– Det er så utrolig rart å lese en bok og kjenne seg igjen! Å lese seg selv. Være inkludert i «vi»-et. Hos Audre Lorde fant jeg deler av meg selv jeg aldri hadde sett på papiret før, sier Marjam Idriss til Dagsavisen.
Nå kommer to bøker av den amerikanske forfatteren og aktivisten Audre Lorde (1934–92) i en helt ny, norsk oversettelse.
Identitet
«Zami – en ny måte å stave navnet mitt på» er en såkalt «biomytografi», der Audre Lorde blander selvbiografi med myter og historier. Hun forteller om oppveksten sin som datter av fattige karibiske innvandrere til USA i en tid med raseskillelover, og om sin politiske og seksuelle oppvåkning som skeiv, svart kvinne.
[ Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen ]
«Boka regnes som en foregangsbok innen identitetspolitiske spørsmål», skriver Fanfare forlag, som gir ut boka på norsk.
– Vi har fått en idé om at «identitetspolitikk» liksom er så innsnevrende. Audre Lorde viser at det er omvendt. At representasjon og gjenkjennelse er utvidende og inkluderende. Hun er ekstremt sentral innen skeiv feminisme og den antirasistiske bevegelsen, også i dag, slik hun var det på 1970- og 1980-tallet, sier Marjam Idriss.
Representant
Den andre boka som kommer på norsk, heter «Hvem sa det var enkelt», og er et utvalg av Lordes dikt. Marjam Idriss, som selv debuterte som forfatter med «Jannikeevangeliet» i 2017, har skrevet et godt forord. Der forteller hun hvem Audre Lorde var, og hva hun har betydd for verdenslitteraturen.
Og for Idriss selv.
– Jeg tror de aller fleste av oss som har vokst opp som brune, skeive, på sida av majoriteten i Norge, har opplevd rasisme, hat, utenforskap. Man blir dessuten ofte gjort til en representant for en hel gruppe, noe som er ubehagelig og slitsomt, sier hun.
[ Marjam Idriss skal oversette poeten Amanda Gorman, kjent fra Biden/Harris-innsettelsen, til norsk. ]
Aktivist
Samtidig er det viktig med representanter. Noen man kan se opp til, som ligner. Som har vært der selv, og tør å dele. Der kommer Audre Lorde inn.
– Hun tok rollen som representant og aktivist på strak arm, prøvde å dra flere mennesker med i den antirasistiske, skeive, feministiske bevegelsen. Kalte seg «svart, lesbe, mor, kriger, poet», sier Idriss.
Ensom
«Jeg husker hvordan det føltes å være ung og svart og skeiv og ensom», skriver Audre Lorde i «Zami…», enkelt og likefram. «Mye var fint, for jeg følte at jeg eide sannheten og lyset og nøkkelen, men mye var også et sant helvete. Det fantes ingen mødre, ingen søstre, ingen heltinner. Vi måtte finne ut av det alene. […] Vi som var unge og svarte og flotte og skeive, led oss gjennom våre første kjærlighetssorger uten klassekamerater eller kolleger å betro oss til i lunsjen».
– Jeg ble en gang spurt av en hvit, voksen mann om hvorfor unge i dag «er så opptatt av å lese om oss selv». Synes dere ikke det er spennende å lese om andre også, spurte han, for det syntes nemlig han. Men, tenkte jeg, jeg har jo aldri lest om meg selv, ikke før jeg ble voksen! Da jeg var barn, var den eneste med lik hudfarge som meg, «hottentotten» i Thorbjørn Egners «Visen om vesle Hoa». Nå er det ikke sånn lenger – tenk så deilig! sier Marjam Idriss.
Skeiv og svart
Audre Lorde skriver om å oppleve rasisme og homofobi i alle bøkene sine. Om hvor vanskelig det er å manøvrere i samfunnet der den man er, regnes som annenrangs, underlegen, «feil».
«Jeg var skeiv og svart. Det siste var ugjenkallelig: rustning, kappe og murvegg. Når jeg var så frekk å nevne den kjensgjerningen i samtaler med andre lesber som ikke var svarte, fikk jeg ofte følelsen av at jeg på en eller annen måte hadde brutt lesbianismens hemmelige bånd, et bånd jeg alltid visste ikke var nok for meg», skriver hun i «Zami…».
«Tjukk og nydelig»
Audre Lorde forteller om hvordan både streite og skeive, hvite og svarte, reagerte da hun ble sammen med en hvit kvinne. Hun, som kjenner seg «full av meg selv, vel vitende om at jeg var tjukk og svart og nydelig».
– Audre Lorde skriver ikke metaforisk og innpakka. Det er veldig rett fram, lett å forstå. Hun skriver nydelig om kjærlighet, særlig i poesien. Veldig emosjonelt og erotisk. Det er beundringsverdig særlig når man er aktivist, veldig synlig, at hun likevel klarer å beholde og dele de såreste delene av seg selv. Den sårheten gjør henne universelt relevant. Tanken om at det emosjonelle er det grunnleggende i mennesket. For antirasister, feminister, alle, sier Marjam Idriss.
Audre Lorde selv oppsummerer, i et utdrag av diktet «Vårjevndøgn»:
«fordi svart er vakkert men per i dag
umoderne
[må vi] være veldig sterke
og elske hverandre
for å overleve»
[ Flere litteraturnyheter, forfatterintervjuer og bokanmeldelser i Dagsavisens bokseksjon ]
