Kultur
Smør på flesk og frodige forviklinger
På Centralteatret har Oscar Wildes klassiske komedie «Hvem er Ernest?» blitt til et tenkt og teoretisk eksperiment. Det tjener verken komedien eller teorien.
Vennene Jack (Mari H. Einbu) og Algernon (Selome Emnetu) roter seg inn i forviklinger på grunn av sine oppdiktede alter egos, i Oslo Nye Teaters «Hvem er Ernest?» på Centralteatret.
Lars Opstad
Etter at Runar Hodne tiltrådte som teatersjef ved Oslo Nye Teater ved årsskiftet har ulike former for kjønnsproblematikk stått på agendaen i flere forestillinger. 2023-sesongen åpnet med «Vaginamonologene/The Supreme Gentleman», og før sommeren hadde en feministisk versjon av Ibsens «En folkefiende» premiere på hovedscenen. Forestillingen spilles fremdeles. Denne høsten kan vi oppleve enda en kjønnsorientert oppsetning på en Oslo Nye-scene når Oscar Wildes klassiske komedie «Hvem er Ernest?» spilles på Centralteatret. Men er det egentlig nødvendig å skusle bort en velskrevet komedie på et symbolsk og nærmest teoretisk prosjekt som det teatersjef og regissør Runar Hodne har gjort denne gangen?
Oscar Wildes komedie fra 1895 ble hans store kunstneriske suksess, men banet også veien for hans private fall. Som den eneste mann i Storbritannia ble han senere samme år dømt for å ha begått homoseksuelle handlinger. Bare tre år senere døde han. «The Importance of Being Earnest»/ «Hvem er Ernest?» har imidlertid fått et både langt og godt liv på mange scener, selv om både tittel og avsluttende replikk kun får sin tiltenkte mening i engelskspråklige oppsetninger.
Stykket kretser jo nettopp om det å være «earnest», som på engelsk både er et mannsnavn og betyr «oppriktig». Wildes tekst er en morsom forviklingskomedie, men også en svært intelligent en, full av ordspill, spark mot victoriatidens moralske idealer og overklassens underlige verdier. Komedien stiller også spørsmål ved nettopp oppriktighet: For hva er det egentlig? Hvorfor kan ærlighet være så vanskelig? Er det kanskje lettest å være oppriktig når man lyver og forstiller seg?