Kultur

Nytt PJ Harvey-album: Ned i en lummer drømmeverden

PJ Harveys nye album «I Inside The Old Year Dying» hjemsøker en barndom som kanskje er hennes egen. Eller kanskje er det bare en mytisk refleksjon av tap av uskyld.

Dagsavisen anmelder

---

6

MUSIKK

PJ Harvey

«I Inside The Old Year Dying»

Partisan Records

---

Det har gått over sju år siden den britiske artisten PJ Harvey ga ut sin forrige plate. At det skulle bli en til var slett ingen selvfølge. En av vår tids mest respekterte og omskiftelige kunstnere innen pop- og rocksfæren går sjelden i sine egne fotspor, og jo lenger hun går, jo vanskeligere blir det å finne urørt mark. Men allerede det første sporet på «I Inside The Old Year Dying», avslører at hun har funnet en vei inn i et nytt landskap, et landskap Polly Jean Harvey kjenner fra sin egen barndom på den engelske landsbygda i Dorset. Sangen «Prayer At The Gate» strekker seg fram som en underjordisk villblomst fra et udefinerbart mørke.

Den arkaiske teksten om livgivende død – «So look behind and look before/at life a-knocking at death’s door» – suppleres av en nynning som nesten minner om den som definerer Michael Kiwanukas «Love & Hate». Men i stedet for å stige i vakker intensitet, leder PJ Harvey oss ned i et skurrende og uframkommelig villnis bare hun kan finne fram i. Eller er det henne? Stemmen er så godt som ugjenkjennelig inne i den tette og halvråtne floraen som hennes faste samarbeidspartnere, multiinstrumentalisten John Parish og produsent Flood maler fram. Det er imidlertid et resultat av at PJ Harvey ikke vil høres ut som PJ Harvey.

I et sjeldent dybdeintervju hun gjør med den britiske avisa The Guardian i forbindelse med det nye albumet, beskriver Polly Jean Harvey prosessen med å skrive låter som gå gjennom gjørme i oppoverbakke. Hun tviler stadig på om hun fortsatt har evnen og det som skal til, og denne gangen mer enn noensinne. Er hun fortsatt god nok? Kanskje ligger det et aldri så lite snev av perfeksjonisme i det hele når utfordringen er at jo mer hun har skrevet, jo oftere får hun fornemmelsen av å gå i egne spor. «Stadig begynner jeg på noe nytt, og så tenker jeg at, hm, dette er litt som en sang jeg lagde i 1996», sier hun. Så under innspillingen av «I Inside The Old Year Dying», 31 år etter debuten «Dry», ga hun beskjed om at hver gang hun sang som PJ Harvey, måtte Parish og Flood stanse henne. Hensikten var å skape en vokal som noe annet, noe nytt, noe i tråd med albumprosjektet som helhet.

PJ Harvey

I 2016 ga PJ Harvey ut «The Hope Six Demolition Project», et musikalsk postkort fra verdens elendighet, om krig og konflikt, inspirert av reisene og arbeidet sammen med fotografen, skribenten og filmskaperen Seamus Murphy. Det var Afghanistan, Kosovo, fattigdom, barnemishandling, mennesker på flukt eller rett og slett noe for henne så hjemlig som prosessen som skulle lede til Brexit. Før den tok hun for seg hjemlandets forfall i «Let England Shake» (2011), albumet hun fikk sin andre Mercury-pris for. Det gjorde henne historisk.

PJ

Fra utenriks til innenriks går hun nå inn i mytologien, en hun selv skapte da hun i fjor overrasket med å utgi diktsyklusen «Orlam». I det som skulle bli en kritikerrost utgivelse fortsatte hun, om enn i en annen form, å bore i menneskesinnets dormende og lunefulle irrganger. Hennes egne dikt fra «Orlam» er inspirasjonen for 12 låter og like mange drømmende ekstrakter av fortellinger fra Dorset, en barndommens skjærsild hvor uskylden går tapt, sett gjennom øynene til ni år gamle Ira-Abel Rawles. Hun er muligens en refleksjon av barnet Polly, eller «just a gawly girl, just a bogus boy» som hun her synger på de gamle Dorset-dialektene.

Fra album til album har PJ Harvey vist evnen til fornyelse, og til konseptuell fordypning. Mange vil nok fortsatt måle henne etter moderne klassikere som «Rid Of Me» og «Stories From the City, Stories From the Sea», og PJ Harvey-fansen vi garantert dele seg når det gjelder årets album. Den svarte messen av gyngende rock og avantgardisk soul hun holdt på Øyafestivalen i 2016, er fortsatt et høydepunkt på konsertfronten i nyere tid. Men det intenst rytmiske og medrivende derfra og fra platen «The Hope Six Demolition Project» er mer dempet i det lumre og kvernende på «I Inside The Old Year Dying». Men også her er det låter, melodier og refrenger som vil røske den mest blaserte ut av dvalen. Hun synger på nesten overjordisk vis, og komposisjonene er detaljrike og lagmessig spenningsfylte, resultatet vakkert, urolig og samtidig balsamerende.

PJ Harvey

Rent visuelt maner hun fram et dunkelt «eventyrland» befolket med underlige og farlige skapninger, padder, prinser og djevler, og figurer som den litt Kristus-lignende Wyman-Elvis og andre symbolske skikkelser som dukker opp sammen med referanser til «Love Me Tender» og låttitler som «Lwonesome Tonight». Det er som en kombinasjon av et ekko fra Nick Cave - en ikke ukjent figur i PJ Harvey-historien - og et glemt eventyrdikt av Lewis Carroll. Dorset-dialekten som tvister rundt på ord og bokstaver gjør tekstene enda mer mytiske, men også fascinerende og tiltrekkende, som her i låten «A Child’s Question, August»:

«Hear the grinding wheel-bird grieve.

Grief unknits my ravelled sleeve.

Death of zummer, death of play,

Waxing night and dwindling day.

Help me dunnick, drush and dove.

Love Me Tender. Tender love.»


Albumet er helt og holdent et kunstverk og et musikalsk dikt signert PJ Harvey. Når man har rundet stemmen hennes er det noe umiskjennelig både i detaljene og med helheten, men også et resultat preget av treenigheten Harvey, Parish og Flood, hvor blant annet finurlig og nydelig bruk av såkalte «field recordings», opptak av naturlig lyder, være i seg i naturen eller andre steder, bygger opp platas atmosfære. Og på «August» kommer det en Elvis-lignende vokal snikende innunder det hele. Det er mørkt på samme vis som i minuttene før tordenværet bryter løs, men i det hele tilbyr PJ Harvey også ly og trøst, nærmest som et gjemmested.

Polly Jean Harvey ble født og vokste opp i Dorset. Hun bor fortsatt i denne landsdelen i det sørvestlige England. Hit har hun lagt de nesten stedsspesifikke skildringene av Ira-Abel, de drømmeaktige, forstyrrede versene om barndom og forestillinger om å falle ned i noe annet. Selv sier Harvey om albumet at: «Jeg er et sted jeg aldri har vært før. Hva er over oss, hva er under, hva er nytt, hva er gammelt, hva er natt og hva er dag? Alt er det samme egentlig, og du kan bare drømme deg bort». Og å drømme, det er den mest naturlige inngangen til et album som vil stå igjen som nok et høydepunkt i PJ Harveys levnet.

Singelen «A Child’s Question, August» og tittelkuttet fra «I Inside The Old Year Dying» er allerede ute. Albumet kommer i salg førstkommende fredag, 7. juli. PJ Harvey spiller på Sentrum Scene i Oslo 30. og 31. oktober.