Fargeglede fra to generasjoner

Det er en stor sjanse for at du går ut fra Elisabeth Haarr og Marianne Hurums felles utstilling med et smil om munnen. Spesielt senior Haarr, som nærmer seg 80, overrasker med en morsom og fargesterk utstilling. Hun vet å fornye seg, noe som dels skyldes at hun siden 2017 har samarbeidet med den mer enn 30 år yngre kollegaen Marianne Hurum (født 1978). Det har ført til at Elisabeth Haarr har funnet frem til en leken vilje til å prøve nye veier og utforske fargespekteret på nye måter.

Utstillingen «Haarr & Hurum» er mye lysere og lettere enn Elisabeth Haarrs siste separatutstillinger. Utstillingene «Strid» i Kunsthall Oslo (2016), «Øvelser» i Kunstnerforbundet (2019) og Festspillutstillingen i Bergen Kunsthall (2021) var alle preget av det faglige og politiske alvoret Haarr har vært kjent for gjennom en lang karriere. Det betyr ikke at det har vært kjedelig, men de politiske budskapene gjør at humor og glede ikke er det første du tenker på når du betrakter kunstnerskapet.

Når du kommer inn i Oslo kunstforenings lyse lokaler (den nye direktøren Elisabeth Byre har åpnet vinduene i den første salen), blir du kanskje, som jeg, slått i bakken av alle fargene som slår mot deg. Rommet er fylt med flere hundre små akvareller gruppert i ulike temaer. Temaene spenner fra «Kameler» og «Teenage Dreams» til «Motherless Child». I det neste rommet følger seks store akvareller som de to kunstnerne har laget sammen. Du så dem kanskje under arbeid i en episode av NRK-serien «Kunstnerliv» i fjor høst. I kunstforeningens tredje rom viser Marianne Hurum store portretter av familie og venner, under tittelen «Essay».