– Det er som om vi skal på slektstreff

– Vi er nok et av få band her til lands som spiller ørkenrock, sier Benjamin Berdous, frontfiguren i det bergenske bandet Slomosa, som blir å se på Desertfest i Oslo denne helga.

Desertfest er en ren sjangerfestival innen stoner- og ørkenrock, eller desert rock, som er det engelske sjangernavnet. Festivalen arrangeres i storbyer som New York, Berlin, London og Antwerpen, blant annet. Og nå kommer festivalen til Skandinavia, hvor Oslo blir husvert for helga.

Tanken med Slomosa, som høstet svært gode kritikker for debutalbumet sitt, og har turnert i Europa ved flere anledninger, var å spille ørkenrock inspirert av Queens of the Stone Age og Kyuss.

– Vi har beveget oss litt derfra på låtskriving, men vi bruker likevel en del av det samme verktøyet, som fuzzpedalen og det å stemme ned strengene, sier vokalist, gitarist og låtskriver Benjamin Berdous til Dagsavisen.

Kun basstrengene ryker

– Så det ryker aldri noen strenger når dere spiller?

– Å jo da, bass-strengene ryker, skyter bassist Marie Moe inn, også godt kjent som tidligere bassist i bergensbandet Razika.

– Ingen spiller så hardt som Marie. Jeg ville ikke hatt bank av henne. Hun er ei slegge, sier vokalisten, og nikker bort på bassisten ved siden av seg.

Ørkenrocken er en undersjanger av stoner rocken som oppsto på tidlig nittitall, i California.

– Det er litt pop-ete, og grenser ofte til grunge. Vi har en del av den ørkenrocklyden, så derfor passer vi perfekt inn på Desertfest. Men programmet har en del stoner rock og doom-band. Det er jo et ganske heavy doom-band som har elementer med svartmetall i seg på plakaten også, som Bismarck.

For Berdous var Slomosa hans aller første musikkprosjekt.

– Jeg har alltid spilt i band, men jeg har aldri gjort noe seriøst tidligere.

Overveldende mottakelse

Berdous jobbet i bar, og skulle bli gravejournalist. Så kom covid. Slomosa slapp debutplata midt i nedstengingen, og mottakelsen var helt overveldende. Interessen for bandet har fortsatt siden. De ble listet på de store internasjonale rockelistene på Spotify, som gjorde at de fikk svært mange lyttere – også internasjonalt.

– Alle rundt oss lurte på hva i all verden det var som skjedde. Det gikk jo noen år før vi fikk dra ut å spille, men når det først skjedde … Det var helt absurd. Første konserten utenlands var i Antwerpen i Belgia. Vi hadde skikkelig lave forventninger, vi skulle spille på en søndag. Men det tok helt av, forteller Moe.

– Alle ble slått i bakken i Antwerpen – vi også, sier Berdous.

Og siden ble Slomosa nærmest et «fast husband» på den vandrende festivalen, som for første gang avholdes i Norge.

– Hva har det å si for både dere og sjangeren at festivalen slår seg opp i Norge?

– Det er som om vi skal på slektstreff! Det fellesskapet er helt uvurderlig. Jeg føler at det er veldig mange rockeband som er up and coming nå, sier Moe, og legger til at Slomosa har spilt med flere av bandene på plakaten tidligere.

– Rocken er på en god sti nå, så det at Desertfest kommer hit, er viktig for rocken generelt i Norge. Folk «desert packer» til Oslo nå fra Tyskland og andre land. Det er gøy, sier Berdous.

Les også: Svartmetallgruppa Mayhem fyller 40

– Mange kjedelige stoner-band

– For å være litt frekk her: Det er en ganske safe sjanger dere opererer i. Den seige sjangeren virker å aldri ha gått av moten siden nittitallet, og ikke har den utfordret så veldig musikalsk heller. Hvordan skiller Slomosa seg ut?

– Jeg synes ikke vi har gjort noe oppsiktsvekkende, verken på instrumenter eller oppsett. Vi skiller oss ut ved å bruke mindre amper, sier Berdous.

– Jeg føler bare at vi ikke følger noen regelbok. Vi er ikke opptatt av bare en sjanger. Det er mange kjedelige stoner-band, det kan jeg innrømme. Vi er ikke redde for å prøve noe annet, sier Moe.

– Vi har strammere arrangementer. Ingen lange instrumentalpartier, ingen jam-partier. Mye innen sjangeren høres jo ut som at du faktisk må være kjempehøy for å kunne like. Vi er nok litt mer utålmodige. Og så er vi ganske pop-ete og catchy, sier Berdous.

En ny bergensbølge?

Første konserten til Slomosa på Victoria i Bergen var utsolgt en god stund i forveien. «Tundrarocken» var født.

– Hva er det med Bergen, egentlig? Hvor mye identifiserer dere dere med resten av Bergen-scenen?

– Jeg vil si veldig! Man treffer på hverandre oftere enn i andre byer, fordi det er en veldig kompakt. Ingen musikere skuler på hverandre i Bergen. Det er alt fra jazz til hip hop til rock og elektronisk og pop. Alt går i samme gryta, sier Moe.

– Vi hjelper hverandre i bergensmiljøet. Og nå vokser det fram ganske mange heavye rockeband også i området rundt Bergen, sier Berdous.

Moe og gitaristen er fra Evanger, og er vokst opp med å spille i band som minner om Slomosa.

Det var ingen band i Bergen som spilte denne typen musikk da Berdous var ung. Det var John Olav Nilsen og gjengen og Fjorden Baby. Og ellers var det hip hop. Berdous myste mot USA, og hørte på Mastodon, Baronesse, Kylesa, og Sleep.

– Det er mange unge rockeband i Bergen nå som jeg har troa på. Som kommer ut av grungen og annet som vokste fram på nittitallet. Jeg gleder meg til de neste årene, sier Berdous.

Les også: Beatles-film kommer ut av sin egen mørke skygge

Norge «kjemperepresentert»

Ole Christian Helstad har jobbet en god stund for å få Desertfest til Oslo, og er den som har booket artistene. Ideen kom i mars i fjor. Helstad har ti års kjennskap og vennskap til festivalen, og nå var tida inne for at Skandinavia tok imot festivalen, og for Helstads del var det naturlig å sørge for at det ble Oslo som ble vertskap.

– Og sånn skal det være fremover. Dette er ikke siste gang. Oslo skal være fast på ruta, sier Helstad, som titulerer seg som festivalansvarlig.

– Desert rocken går aldri av moten, virker det som?

– Det har vært en stayer siden slutten av åttitallet, hvor det kommer flere og flere subsjangere. Og det har en trofast fanskare som liker tung og seig rock, sier Helstad.

– Hva tenker du om utviklingen siden nittitallet?

– Det eksperimenteres mye mer nå. Stoner rocken hadde litt strikte rammer. De rammene har forsvunnet de siste fem årene, sier Helstad, og nevner norske Agabass som eksempel.

Agabass blir å finne på scenen i helga, med saksofon, blant annet.

– Det er like mye jazz som det er death metal, sier Helstad, og fortsetter:

– Slike krysninger er det mye mer av enn før.

Han legger til at Norge er «kjemperepresentert» under festivalen.

– Ene og alene fordi det er den beste landsscenen. Det popper opp nye band hele tida, avslutter Helstad, og føyer til at Slomosas internasjonale appell er av stor betydning.

Festivalen går over to dager på Revolver, Rockefeller og John Dee. I tillegg er det panelsamtaler og skatekonkurranser på dagtid.

Les også: – Black metal-miljøet på nittitallet gikk gjennom det vi gjennomgår nå

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen