Jazz: Lassens fineste så langt

---

Harald Lassen

Balans

Jazzland

---

Saksofonist Harald Lassen er en av de mest særegne stemmene på den norske jazzscenen, med stor evne til å skru på plass smekre melodier i et unikt musikalsk landskap. Det er fengende så det holder, uten å bli motstandsløst og kjedelig. Alt dette vet vi fra før. Lassens forrige album, «Human Samling», var selvskreven på Dagsavisens liste over de beste norske jazzalbumene i 2020. Saksofonisten fjerde album, «Balans», følger i samme musikalske spor, et godt stykke unna det mer klassiske jazzuttrykket han debuterte med på «Rainbow Session», tilbake i 2016.

[ Kongle Trio endelig på plate ]

Han lykkes utvilsomt. Det som låt bra på «Human Samling» låter enda bedre på «Balans», som må sies å være Lassens fineste album så langt. Dette skrives til tross for en viss skuffelse over at vi bare får en snarvisitt fra den belgiske pianisten Bram De Looze, som Lassen har samarbeidet med siden debuten. Siden da har pianisten utgitt flere glitrende album, og er nå aktuell med trioen «Vice Versa», som det er all grunn til å sjekke ut.

[ De beste norske jazzplatene fra 2022 ]

På Lassens fjerde er han bare innom på snarvisitt, og det han rekker å gjøre på låten «Jeg elsker deg» er smakfullt som en belgisk trappistøl, men det er altså ikke noe påfyll i denne runden. På resten av albumet sitter Lassen selv ved pianoet, der han leverer noen riktig fine ting. Som på forrige album har Lassen ellers med seg Stian Andreas Egeland Andersen på bass, Tore Flatjord på trommer og Sander Eriksen Nordahl på gitar. I tillegg er bandet utvidet med keyboardist og klarinettist Solveig Wang, som bidrar til å gi musikken et mer elektrisk preg.

[ Jon Eberson: Gitarhelt i 50 år ]

Låtene er signert en bandleder som synes å være ute på en kompromissløs jakt etter fengende låter og stemninger, hinsides sjangerforventninger. Han kan kunsten å balansere mellom ulike uttrykk, det låter sødmefylt popaktig i et øyeblikk, lavmælt melankolsk i det neste, gjerne i en og samme låt, ofte med en filmatisk stemning, som på melankolske og smertefullt vakre «Sentiment Constant». Hele veien krydret med fine detaljer, som fletter seg sammen i en sjelfull og tiltalende helhet av elegant balansekunst, på et nydelig album.