Anmeldelse Susanna: Fra Baudelaires avgrunn

5

Susanna

«Baudelaire & Piano»

SusannaSonata

Ondskap, vondskap og menneskets evige lodd kan knapt behandles mer renskåret enn det Susanna Wallumrød gjør i «Baudelaire & Piano». Men prosjektet rommer litt mer enn de to bestanddelene tittelen peker på. Ikke minst bæres det oppe av stemmen til Susanna – som denne gangen opptrer spartansk alene med tolkninger av diktene til Charles Baudelaire (1821-1867). På mesterlig vis gir tilfører hun klarhet i Baudelaires lumre og dunkle bearbeidelser av sine egne redsler, seksuelle labyrinter og mørke opplevelser i storbyen slik han opplevde Paris’ bakgater på midten av 1800-tallet, og som gjennom den banebrytende samlingen «Les fleurs du mal» («Ondskapens blomster») ga gjenklang på universelt, tidløst vist.

Les også: Plateanmeldelse: Terje Rypdal: «Conspiracy»: Gitarhelten er tilbake med godt grep

Hvordan Baudelaires poesi fortsetter å være relevant og inspirerende er Susannas album nok et bevis på. Hun er vel å merke ikke fremmed for å gi stemme til tidløs kunst, enten det er fra musikkens verden som i coverversjoner av alt fra Joy Divisions «Love Will tear Us Apart» og Bob Dylans «Don't Think Twice, It's All Right», til hennes forrige album «Garden of Earthly Delights» sammen med The Brotherhood Of Our Lady, inspirert av maleren Hieronymus Bosch himmel- og helvetesvisjoner.

Les også: Susannas reise mot mørkets hjerte

Det er knapt mindre dramatikk eller færre helvetesbeskrivelser i Baudelaires poesi. Susanna har valgt ti av britiske Anthony Mortimers prisbelønte gjendiktninger til engelsk fra 2016, som framføres kun med piano som akkompagnement. Men noe mer enn det behøves ikke. Susannas fingerspissfølelse for nyansene i den store romfølelsen hun skaper med tangentene alene, føles som en helt riktig måte å kle opp disse tekstene på. Det hele åpner med den melodisk mollstemte «The Dancing Snake», før hun dukker ned i gift- og sykdomsbefengte sanger som «The Burial», «The Vampire» og den mørkt jagende «Longing for Nothingness».

Les også: Plateanmeldelse: Lilja: «Marble» er en liten sensasjon

For Baudelaire var melankolien en lidelse like dødelig som sykdommene han døde av, og Susannas stemme etses inn i tematisk vonde betraktninger og understreker skjønnheten i det miserable. Slik gir hun takt og tone til den ubevisste følelsen av storhet som har gjort Baudelaire til en naturlig følgesvenn for en rekke store kunstnere opp gjennom årene, fra Debussy til noen av våre dagers store mørkemenn, blant dem Scott Walker.

Musikalsk kan prosjektet plasseres et sted i spennet mellom Kate Bush og Joanna Newsom, og Susanna beveger seg uanstrengt seg mellom blendende topper og svimlende avgrunner, uten å miste prosjektets indre og inderlige ro.