Vil oppkalle gate etter Shabana Rehman

– Det er viktig at hun blir hedret i offentligheten, med gatenavn, minnesmerke eller begge deler, slik at vi kan lære bort Shabana Rehmans historie til framtidige generasjoner.

Dette sier Sarah Gaulin, lokalpolitiker for Arbeiderpartiet i bydel Søndre Nordstrand og daglig leder i organisasjonen LIM – Likestilling Integrering Mangfold.

Hun er en av flere samfunnsaktørerer som støtter idéen om en gate i Oslo oppkalt etter Shabana Rehman, ytringsfrihetsforkjemperen som døde 29. desember, 46 år gammel.

Shabana Rehman blir nå den første med innvandrerbakgrunn som får begravelse bekostet av staten. Redaktør Danby Choi i nettavisen Subjekt var blant dem som først foreslo at Rehman burde begraves på statens bekostning.

– På lederplass i Subjekt skrev jeg at Shabana Rehman burde få en statlig begravelse. Hun banet vei for så mange, og viste en tredje vei i så mange spørsmål. Det skulle bare mangle at hun fikk en vei oppkalt etter seg, sier Subjekt-redaktør Danby Choi.

I sosiale medier har Danby Choi også tatt til orde for en gate oppkalt etter Shabana Rehman, og foreslått Søndre Nordstrand som aktuelt sted. «Bydelsutvalgene burde konkurrere om flotte Shabana Rehmans vei» skrev Danby Choi på Facebook.

[ Filmskaper: Uretten plaget Shabana Rehman helt til det siste ]

Sarah Gaulin er nestleder i Søndre Nordstrand bydelsutvalg. I Nettavisen denne uka foreslo Sarah Gaulin et minnesmerke over Shabana Rehman.

– Jeg støtter forslaget om en gate eller plass oppkalt etter Shabana Rehman, sier Sarah Gaulin.

– Shabana Rehman tok mange kamper, mot negativ sosial kontroll, for ytringsfrihet, og gjorde det lettere for sånne som meg med minoritetsbakgrunn. Hun kjempet for at alle skal få delta i norsk offentlighet. Disse kampene kostet henne mye, sier Gaulin.

Foreslår minnesmerke

Gaulin vil nå ta videre forslaget om å navngi en gate eller plass etter Shabana Rehman, og understreker at navngivingen må gå gjennom de riktige instansene. Det er bydelsutvalgene i Oslo som foreslår og vedtar gatenavn.

– Flere har uttrykt at Shabana Rehmans gate bør ligge i bydel Søndre Nordstrand, siden hun vokste opp på Holmlia. Først vil jeg klarere dette med Shabana Rehmans familie. Så vil jeg ta forslaget opp i Søndre Nordstrand bydelsutvalg, sier Sarah Gaulin.

«Shabana var en viktig pioner som har satt spor etter seg på mange måter og jeg synes det er et godt forslag å markere det i byen», kommenterer Omar Samy Gamal (SV), byråd for kultur, idrett og likestilling i Oslo.

Hyllet av politikere

Shabana Rehman slo gjennom i norsk offentlighet tidlig på 2000-tallet, som stand up-komiker, skribent og samfunnsdebattant Hun fikk flere priser for sitt virke, inkludert Fritt Ord-prisen og Norske PENs Ossietzky-pris for ytringsmot. I 2020 ble hun oppnevnt som medlem i den statlige Ytringsfrihetskommisjonen. I januar 2021 fikk hun diagnosen bukspyttkjertelkreft med spredning. Hun døde på Ahus 29. desember, og ble umiddelbart hyllet i minneord av en rekke ledende politikere og samfunnsaktører.

[ Hyllet Shabana for kampvilje ]

– Det er viktig å minnes Shabana Rehman for arbeidet hun gjorde. Et gatenavn er en god måte å gjøre dette på. Mange har også etterlyst flere gater oppkalt etter kvinner og personer med minoritetsbakgrunn. Om ikke Shabana Rehman får en gate oppkalt etter seg, gjør vi det veldig vanskelig for oss selv, mener Subjekt-redaktør Danby Choi.

Eks-kollega: – Opplagt

Hans Olav Thyvold, forfatter og journalist og tidligere kollega av Rehman i Dagbladet, var tidlig ute med å foreslå en gate eller plass oppkalt etter henne. «Kommende slekter kommer til å høste av hvilken unik skikkelse til riktig tid hun var. Vi kan like gjerne se oss om etter hvilken gate eller plass som skal bære hennes navn» skrev han på Facebook 29. desember.

– Oslo bør få en gate eller plass oppkalt etter Shabana Rehman. Det burde være helt opplagt. Vi har så få gater og plasser oppkalt etter kvinner eller personer med innvandrerbakgrunn, sier Thyvold til Dagsavisen.

– Shabana Rehman er en historisk betydningsfull figur. Selv nå som hun er død, har vi ennå ikke helt innsett hvor stor betydning hun har hatt for offentlig norsk debatt, sier Thyvold.

– Jeg jobbet sammen med Shabana tidlig på 2000-tallet i Dagbladet. Det var en tankevekker for meg og andre i norske medier som trodde Norge var et trygt land der alle som slipper til som har noe de vil si. Hun er en av de modigste menneskene i Norge det siste århundret. Hun fikk oss til å se Norge på en ny måte, mener Thyvold.

Gi henne en gate der hun vil provosere

—  Hans Olav Thyvold

– Og så kan vi tenke annerledes enn å legge Shabana Rehmans gate til Grønland eller Stovner. Shabana tilhørte hele Norge. Gi henne en gate i Holmenkollåsen eller en plass på Frogner. Gjerne et sted der hun vil provosere. Det vil være i Shabana Rehmans ånd, mener Hans Olav Thyvold.

[ MODE STEINKJER: Shabana Rehman endret Norge ]

Preus’ plass

Etter at artisten Anne Grete Preus døde i 2019, kom det initiativ til å oppkalle en gate etter henne. Preus bodde mesteparten av sitt liv på Frogner. Bydel Frogner tok opp ideen om navnsetting etter oppslag i Dagsavisen, og bydelsutvalget vedtok enstemmig høsten 2019 å gi en vei eller plass på Filipstad navn etter Anne Grete Preus. På kaiområdet Filipstad i bydel Frogner bygges det nå et nytt boligstrøk med butikker og leiligheter , der en rekke gater og plasser skal navnsettes.

I 2019 fattet bystyret vedtak om kjønnsbalanse ved navnsetting av veier og plasser i Oslo. Av 850 gate-, vei- og plasser i Oslo er det bare 100 som er oppkalt etter kvinner, ifølge avisen Vårt Land.

Byråden: – Ønsker mangfold

«Vi ønsker flere kvinnenavn på gater i Oslo, og det er veldig viktig å få til mer mangfold som speiler byen i dag. Vi har knappest noen gater oppkalt etter innvandrere og barna deres. Shabana gikk uredd inn i mange konflikter og brøytet vei for at mange kunne leve friere liv, hun utfordret både rasismen og æreskulturen» kommenterer kulturbyråd Omar Samy Gamal (SV).

Byråden viser også til Språkrådets prinsipper for navngivning, som understreker at gater ikke bør oppkalles etter nålevende personer, heller ikke etter nylig avdøde personer.

«Det er bydelene som vedtar gatenavn i Oslo, med unntak av i sentrum. Regelen er at man venter med å kalle opp steder til det har gått mellom fem og ti år etter at en person er død, dette er nedfelt i en FN-resolusjon», kommenterer kulturbyråd Omar Samy Gamal på e-post til Dagsavisen.

«Det må også være en ny gate eller plass som ikke har et annet navn fra før. Det betyr ofte at det er nye utbyggingsområder i Oslo som er mest aktuelle når man skal finne nye gater».

Til forslaget om minnesmerke over Shabana Rehman kommenterer Gamal:

«Minnesmerker reises gjerne ved at initiativtakere utenfor politikken kommer med konkrete forslag som vi tar stilling til. Det reises ikke mange minnesmerker, det har gjerne en modningsprosess. Jeg skjønner godt ønsket om å komme med dette forslaget nå når Shabana Rehman nettopp er død. Hva som blir den beste måten å hedre hennes minne på tror jeg vi kan bruke litt tid til å tenke over, jeg ser det er mange gode talspersoner som mener noe om dette, og det er også naturlig å lytte til hennes nærmeste».

[ Mannen bak tidenes norske Netflix-suksess: - «Troll 2»? Vi får se...  ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

Shabana Rehman

• Født 14. juli 1976 i Karachi i Pakistan. Kom til Norge året etter, vokste opp på Holmlia i Oslo.
• Døde 29. desember 2022 etter å ha blitt diagnostisert med kreft i bukspyttkjertelen i januar samme år.
• Debuterte som standupkomiker i 1999. Var skribent, programleder, samfunnsdebattant, og har skrevet flere sceneforestillinger.
• Rehman begynte som spaltist, først i VG i 1996 og etter hvert i Dagbladet, Aftenposten og danske Dagbladet Information. De siste årene var hun spaltist i Nettavisen.
• I 2004 fikk Rehman mye oppmerksomhet for å ha løftet mulla Krekar under en debatt. Hendelsen ble anmeldt av Krekar som kroppskrenkelse, men saken ble henlagt.
• Har fått en rekke priser, deriblant Fritt Ord-prisen, og sist Ossietzkyprisen for 2022 fra Norsk PEN.
• I 2017 startet Rehman stiftelsen Født fri, som arbeidet mot negativ sosial kontroll og for likestilling. Etter en granskning besluttet Kunnskapsdepartementet å frata stiftelsen statsstøtte, men Rehman mente rapporten var full av feil.
• Stiftelsen Født fri erklærte seg konkurs i januar 2021, og i juni 2021 tapte de klagesaken om fratatt statsstøtte.
• I 2020 ble hun utnevnt som medlem av ytringsfrihetskommisjonen.
• Deltok i sjette sesong av Farmen kjendis, som ble spilt inn våren 2021.

(NTB)

---