David Diop: – Slavehistorie angår alle

– Selv om Norge kanskje ikke tenker på seg selv som en stor og viktig kolonimakt, har også Norge blitt påvirket av slaveri. Helt uten tvil, på måter dere knapt aner. Slavehistorie er verdenshistorie. Kolonitida sammenfaller med den europeiske opplysningstida. Det var en epoke for store humanistiske fremskritt, som «Erklæringen om menneskets og borgerens rettigheter». Men det var også en tid der kjøp og salg av mennesker var en sentral del av økonomien, sier David Diop til Dagsavisen.

Den fransk-senegalesiske forfatteren ble i fjor tildelt den internasjonale Bookerprisen for romanen «Om natten er alt blod svart», som handler om senegalesiske soldater som kjempet på fransk side i den første verdenskrigen.

Også Norge har blitt påvirket av slaveri, på måter dere knapt aner.

—  David Diop, forfatter

– En stor opplevelse. Før Booker var jeg ikke særlig kjent i den engelsktalende delen av verden. Nå er jeg oversatt til 36 språk så langt, med lesere over hele verden, sier Diop.

Senegal

Nå er forfatteren igjen aktuell i norsk oversettelse, med romanen «Slaveporten». Den er inspirert av livet av den franske botanikeren Michel Adanson (1727-1806). Som ung mann levde Adanson flere år i det vestafrikanske landet Senegal for å studere plantene der. Planen var blant annet å skrive et oppslagsverk med en ny kategorisering av planteriket, bedre enn Carl von Linnés.

– Adanson var botaniker og vitenskapsmann. Han er formet av Descartes’ ideal, om at naturen er noe man skal kategorisere, legge under seg og temme. Men i Senegal møter han Maram, en senegalesisk kvinne. Hun kan utrolig mye mer lokale arter en han. Hun har også en helt annen holdning til omgivelsene rundt seg. Maram ser naturen som noe man kan leve i, leve sammen med, ikke uttømme. Det er åpenbart en ekstremt aktuell problemstilling. Lesere i vår tid vet hva som skjer med naturen, med miljøet, med hele klimaet, når folk som Adanson får ture på. Også historiske romaner, som mine, handler egentlig om samtida. Forfatteren klarer ikke å unnslippe sin egen tid, sier David Diop.

[ Apartheid-regimet var siste skanse mot svart kommunisme à la Sovjetunionen, lærte en annen afrikansk Bookerprisvinner, Damon Galgut, da han var barn (+) ]

Rømt slave

I Diops versjon av Adansons liv, er årene i Senegal skjellsettende for den unge, franske botanikeren. Adanson forelsker seg i den vakre Maram, som kan så mye om planter. Hun er solgt som slave, men klarer å rømme. Det betyr imidlertid ikke at hun er trygg.

Den franske tittelen på «Slaveporten» er «La Porte du voyage sans retour», eller «Døren til reisen uten retur». Denne døren fins på ekte, på øya Gorée nær Dakar i Senegal. Herfra ble slaver fra hele Afrika sendt over Atlanterhavet, til Nord-, Mellom- og Sør-Amerika.

Hvordan går det når han innser hva det faktisk betyr, at mennesker fanges og selges?

—  David Diop, forfatter

– Tross tittelen, er ikke «Slaveporten» en utlegning om slavehandelen. Det som interesserer meg, er hva som skjer når en mann av opplysningstiden, en mann av vitenskapens fornuft, blir stilt ansikt til ansikt med slaveriets realitet. Han vet jo fra før at slaver fins, og at Senegal er et viktig område for denne handelen. Men hvordan går det når han innser hva det faktisk betyr, at mennesker fanges og selges? Eller klarer han egentlig å forstå det? spør Diop.

[ Zeshan Shakar, han med «Tante Ulrikkes vei», har skrevet en ny bok, inspirert av sin egen familiebakgrunn (+) ]

Diktet kjærlighet

Han er forfatter i litteratur ved universitetet i Pau, en fransk by ved Pyreneene sør i Frankrike. Vokste opp i Senegal, med senegalesisk far og fransk mor, men flyttet til Frankrike som student.

– Jeg har jobbet mye med reiseskildringer som sjanger. Ved en tilfeldighet, kom jeg over Michel Adansons etterlatte papirer. Jeg ble utrolig fascinert. Så fascinert at jeg ville dele historien med flere. Så «Slaveporten» er skrevet på bakgrunn av ekte dokumenter. Men jeg har selv diktet opp kjærlighetshistorien mellom Adanson og Maram. Jeg er forfatter, ikke historiker. Jeg prøver ikke å late som at dette er Sannheten med stor S, sier Diop.

[ Russerne har gjennomlevd hundre år med traumer. Det forklarer «pakten» Putin inngikk med folket, forklarer denne forfatteren ]

Dømmer ikke

Det kommer imidlertid an på hvordan man definerer «sannhet». Historiske fakta er én ting. Sannheten om menneskesinnet en annen, forklarer forfatteren.

– Jeg er opptatt av det komplekse i mennesket. Våre gode og dårlige sider. Men uten å dømme. Michel Adanson er en vanlig fyr. Som oss. Han har noen fine kvaliteter, og noen mindre imponerende. For meg er det viktig å se romanfigurene mine med vennlig empati. Hvem er vi til å dømme andre? Dømme folk som levde før, under helt andre forutsetninger? spør Diop.

[ «Mye nytt fra østfronten», skriver Dagsavisens anmelder om denne norske romanen. Men den handler ikke om første verdenskrig... (+) ]

Blodtørstig soldat

Hovedpersonen i boka han vant Bookerpris for, «Om natten er alt blod svart», skildrer livet skyttergravene ved Vestfronten under første verdenskrig. Det er ikke vakkert. To soldater fra Senegal kjemper på fransk side mot tyskerne. Den ene blir alvorlig skadet, og ber bestevennen Alfa om å utføre et barmhjertighetsdrap på ham. Alfa klarer det ikke. Han skammer seg. Som revansj blir han i stedet til det forfatteren selv kaller «et monster» – en blodtørstig, brutal soldat, som tar det på seg å egenhendig drepe flest mulig tyskere.

– Mange lesere forteller at de ble overrasket over at de følte sympati for Alfa, som er så nådeløs og voldelig. Men det var meningen. Alfa står midt mellom det humane og det inhumane. Litteraturen lar oss undersøke mørkets hjerte. Alt som ligger skjult, men som likevel er der, klart til å piple fram under gitte omstendigheter, sier David Diop, forfatteren av «Slaveporten» og «Om natten er alt blod svart».

[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen