Kommer til dekket bord

Det ble som ventet. Lubna Jaffery (43) overtar kulturministerposten etter at Anette Trettebergstuen onsdag fikk avskjed i nåde av Kongen i statsråd. Lubna Jaffery kjenner både kulturfeltet og Kulturdepartementet godt fra mange verv og ikke minst stillingen som statssekretær i Anniken Huitfeldts periode som kulturminister.

Noen høylytt kulturpolitiker har Jaffery likevel ikke vært, men har solid kunnskap om rammevilkårene for kultursektoren. Viser hun det samme engasjement for kulturpolitikken som for andre saker hun brenner for, som likestillings- og minoritetsspørsmål, har statsminister Jonas Gahr Støre tatt et riktig valg. I et innlegg i BT for noen år siden skrev hun at foreldrene kom til Norge på 1970-tallet som arbeidsinnvandrere, og med en drøm om et land som ville gi dem og deres fremtidige barn trygghet og utdannelse. «De gav meg Norge i gave», skrev hun. Det er en bakgrunn som vil gi henne mange fortrinn som kulturminister.

Hun tiltrer på et tidspunkt preget av usikkerhet. Høy prisvekst, stive billettpriser på særlig teater og konserter, publikumsnedgang, store utfordringer i mediemarkedet og aggressivitet fra en global teknologibransje. Utfordringene bransjen står overfor når det gjelder utviklingen av kunstig intelligens, er uoversiktlige.

Da Anette Trettebergstuen ble utnevnt til kultur- og likestillingsminister høsten 2021, kalte hun det «drømmejobben» i et intervju her i Dagsavisen. Knapt noen arbeiderpartipolitiker har på forhånd vært så tydelig i sitt ønske om akkurat denne ministerposten, som Trettebergstuen. Ønsket var gjensidig fra kulturlivet.

[ Landet har mistet en dyktig kulturminister ]

Trettebergstuen kom inn i jobben som deltakende, diskuterende og kunnskapsrik. Hun brenner for likestilling og inkludering også på et personlig plan. Som en offensiv opposisjonspolitiker årene i forveien, startet hun sin gjerning med å varsle at arbeidet med en ny boklov var i gang. I dag er det trolig Bokloven som vil bli stående igjen som hennes fremste kulturpolitiske svennestykke.

For også Trettebergstuen har måttet tåle kritikk. Langt fra hele kulturløftet fra Hurdalsplattformen er innfridd. Hun lovet å bygge opp kulturbudsjettet til 1 prosent av statsbudsjettet. Tvert imot ble 2023 «et pauseår» med budsjettnedgang. Hun ble kulturminister mens pandemien fortsatt lammet deler av kulturlivet og kulturarbeidernes daglige virke, og fikk erfare at det man lover i opposisjon ikke like lett lar seg gjennomføre i praksis når man selv kommer til makten. Uro i Europa og andre utenforliggende faktorer kladda det til.

Det var på bakgrunn av visjonene at kultursektoren ønsket seg Trettebergstuen. Hun har tross magre kår vært en synlig og klartenkt kulturminister, og har ikke minst løftet anerkjennelsen for kunstnere og kulturarbeidere. At hun nå må fratre etter halvgått løp er et tap for alle, ikke minst for det skeive miljøet generelt og innen kulturlivet.

Den nyslåtte ministeren fra Flaktveit i Åsane like utenfor Bergen bør ha alle forutsetninger for å fylle Trettebergstuens sko. Hun har fram til i dag sittet som styreleder i Riksscenen. Lubna Jaffery har vært styremedlem og nestleder i Festspillene i Bergen, styremedlem i Litteraturhuset i Bergen og styreleder i teaterinstitusjonen BIT Teatergarasjen. Det er viktige markører innen norsk kulturliv.

Hun har lang erfaring som politiker med bakgrunn som byråd i Bergen, rådgiver på toppnivå og to perioder i Arbeiderpartiets sentralstyre. Stortingsrepresentanten har nå vært første nestleder i kontroll- og konstitusjonskomiteen for Arbeiderpartiet.

Men hva Lubna Jaffery tenker om kulturfeltet, og hvilke vyer hun har, gjenstår å se.

[ Astrup Fearnley-museets 30-års jubileum setter tankene i sving (+) ]

I Kulturdepartementet kommer hun til dekket bord. Det meste som gjenstår i inneværende budsjettperiode handler om pynt og flekker, men til høsten må hun bestemme hva som skal serveres, og hvem som skal få plass ved bordet. I den praktiske gjennomføringen av den kulturpolitiske kursen staket ut av forgjengeren, ligger både muligheter og mulige minefelt. Det siste handler ikke minst om å innfri Hurdalsplattformens kulturløft.

Stortingsmeldingen «Kunstnarkår», eller Kunstnermeldingen, var det siste Trettebergstuen fikk lagt fram nå i juni. Forslaget om å avvikle stipendene for kritikere og overføre disse til Norsk Kulturfond, måtte hun gjøre retrett på etter skarpe reaksjoner ved framleggingen. Men kjerneprinsippene om en armlengdes avstand i kunstnerpolitikken, og anerkjennelsen av kunstnerorganisasjonenes plass i arbeidet med å sikre gode arbeidsvilkår for kunstnere, er forbilledlig.

Kulturmeldingen Jaffery arver er et godt, om enn litt mangelfullt steg i riktig retning. Det blir opp til henne å følge opp i praksis og inkludere den betydelige gruppen frilansere og selvstendige næringsdrivende innen særlig musikkliv og scenekunst som er sårbare for konjunktursvingninger. Da trengs det verktøy og gjennomføringskraft, og ikke bare nye runder høringer. Planene om en offentlig utredning av musikklivet ble riktignok lansert samtidig med kulturmeldingen, men har allerede høstet kritikk for utvalgssammensetning og manglende forståelse for dem som ikke fanges opp av de offentlige tilskuddsordningene. En annen utfordrende dimensjon ved musikksektoren er pengestrømmene som pløyes gjennom de internasjonale teknogigantene.

Og apropos internasjonale giganter, venter vi fortsatt på en avklaring rundt medfinansieringsplikt for internasjonale strømmetjenester som Netflix. Det vil kunne gi store muligheter for norske TV- og filmprodusenter. Trettebergstuen kunne feire norske Oscar-nominasjoner for «Verdens verste menneske» i Los Angeles i fjor, sammen med en offensiv og samlet norsk filmbransje. Men Jaffery vil måtte svare for lovnader film- og særlig kinobransjen likevel ikke fikk innfridd i 2023-budsjettet.

[ Han tok klassereisen til toppen av kultureliten. Men Bjørn Hatterud trives fremdeles best blant utskuddene (+) ]

Mer konkret arver Jaffery også striden om gamle Nasjonalgalleriet på Tullinløkka i Oslo, som må ses i sammenheng med det nærliggende synkehullet vi ellers kjenner som Nationaltheatret. Sistnevnte bygning råtner på rot som et resultat av at foregående regjeringer har trenert en sårt tiltrengt rehabilitering og behovet for nye scener tilpasset et moderne norsk nasjonalteater.

Trettebergstuens idé om å utrede muligheten for en ny scene på Tullinløkka i sammenheng med det gamle og nå tomme Nasjonalgalleriet, kan være løsningen i en fastlåst situasjon. Jafferys vil måtte oppleve at disse planene står steilt mot et museumsmiljø som krever at Nasjonalgalleriet tilbakeføres til det nye Nasjonalmuseet, som mange mener allerede lider av plassmangel og visningsarealer.

Også Hurdalsplattformens lovnader om et nasjonalt samisk kulturløft ble bare delvis innfridd under Trettebergstuen. I et år da Sannhets- og forsoningskommisjonen har lagt fram sin rapport om behandlingen samer, kvener og skogfinner er blitt utsatt for, ligger det store forventninger til regjeringens arbeid med å styrke samiske medier og språk, kulturforvaltning og ivaretakelse av kulturminner. Her har Jaffery et fortrinn gjennom sitt engasjement for og initiativ til dialog og forsoning.

Hvorvidt kulturministerposten blir en «drømmejobb» også for den nye kulturministeren, avhenger til syvende og sist av både personlige og politiske ambisjoner på kultursektorens vegne. Lubna Jaffery overtar et av de minste departementene, vel vitende om at Kulturdepartementet likevel er et av de mest synlige utad. Utfordringen blir derfor å få gjennomslag i regjeringen for mer enn bare symbolpolitikk og underholdningen når det nå dukes til et kulturelt spleiselag i en dyrtid.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen