Susanna setter kronen på verket

---

6

MUSIKK

Susanna

«Baudelaire & Orchestra»

SusannaSonata

---

Susanna Wallumrød, eller i denne sammenhengen bare Susanna, befester med «Baudelaire & Orchestra» posisjonen som en av våre fremste komponister, vokalister og lydmalende poeter i spennet mellom populærmusikken, rocken, popen og samtidsmusikken. Nå oppsøker hun Baudelaires poesi for tredje gang, og fullfører med det en syklus som er blitt til gjennom tre ulike stadier og fasetter. Albumet «Baudelaire & Orchestra» understreker den gjentatte fordypningens kraft. Hvordan stadig nye funn, følelser og erkjennelser kan hentes ut av den samme kilden. Blant annet forråtnelse og ødeleggelse, som plasserer utgivelsen midt i vår egen tid.

Det begynte med albumet «Baudelaire & Piano» (2020), hvor hun alene med pianoet brakte en «klarhet i Baudelaires lumre og dunkle bearbeidelser av sine egne redsler, seksuelle labyrinter og mørke opplevelser i storbyen slik han opplevde Paris’ bakgater på midten av 1800-tallet», som det het i Dagsavisens anmeldelse. Utgangspunktet var komposisjoner bygget over dikt hentet fra samlingen «Les Fleurs du Mal» («Ondskapens blomster») fra 1857.

To år senere plukket hun enda flere ondskapens blomster til albumet «Elevation» og den supplerende EP-en «Elevation Extended». Mens det første albumet ga krystallklare tolkninger av Baudelaires nådeløst utleverende forsøk på å forstå livet, bygde Susanna her videre på lydbildet gjennom andre dikt og en atmosfære definert ut fra samarbeid med blant andre støykomponisten Stina Stjern. Stjerns fine bruk av analoge kassettbåndopptak skapte et mystisk og lokkende sus som speilet det ubegripelige og omtåkede, men samtidig sylskarpt observerende i Baudelaires poesi.

[ Susanna hyller både musikkassettens og uroens poesi på Charles Baudelaire-utgivelsen «Elevation» (+) ]

Som tittelen forteller er «Baudelaire & Orchestra» en ytterligere utvidelse av universet. 50 musikere fra Kringkastingsorkestret (KORK) med Christian Eggen som dirigent, samt Stina Stjern og improvisasjons- og jazzvokalisten Anita Kaasbøll er med på innspillingen. Musikken er arrangert av Jarle G. Storløkken og Nordheimpris-vinner Jan Martin Smørdal, mens Susanna selv har produsert sammen med Helge «Deathprod» Sten. Resultatet er mektig, men ikke i betydningen overdådig eller overlesset.

Snarere enn å bygge volum eller dyrke pasjon, lokker Susanna orkestret inn bak mulighetene som ligger i arrangementene og materialets iboende skjørhet, hvor de lokkende melodiene, de skurrende detaljene og de ørsmå kontrastene, som makk i en nydelig kakeglasur, trer fram. Det er så lekende enkelt i all sin kompleksitet, og mer tilgjengelig enn svært mye av det foregående Baudelaire-materialet. Det kan være død og undergang, men også trillende pianopartier, et fjernt tog eller morgengry i lys av fuglesang. Hør bare på de Björk-aktige arrangementene på «The Ghost», det plystrende spagettiwestern-partiet i «Longing For Nothingness», eller den jagende, nesten soulstemte «The Vampire».

[ Susanne Sundfør sprenger alle rammer med nytt mesterverk (+) ]

Baudelaire var en fransk forfatter, oversetter, poet og «en åndelig rusrebell som med sitt komplekse og jagede sinn ble offer for et liv det ikke er mulig å overleve». Han døde bare 46 år gammel, men få andre franske forfattere er i dag omhyllet av flere myter og oppfatninger. Hans etiske og moralske standpunkt og påstander kan være like vanskelige å svelge i dag som den gang. Susanna tolker Baudelaire på engelsk i britiske Anthony Mortimers gjendiktninger, og dette tredje verket er både et naturlig og langt steg videre, en sammenføyning av de to øvrige og ikke minst er det mer et selvstendig verk enn et «volum 3».

Tematisk utgjør de en trilogi, eller en syklus, men «Baudelaire & Orchestra»s frittstående posisjon understrekes også ved at Susanna fraviker de tegnede kunstomslagene som fulgte med de to første albumene, og heller bruker foto fra innspillingen på coveret.

Som på «Elevation» får Stina Stjern en framtredende rolle, blant annet med tre egne, korte komposisjoner. «Sarcophagi» åpner platen som et åndspust fra fortiden, et flettverk av luftige, tunge og mørke gufs med ordbrokker på fransk som setter stemningen. De to øvrige komposisjonene, «Heavy Sleep» og «Rewind», er på samme vis med på å understreke ulike stemninger.

Videre består «Baudelaire & Orchestra» av tre låter fra «Elevation» og hele fem fra «Baudelaire & Piano». Det føles som om Susanna fordyper seg i de stemningene hos Baudelaire som går nærmest ondskapen, og dermed også den ambivalente skjønnheten. Som i nevnte «The Ghost», hvor KORKs underliggende uro og vokalbuktningen understreker det truende og onde i det vakre:

«With bestial angelic eyes

I shall return and make no noise,

And slip into your quiet room

And glide towards you in the gloom»

Dette er tematikk vi kan kjenne igjen i andre av Susanna Wallumrøds mest sentrale prosjekter, som det Hieronymus Bosch-inspirerte albumet «Garden Of Earthly Delights» (som Susanna & the Brotherhood of Our Lady), men ikke uten å glemme sårheten, ømheten og desperasjon fra Gunvor Hofmo-albumet «Jeg vil hjem til menneskene» fra 2007.

Baudelaire er imidlertid en annen ondskap. Selvpåført gjennom iakttakelse av det menneskelige. Det djevelske hos Baudelaire, enten det ligger er i en flaske, i en rose eller i driftenes avgrunner, står ikke noe tilbake for den bokstavelige ondskapen – og døden – slik den er blitt framstilt i poesien gjennom uminnelige tider. Hos Baudelaire er mytologiens ferjeleier vevd sammen med de høyst verdslige fysiske og åndelige overgangsritene og forfallet.

[ Nytt sterkt album fra Øya-aktuelle Blur (+) ]

Baudelaire viste «skjønnheten i det heslige», slik oversetter Tore Stubberud formulerte det. Han poengterer i sitt forord til Baudelaires «Prosadikt» («Petits Poèmes en Prose») at nettopp fordi «Les Fleurs du Mal» var «uten moralisme, ble den ekstra provoserende: Å trekke det litterære språket ned i gatevrimmelen, grusomheten og bordellene var å flytte grensene for hva som var poesi».

Dette var på 1850-tallet, og storavisen Le Figaro hadde før utgivelsen av «Prosadikt» gått i bresjen for en svertekampanje som hadde som mål å stanse «Les Fleurs du Mal», denne «dyriske» diktsamlingen, med det resultat at boken ble beslaglagt, flere av diktene forbudt og forlaget måtte betale høye bøter.

Susannas «Baudelaire & Piano» fanger denne uroen, samtidig som både vokalen, arrangementene og foredlingen av komposisjonene hennes over de nøye utvalgte diktene, gjør at man lett kan se albumet som en kommentar over vår tids lidelse. Over de menneskelige omkostningene og knusingen av så vel de kollektive som de individuelle idealene og drømmene i en verden som bombarderes av både reelle, åndelige og kyniske missiler.

[ Nytt PJ Harvey-album: Ned i en lummer drømmeverden (+) ]

Særlig gjelder dette diktene som opprinnelig ble plukket til «Elevation», som «Destruction» med linjene: «The Devil, busy at my side, infects/The air with vague impalpable unrest; I swallow it and feel it burn my lungs/And swell them with an endless guilty lust».

Videre en mytisk versjon av «Alchemy Of Suffering». Mens hun på «Elevation» framhevet det vakre i teksten gjennom de musikalske valgene, går hun nå inn i forringelsen og ødeleggelsen og det ugjenkallelige gjennom det som er platens lengste og mest monumentale komposisjon. Her kommer KORK og det lydmalende inn og graver sitrende i slagget, uroen, kavet og det gruelige i temaet. Man formelig fornemmer forråtnelsen av en «sarcophagi», et uunngåelig vondt og vakkert monument over noen eller noe som var høyt elsket. Susanna synger om døden eller det forrykte som den omvendte kong Midas, den eller de som er «The saddest of all alchemists»:

«Gold becomes iron through your spell/

And paradise a living hell/

In heavy sheets of cloud, I see/

The shrouded corpse of all I love/

And on celestial shores above/

I build immensе sarcophagi»

Susanna Wallumrød har som både Susanna og andre alter egoer laget svært mye som blir stående lenge i musikkhistorien. Men med «Baudelaire & Orchestra» har hun mønstret noe storartet og sjeldent som bør skape gjenklang langt utover de internasjonale rammene hun allerede har forsert. Albumet har en himling som viser hvilken kraft hun har som komponist og lyrisk formidler, og hvor enestående det kan blir når man med mot og visjon knekker kodene for de aller beste samarbeidsformene.

Kanskje er dette bare begynnelsen på noe mer og like stort, men vekten av Baudelaire-prosjektet som helhet og isolert sett storheten i «Baudelaire & Orchestra», er akkurat nå så nærme lyden av et livsverk man kan komme.

Susannas «Baudelaire & Orchestra» utgis 28. juli.