Bøker

Mye nytt fra østfronten

I «De uverdige» gir Roy Jacobsen oss et mørkt helte-epos fra Oslo øst, med en guttegjeng vi ikke visste at vi savnet.

Dagsavisen anmelder

---

De uverdige

Roman

Roy Jacobsen

«De uverdige»

Cappelen Damm

---

Roy Jacobsen serverer en ny og ukjent bit norsk okkupasjonshistorie i romanen «De uverdige».

I romanens åpning slår lukta av krig, elendighet og stekt sild rett opp i nesebora. Ingen tvil om hvilken scene dette dreier seg om. Mer presist er vi på østkanten i Oslo i 1942, i en trang leilighet med mor, far og tre barn rundt middagsbordet. Stemningen er spent – særlig mellom faren og sønnen Carl.

Roy Jacobsen skulle egentlig gitt oss den femte romanen om Ingrid fra Barrøy, en etterlengtet historie etter fire strålende fortellinger om livet på Helgelandskysten. Men livet på Nordre Åsen i Oslo oppleves som et svært godt bytte. Fortelleren Roy Jacobsen har pustet liv i noen skjebner som får krigshverdagen og 1940-tallet i Norge til å vise seg med en tydelighet som føles både ubehagelig og smertefull. Kanskje ekstremt ubehagelig som et apropos til dagens situasjon med krigen i Ukraina. Det er lett å glemme den daglige frykten og redselen, som i Roy Jacobsens roman er latent til stede gjennom en beretning som følger karakterene i boka langt inn i fredstiden. Og det er mange skjebner i denne boka, kvinner og menn, gamle og unge, men noen står fram med større tydelighet og tyngde enn andre.

Et forbløffende variert, underholdende, spennende og dramatisk stykke norsk krigshverdag

Få kan som Roy Jacobsen streke opp karakterer som nesten vandrer rett fra setningene og inn i erindringen – og blusser opp i glimt av frekke svar og påstander. Som Carl, Roar og Olav, og noen mer perifere unggutter på terskelen til voksenlivet, travelt opptatt med å gi nytt liv til et sykkelvrak, som i strålende ny lakk kan selges i byens sentrum. Skolen er en bigeskjeft for denne guttegjengen, der det er livsviktig å holde liv i familien med stadig nye og mer kreative løsninger og aktiviteter. Når faren til Carl forsvinner for aldri mer å komme tilbake – han har opplagt vært en viktig mann i motstandskampen, dukker det opp papirer som fører til ny og dristigere virksomhet.

Det er et forbløffende variert, underholdende, spennende og dramatisk stykke norsk krigshverdag Roy Jacobsen tegner opp i denne nye, klassisk formede romanen. Frykten, hemmelighetene og løgnene setter sitt preg på samtaler og samvær. Noen vet mer enn andre, noen aner, noen rømmer til Sverige, og mange tar sjanser som setter eget og andres liv i fare. Hemmelige rom i kjellere og loftsboder kan brukes til en radio eller til å skjule tjuvegods. For eksempel dyre malerier eller porselen fra Meissen. Det knyttes forbindelser med en numismatiker i Oslo sentrum og en fin frue på Frogner som er svak for luksus, særlig perler.

Det begås Innbrudd i tomme villaer som fører til nattlige utflukter med persiske tepper eller dyrt brennevin på sykkelsetet. Dette er bare noen av elementene i denne velkomponerte romanen som tidvis får anstrøk av en krimroman, men som likevel har en tyngde og et alvor som plasserer den i en helt annen kategori.

Den oppegående Carl klarer også å skaffe seg arbeid på et lager hos okkupanten dit det stadig kommer varer fra Tyskland. Der knytter Carl hemmelige forbindelser og påtar seg oppdrag forbundet med stor fare. For noen i denne gjengen går det riktig ille.

Det som gjør mest inntrykk i romanen er likevel samholdet, det sterke kravet om rettferdighet, alltid dele, alltid vise omtanke for familien og søsknene, for kjæresten. Hvis man er så heldig å ha en. Roy Jacobsen streker alltid opp kvinner med stor omtanke og forståelse, også i denne romanen. Uten at de av den grunn blir bare empatiske eller ensporede.

Roy Jacobsen har valgt å videreføre denne fortellingen langt inn i nyere tid. Det gir rom for oppklaringer og avklaringer, og kaster lys over omkostningene krigen hadde på disse menneskene som ikke deltok direkte i kamphandlinger, men likevel fikk vist fram sine kvaliteter og sin styrke i en hard hverdag. Det kan tilføyes at fortellingen byr på overraskende, humoristiske og frekke innslag som viser Roy Jacobsen på sitt beste.