Rambow rett ut av Furuset

---

5

MUSIKK

Rambow

«Mager men metter mager»

Just in Time Ent.

---

Rambow går på ingen måte forsiktig i dørene. «Rett ut av Furuset, slakter all konkurranse/for dette er min sjanse, for å ta over bransjen», hører vi selvsikkert på låten som åpner debutalbumet «Mager men metter mager». Med det setter han ikke bare seg selv, men også Furuseth på kartet med et brak som høres over hele byen og bortenfor. Albumet feires med konsert på Sentrum Scene fredag 21. april.

Nitten år gammel har Rambow, eller Simon Tedros Negash, blitt et navn langt utover bydelen der han har vokst opp. Som rapper med flere år bak seg allerede, blant annet kåret til «Årets Urørt», og som skuespiller i serier som NRK Supers «På rektors kontor». Vi kan vel først som sist slå fast at ord og tekstbrokker han bruker som Rambow neppe vil havne i NRK Super-spilleren med det første.

[ Undergrunns «Egoland» er lyden av sommer (+) ]

Samtlige kutt er eksplisitte på så mange vis, men på «Mager men metter mager» blir dette en helt uanstrengt og bevisst naturlig sosiolekt fra en som framstår som en framtidas «heimstaddikter». Han ber ikke om at alle skal like det.

Forankringen geografisk, sosialt og musikalsk forsterkes ikke minst gjennom førstekuttet «Rett ut av Furuset». Det kan selvsagt tolkes som et vink til N.W.A.s «Straight Outta Compton», men snarere velger vi å se det som en utilslørt hyllest til Breaknecks, Furusets første hip hop-berømtheter som kom «Rett ut av Groruddalen». Mens Breaknecks brukte opptak fra politiradio som intro i «Rett ut av Groruddalen», bruker Rambow utdrag fra diverse nyhetsopplesninger der vold, skyting og kriminalitet knyttet til Furuseth står sentralt.

«Rett ut av Furuset» blir et kort, men effektivt statement om tilhørighet med Breaknecks som ledestjerner. Det er for øvrig videoen fra denne som inneholder klippene fra da Rambow og crewet tidligere i vinter stanset trafikken på E6 ved Furuset med å sette bilene på tvers, hoppe opp på taket og fyre av blå røyk. Noen sier de har tatt av, rapper han, for så å slå fast at «kompis, vi har ikke engang starta».

[ Hkeem helt på ekte på Rommen (+) ]

Hele albumet er mer eller mindre tuftet på den klassiske lyden av 1990-tallets hip hop, presist og engasjert. En låt som «Tenker ikke likt» blir en oppvisning i flyt og kontant levering. Vokalen er blant norsk raps beste, iscenesettelsen i akkurat dette kuttet mer «gangster» enn Kamelen. Her pumpes alt opp i trippel størrelse. Påfølgende «Livet går opp og ned» er et vel så gjennomtenkt dokument fra drabantbyen hvor han gir mamma, venner og tilhørighet større roller enn de negative hendelsene i Oslo øst-bydelen. Han ønsker velkommen til drabantbyen og inviterer også inn Kamila Hemmat som fint synger refrenget lyst og høyt over hans egen historie.

«Lay Low Freestyle» er albumets mest umiddelbare, hvor han spytter ut vers og ord som om han ikke skulle gjort annet. Han synger refrenget og lar beaten drive det hele inkludert et språk også på denne låten som vil kreve en viss balansegang for den som vil sitere. Han slår like hardt verbalt som musikalsk, og som tekstforfatter må vi bare håpe at han ikke faller for fristelsen å inngå kompromisser. En uslepen diamant som skinner av provokasjoner, tabufraser og kompromissløs bling med ord, karakteristikker og identitetsskapende attityde. Hør bare på «F.H.D.S.» («F**k hva de sier om meg»), en «døden på Furuset»-låt med en sterk historie, og vers som synges som en mellomting mellom Timbuktu/Promoe og Tupac.

[ Nye låter: Ramón, Kvelertak, Bernhoft, Ingrid Jasmin med flere ]

Den korte men sterke låten «Drabant (Interlude)» er et «gangsta»-stilet mellomspill hvor Rambow henter inn sitatet fra en viss Fremskrittspartiet-politiker som påsto at «innvandringen er i ferd med å rive norsk kultur i filler», og hvordan Groruddalen ble holdt fram som «et skrekkeksempel på et mislykket integreringsprosjekt». Rambow hadde knapt begynt på skolen da Christian Tybring-Gjedde stemplet hele østkanten med disse uttalelsene. «Mager men metter mager» er et sent men kontant tilsvar fra en som har vokst opp i denne stigmatiserte målskiva.

Som album omregnet i tid, er «Mager men metter mager» heller magert. Åtte låter klokker inn på snaue 18 minutter. Det er over minuttet kortere enn EP-en «Take Over» han ga ut i 2021, men det Rambow serverer her metter på en helt annen måte den litt tilfeldige og ufokuserte EP-samleren. Dette er en solid, gjennomarbeidet og original utgivelse med atskillig bedre låtmateriale, som fortjener betegnelsen album. Den oser av et talent som kan ta han så langt som helst.

[ Slik blir festivalsommeren 2023: Fra PiPfest til Øya ]

«Jeg føler meg så fly» avslutter et smart og eksplosivt album gjennom å piske opp stemningen og tempoet med tunge beats og meddrivende «flow». Har man sett han live en gang, vet man at refrenget her trolig vil gjøre denne låten til neste hit ut. «Jeg er bedre enn top 5» melder han og smeller av udødelige linjer som «Flowen er blitt kulere, jeg spiser alle beats/livet er en kulepenn, du kan’ke viske shit». Så får det heller være at den akkurat her og nå etterlater et umiddelbart sug etter mer.

Rambow spiller på Sentrum Scene i Oslo fredag 21. april.