Ella Marie spiller i «La elva leve»: – Denne filmen vil ha stor betydning

Tirsdag ble vårens norske kinofilmer presentert under et arrangement av Norsk filminstitutt. En av filmene det knytter seg størst forventninger til er spillefilmen om Alta-opprøret, «Ellos eatnu – la elva leve», regissert av Ole Giæver. Her debuterer artist, aktivist og forfatter Ella Marie Hætta Isaksen som filmskuespiller.

«Ellos eatnu – la elva leve» er åpningsfilm under Tromsø Internasjonale Filmfestival (TIFF), som starter mandag. Filmen har ordinær kinopremiere 3. februar.

– Vi er åpningsfilmen på TIFF, det er stas. Jeg gleder meg også til fredag, da er det en egen førpremiere i Masi. Det er viktig at filmen kommer hjem til Sápmi før den skal ut i verden, sier Ella Marie Hætta Isaksen til Dagsavisen.

Masi var en av bygdene som var foreslått lagt under vann i de opprinnelige planene for utbygging av Alta-vassdraget på 1970-tallet.

– En drøm

I filmen spiller Ella Marie Hætta Isaksen hovedrollen som en ung lærer som kommer til Alta i 1979, og først skjuler sin samiske identitet før hun blir engasjert i kampen mot utbyggingen av Alta-vassdraget.

– Hvordan var det å spille i denne filmen?

– Det var en drøm som gikk oppfyllelse. Jeg har alltid drømt om å bli skuespiller. Så ble jeg musiker først, sier Isaksen, som slo gjennom da hun vant «Stjernekamp» i 2018. Siden har hun vært frontfigur i sitt kritikerroste og prisbelønte band Isak – 18. mars spiller de i Operaen.

– Denne filmen har surret rundt i hodet siden 2018, rett etter «Stjernekamp», da Ole først tok kontakt med meg. Jeg kunne ikke fått en bedre film å debutere i. Her er hver scene, hvert sted, hver karakter noe jeg kjenner igjen fra mitt eget liv, sier Isaksen.

Alta var et vendepunkt i samisk rettighetskamp

—  Ella Marie Hætta Isaksen

Hun har selv vært aktiv i klimaaksjoner, blant annet mot utbyggingen av Repparfjorden, og mener spillefilmen om Alta-opprøret har aktualitet i dagens klimakamp:

– Jeg har viet mye av livet mitt til kampen for samiske rettigheter, og jeg tror denne filmen vil ha stor betydning, sier Ella Marie Hætta Isaksen til Dagsavisen.

[ PORTRETTET: Ella Marie - et liv i kamp (+) ]

– Sivil ulydighet er en aksjonsform som blir stadig mer utbredt. Og Alta-saken på 1970- og 80-tallet er den største sivil ulydighet-aksjonen i Norgeshistorien. Den var et vendepunkt i samisk rettighetskamp. Jeg tror og håper at filmen kan gjøre at folk får øynene opp for hva miljøkamp betyr for enkeltmennesker. Urfolk lever tett på primærnæringene og naturressursene, og er derfor svært utsatt for klimaendringer.

Hard kamp

Utbyggingen av Alta- og Kautokeino-vassdraget på 1970-tallet ble en av de hardeste politiske konfliktene i etterkrigstidas Norge. Fra hele landet kom miljøaktivister til demonstrasjonsleire i Alta, der de lenket seg fast sammen med samiske aktivister for å stoppe utbyggingen. Kampen endte med tap da aksjonistene ble fjernet av politiet høsten 1981, og utbyggingen fortsatte. I ettertid har daværende statsminister Gro Harlem Brundtland innrømmet at Alta-utbyggingen var et feilgrep.

[ Bibliotekene med knalltall: - Ellevill økning ]

– Tilbakemeldingene jeg har fått i sosiale medier når jeg har fortalt om denne filmen, er at folk er lei seg for at de ikke har lært mer om samisk historie på skolen. Denne filmen kan gi et menneskelig ansikt til den samiske rettighetskampen på 1970-tallet, sa Ella Marie Hætta Isaksen under presentasjonen av filmen.

– Det var mye vanskeligere å være stolt same på 1970-tallet enn i dag. Min tante ble sendt på internatskole så sent som på 1970-tallet, der man ble fysisk avstraffet for å snakke samisk. Det er en samisk smerte jeg har arvet.

– Jeg tror og håper at kunsten kan nå inn til folks hjerter på en annen måte enn tordentale og politikk. Til nå har jeg drevet med musikk. Nå prøver jeg meg på spillefilm. Jeg tror denne filmen vil snakke universelt til alle som har opplevd at de ikke får være den de er. Og jeg tror filmen kan bygge broer mellom det norske og det samiske i dag, noe som ikke alltid er enkelt, sa Ella Maria Hætta Isaksen under presentasjonen.

Episk historisk film

Filmen er basert på de virkelige hendelsene under Alta-aksjonene, men med fiktive karakterer.

– Min ambisjon er å lage en episk historisk film som viser hvor stor og viktig politisk sak Alta-aksjonene var. Filmen forteller historien fra et samisk perspektiv, med en ung samisk kvinne som hovedperson, sa regissør Ole Giæver til Dagsavisen i 2020 da «La elva leve» ble tildelt ni millioner kroner i produksjonsstøtte fra Norsk filminstitutt.

– Alta-aksjonen er en del av min familiehistorie. Faren min satt i styret for Folkeaksjonen mot utbygging, fortalte Giæver til Dagsavisen i 2020.

Til sammen 12 nye norske kinofilmer ble presentert under NFI-arrangementet tirsdag, ti spillefilmer og to kinodokumentarer.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Her er vårens norske filmer

Her er de norske kinofilmene som er i vente fra nå – og utover våren, slik de ble presentert av Norsk filminstitutt i Oslo tirsdag.

«Natt»

Første norske film ut i 2023, med premiere allerede fredag 13. januar. Regissør for dramaet er Mona J. Hoel, som også har skrevet manus. Skuespillere er Guri Glans, Marie Louise Tank, Henrik Rafaelsen, Jørgen Langhelle, Mathilde Placht Glans, Dina Glans Placht, Andreas Galtung, Elisabeth Wittemann, Christiane Tellefsen Dancke.

Om handlingen: «Legen Emma får beskjed om at hun kun har få måneder igjen å leve. Hun er alenemor for to små barn og må rydde opp i livet sitt før hun dør, for å hindre at barna faller i hendene på hennes voldelige eksmann».

«Munch»

Den første storfilmen om Norges verdenskjente kunstner har premiere 27. januar. Regissør er Henrik M. Dahlsbakken, etter et manus av Fredrik Høyer, Mattis Herman Nyquist, Gine Cornelia Pedersen og Eivind Sæther. Skuespillerne Alfred Ekker Strande, Mattis Herman Nyquist, Ola G. Furuseth og Anne Krigsvoll spiller Edvard Munch i fire definerende perioder av hans liv.

Også å se er Jesper Christensen, Anders Baasmo, Lisa Carlehed, Hildegun Riise, Gine Cornelia Pedersen, Hanna-Maria Grønneberg, Per Frisch, Gjertrud Jynge og Nader Khademi.

«Ellos eatnu – La elva leve»

Filmen har premiere 3. februar. Regissør er Ole Giæver, som også har skrevet manus. Artisten og aktivisten Ella Marie Hætta Isaksen gjør skuespillerdebuten sammen med Gard Emil, Sofia Jannok, Beaska Niillas og Marie Kvernmo.

Handlingen tar for seg en viktig begivenhet i samisk og norsk historie, kampen mot utbyggingen av Altavassdraget. Den unge læreren Ester holder først sin samiske bakgrunn skjult – til hun våkner opp og kjemper både for elven og for retten til å være seg selv.

«Marerittet»

Grøsser som har premiere 17. februar. Regissør og manusforfatter er Kjersti Helen Rasmussen.

Et ungt par flytter inn i sin første leilighet. Naboparets nyfødte baby dør, og hun begynner å få sterke drømmer – og hun innser at noe eller noen er i ferd med å ta seg inn i vår verden gjennom henne.

Skuespillere er Eili Harboe, Herman Tømmeraas, Siri Black, Dennis Storhøi, Preben Hodneland, Gine Therese Grønner og Peter Førde.

«Tina og Bettina 2»

Komedie med premiere 24. februar.

Regissør er Jonas Lien Svartstad etter et manus av Odd-Magnus Williamson.

Skuespillere er Henrik Thodesen og Odd-Magnus Williamson i tittelrollene, sammen med Kamelen, Tix, Dennis Storhøi, Oddgeir Thune, Carmen Gloria Pérez, Daniel Kvamme, Kim Fairchild og Aksel Hennie.Ti år etter forrige film er Tina gift med en 89-åring som nekter å dø, og ingen videoblogger mer. Men når Tina klikker på Vixen Awards og opptaket går viralt, havner de på ny i rampelyset – og tilbys platekontrakt med Universal.

«Den siste filmen»

En av filmvårens dokumentarer med premiere 24. februar.

Regissører og manusforfattere er Olaug Spissøy Kyvik og Karianne Førland Vennerød.

Man møter filmskaperen Petter Vennerød og kona Karianne Førland Vennerød. Det er en sterk siste filmreise med den ene halvdelen av Norges mest markante filmskaperdo gjennom tre tiår fra 70- til 90-tallet. For Vennerød har fått diagnosen atypisk Parkinson. «Sykdommen i hjernen har det travelt, og han har begrenset med tid til å fortelle en siste historie», heter det om hva som blir å se. Han gikk bort i 2021.

[ Petter Vennerød var filmmann til det siste: «Jeg liker ikke å gi meg» (+) ]

«KuToppen – på sporet»

3. mars er det premiere på tredje film ut i det dyriske animasjonsuniverset. Når et superfrø som skulle reddet KuToppens forsyninger blir stjålet, er det duket for en krimgåte som Klara og Gaute må løse sammen med mesterdetektiven Agatha Christensen.

Regissør er William Ashurst, med manus skrevet av Kristian Landmark. I stemmerollene er Fritjof Såheim, Charlotte Frogner, Henriette Marø, Henriette Faye-Schjøll, Jon Øigarden, Mats Eldøen, Marit Andreassen og Jan Martin Johnsen å høre.

«Dancing Queen»

10. mars er det premiere på denne barne- og familiefilmen. Regissør er Aurora Gossé til et manus av Silje Holtet. Dansedrama for de unge, med 12 år gamle Mina som forelsker seg i den kjente danseren Ed Win som utlover audition for sitt nye dansecrew. Hun melder seg på – til tross for at hun ikke kan danse.

På rollelisten står Liv Elvira Kippersund Larsson, Viljar Knutsen Bjaadal, Anne Marit Jacobsen, Anders Baasmo, Andrea Bræin Hovig, Cengiz Al, Frida Ånnevik og danseren Mona Berntsen.

«Norwegian Dream»

Drama med premiere 17. mars. Handlingen utspiller seg når 19 år gamle Robert fra Polen flytter til Norge for å jobbe på laksefabrikk. Han forelsker seg i norske Ivar, som opptrer som dragqueen. Det holder han hemmelig for de andre polske – og konservative – arbeiderne han bor og jobber sammen med. Men så tilspisser alt seg og Robert må velge mellom penger eller kjærlighet.

Regissør er Leiv Igor Devold, manus er ved Justyna Bilik. Skuespillere er Hubert Milkowski, Karl Bekele Steinland, Øyvind Brandtzæg og Edyta Torhan.

«Den siste våren»

Premiere 17. mars også for dette oppvekstdramaet. Regissør og manusforfatter er Franciska Eliassen. Skuespillerne Ruby Dagnall og Keira LaHart spiller søstrene Eira og Vera, som bor i en liten bygd i Nord-Norge. Eira lever i skyggen av den briljante og rebelske storesøsteren Vera, og leser dagboken hennes for å forstå hva som er i ferd med å skje henne. Det avslører både et univers av intenst lys, glitter, mytologi og et håp om en vakrere verden – og et mørke.

[ Derfor lagde hun grønn film (+) ]

«Hans Nielsen Hauge – en kinodokumentar»

Premieren står 29. mars for nok en litt annerledes dokumentar.

Regissør er Harald Flem, som har skrevet manus med Øyvind Olav Sydow Kleiveland. Skuespillere er blant andre Odin Waage, Ingvild Syntropia og Per Christian Ellefsen.

Dokumentaren byr på intervjuer med eksperter på Hans Nielsen Hauge (1771–1824) så vel som dramatiserte scener fra hans liv, for å se på hvordan han fikk så stor påvirkningskraft både i sin samtid og ettertid. Filmen tar for seg Hauge som forretningsmann, forkynner, forfatter og forkjemper for full likestilling mellom kvinner og menn.

«Birk og Magna – gruvens mørke hemmelighet»

Premiere 7. juli for en ny barne- og familiefilm.

Hovedpersonene Magna og Birk har hver sin familiehemmelighet – som viser seg å henge sammen. Begge har et brennende ønske om å finne ut hvem de er, og hvor de kommer fra, noe som leder dem på sporet av en miljøforbrytelse.

Regissør er Christer Steffensen, mens manuset er skrevet av Steffensen sammen med Sivert Kalvø Harang. Skuespillere er Filip Kremner, Hermine Svortevik Oen, Bjarte Hjelmeland og Helge Jordal.

«Brødrene Johansen»

Dokumentar med norgespremiere under Tromsø internasjonale filmfestival 19. januar. Regissør og manusforfatter er Trude Ottersen.

I en tidligere folkerik bygd, Kråkrøhamn i Troms, bor det nå 25 innbyggere – blant dem tittelens fem brødre på slektsgården. Ifølge omtalen er det en film om brorskap i en hjertevarm og litt annerledes oppvekstfortelling, der bygdemenn blomstrer, både ved å bryte og bevare tradisjoner. (NTB)