Se Grønlands blomsterdal: Her er det flest selvmord i verden

Denne artikkelen ble publisert 24.04.2021, og er hentet frem etter Niviaq Korneliussen vant Nordisk råds litteraturpris.

Hennes nye og Nordisk Råd-nominerte roman «Blomsterdalen» kommer nå på norsk. Den har tittel fra stedet med kanskje høyest selvmordsrate i verden, og handler om samfunnsproblemet med selvmord blant unge på Grønland.

– Jeg skrev denne romanen også fordi jeg selv har mistet folk til selvmord. Ikke i min familie, heldigvis, men folk jeg gikk på skolen med. Barn jeg vokste opp med. På Grønland mister vi barn til selvmord fordi systemet svikter. Det er et kjempeproblem, sier Niviaq Korneliussen.

Nå er hun også bekreftet til vårens Norsk Litteraturfestival på Lillehammer, der hun skal snakke om skeiv litteratur fra Nordens utkanter.

Niviaq Korneliussen ble en sensasjon i Danmark og på Grønland da hun debuterte i 2014 med «HOMO Sapienne», en aktivistisk og engasjert kollektivroman om LHBTQ-folk på Grønland. Også den ble nominert til Nordisk Råd.

Jeg fikk følelsen av at de hørte på meg fordi jeg var eksotisk

—  Niviaq Korneliussen

– Danske medier fokuserte på at jeg var en ung sint grønlandsk stemme som kritiserte mine egne, og sammenlignet meg med Yahya Hassan. Jeg fikk følelsen av at de hørte på meg bare fordi jeg var grønlender og virket eksotisk, en uvanlig stemme fra et sted de ikke kjenner helt til. Jeg skulle liksom representere hele Grønland. Det var vanskelig å føle seg anerkjent som forfatter, forteller hun om gjennombruddet.

– Men det var jo også en god start og åpnet mange muligheter. Jeg måtte bare lære å håndtere det. I dag, hvis en journalist vil snakke med meg om valget på Grønland eller noe som ikke handler om boken min og arbeidet mitt, da sier jeg nei.

I likhet med den navnløse hovedpersonen i «Blomsterdalen» dro også Niviaq Korneliussen fra Grønland til Danmark for å studere i Århus. Og i likhet med hovedpersonen vendte hun hjem etter kort tid. Niviaq Korneliussen holdt ikke ut mer enn et år i Danmark, har hun fortalt.

– Det var deilig å bo et annet sted. Men så kom «HOMO Sapienne» ut på høstparten da jeg var i Århus. Jeg hadde trodd den skulle bli utgitt, satt i hylla på biblioteket, og det var det. Jeg hadde aldri trodd at boken skulle bli en suksess. All oppmerksomheten gjorde at jeg måtte velge mellom jobb og studier. I Danmark hadde jeg flere muligheter for foredrag og litteraturfestivaler og sånne jobber. Men jeg hadde hjemlengsel, sier Niviaq Korneliussen, som flyttet tilbake til Grønland i 2015.

– Det er her jeg hører til. Jeg klarte ikke å venne meg til Danmark. Naturen og stillheten her kan man ikke få i Danmark.

«HOMO Sapienne» var et kampskrift for skeives rettigheter i et konservativt grønlandsk samfunn. Men det som vakte mest debatt var bokas ramsalte kritikk av grønlandsk mentalitet og identitet, og omverdenens forestillinger om Grønland, bl.a. i et dikt som ironisk ramser opp «Hva det virkelig er å være grønlender»:

«Man er grønlender når man er alkoholiker.

Man er grønlender når man banker opp partneren sin.

Man er grønlender når man mishandler barn.» osv. Satiren over forestillingen om grønlendere er tydelig også i «Blomsterdalen».

– Nå er jeg blitt godtatt på Grønland. Men jeg fikk mye kjeft for kritisere mine egne etter den første boken min. Man har ikke noen tradisjon for kritikk på Grønland. Jeg ble truet med at jeg ikke måtte si sånt om Grønland. Jeg sto på mitt, dette er jo realitetene jeg snakker om. Det var vanskelig for meg å føle at jeg var en syndebukk, at jeg var en «bad guy» i mitt eget samfunn. Men jeg må være ærlig, iallfall i mitt forfatterskap.

– Med «Blomsterdalen» hadde jeg trodd folk ville bli sure og si «selvmord, det skal du ikke snakke om», men jeg har ikke fått særlig negative reaksjoner. Det er bra. Folk innser at dette problemet finnes og at det er nødvendig å snakke om det.

Ett av fem dødsfall var selvmord

Blomsterdalen er navnet på en kirkegård ved småbyen Tasiilaq på Grønlands østkyst. På grønlandsk er romanens tittel stedsnavnet Naasuliadarpi, som betyr «stedet man går og plukker blomster». Om vinteren er det nedsnødde plastblomster som gror her, i krattskogen av hvite kors på kirkegården. I romanen følger hovedpersonen sin kjæreste hjem til Tasilaaq, der et ungt medlem av kjærestens familie har tatt sitt eget liv.

Hvert femte dødsfall i Tasiilaq-området er selvmord, viste tall fra grønlandsk politi, i en tv-dokumentar som vakte stor oppmerksomhet i Danmark og på Grønland i 2019. Den dokumenterte omfattende seksuelle overgrep mot mindreårige i Tasilaaq, og en kommune som ikke er i stand til å gi nok psykologhjelp til barn og unge.

Ni av ti innbyggere på Grønland er inuitter. Blant inuitter er selvmordsraten så høy som 100 på 100.000 personår. Ett per 1000 innbyggere årlig. Det er åtte ganger så høyt som normalen i Norge. Grønland omtales ofte som det landet i verden med høyest selvmordsrate. Og Tasilaaq har høyest selvmordsrate på Grønland.

Vel er det kaldt og mørkt og øde på Grønland, men: «Selvmordene kom først etter kolonitiden», tenker hovedpersonen i «Blomsterdalen».

– Før kolonitiden var selvmord noe helt annet. I alle samfunn er det selvmord. Det er ikke til å unngå. Men før kolonitiden på Grønland handlet selvmord om overlevelse, ikke om psykiske problemer. Hadde man ikke lenger noen funksjon i samfunnet, var det en uskreven regel at man skulle forlate samfunnet og bli en «fjellganger», som hadde overnaturlige krefter. Det skriver jeg om i boken.

– Men etter kolonialiseringen og den raske industrialiseringen på 1960- og 70-tallet steg selvmordstallene brått, i takt med at alkoholmisbruk, vold og seksuelle overgrep skjøt i været. Siden har disse tallene vært stabilt høye. Da snakker vi etter hvert om en lang periode hvor det grønlandske samfunnet ikke har klart å håndtere dette problemet. Jeg syns heller ikke man har prøvd nok.

– Man har en forestilling om at de som begår selvmord, det er deres eget valg. Det er ikke noe vi kan gjøre noe med. Jo, det kan vi vel! Hvis de som begår selvmord roper om hjelp, og man tydelig ser faresignalene. Men systemet reagerer ikke. Jeg kjenner unge mennesker som har gjort to og tre selvmordsforsøk og ikke har fått hjelp.

– Skal man løse problemet med de høye selvmordstallene krever det mye av det grønlandske samfunnet. Vi er klar til å gjøre noe med det, men man vet ikke hvor man skal starte, for det er et komplisert, tabubelagt emne, og det er så vondt å snakke om.

[ Hyller utelivets slitere i fotoprosjekt ]

– Det som interesserer meg som forfatter er når det er noe jeg ikke helt forstår, og som jeg vil finne ut av. Å skrive er jo også å få mer kunnskap og forståelse for et problem. Så jeg skrev «Blomsterdalen» like mye for min egen del. Men nå er det blitt sånn at hvis jeg tar ordet, hører alle etter. Og da er jeg forpliktet til å bruke min stemme på vegne av de svake. Jeg er veldig privat, jeg hater å skulle gjøre intervjuer, jeg hater å være den som skal representere Grønland, eller være et forbilde for noen. Men jeg føler en forpliktelse, og jeg har en stor rettferdighetssans. Jeg har behov for å gi en stemme til dem som ikke blir hørt.

Den vanskelige andreboka

Det tok seks år fra sensasjonsdebuten «HOMO Sapienne» (som kom på norsk i 2019) til «Blomsterdalen», som kom ut parallelt på dansk og grønlandsk høsten 2020. Hvorfor tok det så lang tid?

– Dette var den vanskelige andreboka, sier Korneliussen.

– Det er hardt å være selvstendig kunstner på Grønland. Jeg hadde det travelt med å få alt til å gå rundt økonomisk. Jeg sa ja til masse oppdrag, og hadde aldri tid og rom til å fordype meg i noe. Min første bok fikk stor suksess, den skrev jeg på tre uker. Og nå skjønte jeg ikke hvorfor ikke jeg bare kunne skrive bok nummer to også på tre uker.

[ Hedrer Anne Grete Preus i "Skeivt Kulturår" ]

– Først hørte jeg på leserne og tenkte: OK, hvordan kan man få suksess i Danmark? Man kan snakke om forholdet mellom Grønland og Danmark. Så begynte jeg på en historie om det – som er blitt en liten del av «Blomsterdalen». Men hver gang jeg skulle skrive, føltes det som det ikke sa meg noe. Jeg var ikke interessert i temaet selv. Jeg opptrådte. Det var bare noe jeg gjorde for å fremme min egen karriere.

– Samtidig reiste jeg mye rundt på Grønland og underviste for ungdommer. Jeg kom tett på deres liv og virkelighet, og det gjorde at jeg ble opptatt av selvmord som problem blant unge på Grønland. Ikke fordi jeg ville skrive om det, men fordi jeg så de unge rope om hjelp, uten å få det. Systemet svikter dem.

– Så jeg ble likeglad med hele boken jeg hadde prøvd å skrive. Men redaktøren min sa: Kan du ikke ta opp selvmord isteden? Jeg måtte tenke gjennom det etiske og moralske ved å skrive om selvmord. Men etter jeg hadde bestemt meg, kom boken fort. Da bare skrev jeg den ferdig. Jeg trengte noe som føltes viktig å fortelle om.

Typisk Nuuk: Storm og snø

Dagsavisen snakker med Korneliussen via Zoom der hun sitter hjemme i Grønlands hovedstad Nuuk. Hun vil ikke bo noe annet sted enn på Grønland, men akkurat nå er hun lei av vinter, forteller hun.

– Nå er jeg hjemme igjen i Nuuk. Jeg har vært i sør-Grønland for å undervise elever i å skrive. Der var det vårstemning, ingen snø, solen skinte. Her er det typisk Nuuk-vær, storm og snø overalt, forteller Niviaq Korneliussen og smiler.

– Jeg syns alltid det er deilig når den første snøen kommer. Det er viktig for meg at det er snø til jul. Men når det blir vår og det snør helt inn i juli – da blir jeg lei.

Her er det snø, stjerner og nordlys. I Danmark er det svart hele tiden

—  Niviaq Korneliussen

– Men Grønland er noe helt annet. Jeg bodde i Danmark i et år, og da jeg var barn pleide vi dra til Danmark om somrene, så jeg hadde en forestilling om at det alltid var fint vær i Danmark. Men det var den mest forferdelige vinteren jeg noen gang har opplevd. Det regnet og var mørkt. Folk spør meg alltid hvordan jeg fikser mørket på Grønland. Men det er ikke det samme. Her er det snø, stjerner, måne og nordlys. Det gjør at det tross alt virker lysere enn Danmark, der er det bare svart hele tiden

Trump ville kjøpe – blir det budkamp?

Grønland fikk selvstyre fra Danmark i 1979 og utvidet selvstyre fra 2009 etter folkeavstemning.

I årene siden har klimaforandringer og landets unike naturressurser gjort at den iskalde danske kolonien er blitt storpolitisk hett område. Tidligere denne måneden var det valg på Grønland, som førte til regjeringsskifte. Det seirende partiet har blant annet sagt nei til et omstridt gruveutbyggingsprosjekt, som er en del av internasjonale storkapitalens økende investeringsiver på Grønland. Det skapte bølger internasjonalt i 2019 da USAs daværende president Donald Trump tok til orde for at USA skulle kjøpe Grønland.

– Hva tenkte du da Donald Trump foreslo at USA bare skulle kjøpe hele Grønland?

– Det var jo latterlig, det var ingen på Grønland som tok det alvorlig. Bare Trump kan si noe sånt. Det var den umiddelbare reaksjonen.

– Men jo mer tiden gikk, jo mer ble man oppmerksom på at dette er en stormaktskamp. Alle er interessert i Grønland. Alle er interessert i kjøpe oss. Det er jo ikke engang for spøk. Hadde Russland og Kina hatt mulighet, ville de meldt seg på i budkampen. Vi har jo alltid tenkt at vi er så usett her, så isolert fra resten av verden. Men det har endret seg fullstendig. Nå håper vi bare at det ikke er noen grønlendere som virkelig vil selge landet vårt.

– Men det hadde også en positiv effekt at Trump ville kjøpe oss. Det gjorde at danske medier plutselig skrev masse om Grønland, om mangfold og likeverd og hvor viktig det var å bevare unionen. Så det var godt å få den positive tilbakemeldingen fra Danmark, hvor man ellers bare hører om de dårlige sidene ved Grønland.

Det kan bli seier til Grønland for første gang

«Blomsterdalen» har fått unisont god mottakelse i Danmark, og blitt nominert til flere av landets sentrale litterære priser. Nominasjonsjuryen for Nordisk råds litteraturpris kaller romanen «fantastisk velskrevet», «modig og skånselsløs» «både humoristisk, satirisk og gravalvorlig».

Også i Norge har romanen allerede vakt oppsikt. «Årets nordiske gjennombrudd» skrev Morgenbladets kulturredaktør Ane Farsethås, som også sitter i nominasjonsjuryen for Nordisk råds litteraturpris. Farsethås mente at romanen «går rett til kjernen av vestlige debatter om identitet og marginalisering».

– Tror du at du vinner Nordisk råds litteraturpris i år?

– Nei, sier Niviaq Korneliussen med et smil.

– Jeg føler ikke jeg står på samme nivå som de andre nominerte. Jeg syns jeg har langt igjen ennå. Jeg har mye å lære. Utover videregående har jeg ingen utdannelse, jeg har ikke gått på noen forfatterskole, det er først nå jeg har begynt å lese skjønnlitteratur på ordentlig. Det hadde vært fett om jeg på et tidspunkt i karrieren kunne vinne Nordisk råds litteraturpris som den første fra Grønland. Men jeg tror ikke det skjer akkurat i år.

Men med all oppmerksomheten og de strålende kritikkene til Niviaq Korneliussen har Grønland en reell sjanse til å vinne Nordisk råds litteraturpris for første gang. De minste språkområdene pleier være med i nominasjonsrunden – Grønland, Færøyene, Åland, Sapmi – men de vinner aldri. Færøyene fikk prisen i 1986 og Nils Aslak Valkeapää noterte en historisk seier for det samiske språkområdet i 1991. Etter det, ingenting. «Blomsterdalen» er skrevet på dansk, og utgitt på dansk forlag, Korneliussen har selv oversatt den, eller skrevet den om igjen, på grønlandsk.

Niviaq Korneliussen hadde hatt mye større sjanse til å vinne om hun var blitt nominert fra Danmark.

– Ja, tanken har slått meg, sier Niviaq Korneliussen og smiler lurt.

– Men jeg vil heller representere de små landene. Om jeg var blitt nominert fra Danmark ville jeg selvsagt takket ja til det. Da «Homo Sapienne» kom ut skrev mange danske medier at jeg var en dansk forfatter. Da måtte jeg si til dem at nei, det er jeg ikke. Jeg er dansk statsborger, men jeg er ikke dansk.

[ Nordisk Råd-nominert: Skal skrive om Scandinavian Star i 12 år til ]

Grønland

Selvstyrt del av Danmark

Jordens største øy. Arealet er 5.7 ganger så stort som fastlands-Norge

81 prosent av arealet er dekket av is hele året.

Drøyt 56.000 innbyggere. Hovedstaden Nuuk har ca en fjerdedel av landets befolkning

Kilde: SNL.no