Fotball

Byrådet bevilger tre millioner: Nytt løft til jentefotballen, de rosa skoene må bli flere

Oslo vil ha mesterligafinalen for kvinner. Oslo vil gå i bresjen for å få flere jenter med innvandrerbakgrunn inn i fotballen og idretten.

Derfor var det samling for kommune- og fotballtoppene ved Rådhuset tirsdag.

Byrådet bevilger i revidert budsjett tre millioner kroner til prosjekter som kan inkludere flere jenter med innvandrerbakgrunn i fotballen.

Prosjektet Rosa sko, som tidligere landslagssjef og sportssjef i Vålerenga, Eli Landsem dro i gang for sju år siden, er et av tiltakene som nå vil få et løft med økonomisk støtte fra Oslo kommune og praktiske løsninger via Norges Fotballforbund.

– Dette er jo bare kjempegøy, sier Eli Landsem til Dagsavisen.

Les også: Barn i idretten: Mange faller utenfor

Jentefotball i skolegården

Hun har sett gjennom sitt virke som lærer hvordan det steg for steg gikk for seg for å få jenter til å spille fotball i skolegården. Det var nesten utenkelig for få år siden.

Nå er neste steg å få flere ut på banen og ikke minst rekruttere kvinnelige ledere og trenere inn i klubbene.

Oslo kommune har også tidligere bidratt med midler for å få mesterligafinalen for kvinner til Ullevaal stadion i 2026 eller 2027. Den tildelingen blir offentliggjort onsdag.

Kommer det et ja fra Uefa (det europeiske fotballforbundet) vil det også brukes bevisst for rekrutteringsarbeid.

– Vi tror at dette er god ressursbruk inn mot å få flere jenter i aktivitet. Og fotballen har virkemidler og kunnskap, sier byråd for Kultur og næring, Anita Leirvik North til Dagsavisen.

I den grad noen kan kalles idrettsbyråd i Oslo, er det henne.

Det må flere rosa sko inn i fotballen. Det trenger ikke være dette merket, men byrådet bevilger tre millioner kroner i revidert budsjett for å få flere jenter med flerkulturell bakgrunn inn i idretten.

Et gjennombrudd

Fotballpresident Lise Klaveness var selv ung og lovende spiller som ble landslagsspiss før den internasjonale interessen eksploderte.

– Denne satsingen er et gjennombrudd. Rosa sko, som Eli Landsem startet, har vist hvordan det kan gjøres. Men det krever ressurser. Vi må kunne ta imot jentene, vi må ha haller eller undervarme om vinteren, vi må ha trygge rammer rundt aktiviteten. Det er en barriere å få jentene inn i klubber. Skolen kommer først, og det er helt riktig, men fotballen har en inkluderingsevne som er større enn andre idretter og aktiviteter, slik er det bare. Det ser vi også internasjonalt. Dette er også en sosial oppgave ut over idretten, sier Lise Klaveness, som er nylig tilbake fra Fifa-kongressen i Thailand.

– Potensialet i Oslo er enormt, men det er ingen quick fix. Vi er på skuddhold med det Eli har startet, men det krever strategisk prioritering fra NFF Oslo og idrettskretsen. Nå kan vi komme videre med prosjektene playmakers og Rosa sko og sette konkrete mål for at jenter går over i klubb, at alle veiledere får trenerkurs og kan fortsette i fotballen, at vi kan levere resultater tilbake til Rådhudset og private aktører. Fotballen har de fangarmene som andre ikke har, sier hun.

Les også kommentar: Hvis de frivillige gir opp....

Et sosialt prosjekt

– Hvordan står jentefotballen i Norge i det internasjonale bildet?

– I anerkjennelse ligger vi langt fremme, men i profesjonaliseringen ligger vi bak. Gjennombruddet lar vente på seg og der henger toppfotballen sammen med bredden. Nå er det muligheter innen kvinnefotballen som ikke var der før. Det må flere få øynene opp for. Jeg applauderer byrådet for å støtte så smale prosjekter som dette, men det kan ha stor samfunnsmessig betydning. Dette er egentlig et storbyprosjekt, sier Lise Klaveness.

Julianne Ferskaug, som er byråd for sosiale tjenester, applauderer tiltak som kan få flere barn i aktivitet.

– Dette er veldig positivt, det er en høyere terskel for jenter å delta, det vet vi, og vi ønsker å støtte tiltak som kan gi glede og følelse av mestring utenfor skole og hjem, sier Ferskaug til Dagsavisen.

Eli Landsem har vært en pioner innen kvinnefotballens utvikling, men har sett barrierene på nært hold hvordan særlig jenter fra innvandrermiljøene kvier seg. Det handler om kulturforskjeller og krav fra foreldre.

- Jeg ser at mange av de jentene vi rekrutterte inn for sju år siden fortsatt er med. Lite gleder meg mer enn det, men det er stort potensial der ute, både for å få inn spillere, ledere og trenere, sier hun.

Les også innlegget: Mer enn et idrettslag

Les også: En 50-lapp kan være nok

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Mer fra Dagsavisen