspråket etter slag, men gjenfinne barndommens og ungdommen språk.

Dagsavisen anmelder

---

ROMAN

Cecilie Enger

«Ett minutts stillhet»

Gyldendal

---

Dette er Cecilie Engers tiende roman etter debuten for snart 20 år siden. Hun har for lengst skaffet seg en solid plass i norsk litteratur med romaner som har en eller flere røtter i egen eller andres historiske virkelighet.

Hun bruker dette stoffet fritt, men med stor omtanke og kreativitet, slik hun gjorde i romanen «Det hvite kartet» fra 2021 om Norges to første kvinnelige skipsredere, Bertha Torgersen og Hanna Brummenæs.

Cecilie Enger

Ingen tvil om at Cecilie Enger har funnet sitt språk og sin stil. I vårens roman, «Ett minutts stillhet», viser den seg i velutviklet utgave. Den er en fortelling som flyter sømløst og byr på klok innsikt ikke bare i språktap, men også i hemmeligholdet og løgnene vi gjemmer for våre nærmeste.

Det er en skarp liten bismak av Ibsen i Cecilie Engers nye roman.

I fortellingens sentrum den 70-årige Åsta Cooper, som rammes av slag en ettermiddag i Warszawa.

Åsta har nettopp fulgt en forelesning om 1900-tallets litteratur ved byens universitet. Hun er gift med den engelske diplomaten Thomas Cooper, som etter mange år ved ambassader rundt i verden, sist i Kairo, nå tjenestegjør i Polens hovedstad.

Til daglig snakker ekteparet engelsk. Men det siste året har den unge norske Ane Knutsen bodd hos ekteparet for at Åsta skal få snakke sitt barndoms språk, norsk, for at hun skal føle seg mindre ensom og deprimert.

Dagligspråket hennes har forsvunnet, og med det muligheten til å delta i samtalene ved bordet

Den 30-årige Ane har vist seg å være et funn som «selskapsdame», oppvakt, blid og nysgjerrig på mennesker. Ekteparet som hadde sluttet å spise middag sammen, har nå lange og livlige middager som ofte strekker seg utover desserten. Anes nærvær sørger for oppblomstring i samlivet.

Det ungdommelige lyset sprer seg i huset. Men etter Åstas slag, endres forholdet i «trekanten».

Åsta klarer ikke lenger å finne de engelske ordene. Dagligspråket hennes har forsvunnet, og med det muligheten til å delta i samtalene ved bordet. Ektemannen Thomas har aldri brydd seg om å lære norsk.

Åstas barndoms og ungdoms språk dukker opp, og med de norske ordene kommer minnene og erindringene. Den unge Åsta trer fram, og med henne også et ubehag over gammelt svik og gamle løgner.

Cecilie Enger

Cecilie Enger byr på fine dialoger med mye undertekst, sterke følelser som ulmer, plutselige utfall og innfall. Cecilie Enger har sans for nyanser og humørsvingninger og antydninger med bismak. Å plassere en ung, livslysten kvinne hos et eldre ektepar bringer fram fargenyansene i et gammelt forhold og løfter fram godt bevarte hemmeligheter.

Også den pågående krigen i Ukraina speiles i teksten. Og som alt annet i romanen blir også den et nærvær som påvirker forholdet mellom romanens karakterer.

«Ett minutts stillhet» veksler fint mellom nåtidsplanet og de hyppige tilbakeblikkene på Åstas oppvekst i foreldrenes lille kolonialbutikk i Asker.

Åsta forstår tidlig at hun kanskje en dag må ta over butikken. Men så dukker halvbroren Nils opp, et barn faren har fått utenfor ekteskapet og har holdt hemmelig i mange år. Åsta og Nils utvikler et godt forhold. Idet faren kunngjør at Nils skal overta forretningen, føler Åsta det som en lettelse. Hun har andre planer for livet sitt, riktignok diffuse og uklare.

Cecilie Enger er flink til å avdekke slike små skamfulle øyeblikk

Litteraturen er en lidenskap hun har utviklet godt hjulpet av en lærer som har «sett» henne. Forholdet til denne læreren utgjør et dramatisk vendepunkt i romanen. En liten fortelling i fortellingen om hvordan sterke følelser kan maktstjele fornuften, og øyeblikkets ubetenksomme ord kan få virkninger på et helt liv.

Når hun noen år senere treffer den unge diplomaten Thomas Cooper, som kommer inn i Tanums bokhandel der Åsta har fått seg jobb, prøver hun å imponere ham ved å fortelle om en roman hun har skrevet, som er til vurdering i et forlag. En tilsynelatende uskyldig liten løgn.

Cecilie Enger er flink til å avdekke slike små skamfulle øyeblikk som kan føles ubehagelig gjenkjennelige, men som også gjør Åsta svært menneskelig.

Forholdet utvikler seg raskt til et bryllup med forventninger om lykkelig normalitet og barn, og kanskje suksess som forfatter. Men ekteparet Cooper fortsetter å være barnløse, og Åsta fortsetter å være romanløs. Selv om hun klarer å gjøre sin svikefulle fortid til en velskapt novelle. Men det blir aldri flere noveller, eller en roman.

Årene flyter av sted rundt i verden inntil det fatale hjerneslaget henter inn Åstas oppvekst og ungdom. Som leser kan man bare ane Åstas voksenliv som diplomatfrue rundt i verden – slik livet innhenter de fleste av oss, slik dagene flyter umerkelig i hverandre. Den gamle, syke Åsta kan erkjenne «Hvis jeg visste konsekvensen av alle ord og handlinger, ville jeg aldri turt å stå opp om morgenen».

«Ett minutts stillhet» viser Cecilie Enger på sitt beste og skarpeste – med evne til å løfte et stoff langt utover øyeblikkets underholdning.