Regissøren om «Troll»-suksessen: – Bra for norsk film

– Det er helt utrolig. Vi hadde aldri trodd at vår lille trollfilm fra Norge skulle nå så bredt ut. At den skulle gjøre det bra i Norge og kanskje også Norden hadde vi jo håpet på. Ellers hadde det vært en dårlig investering. Men å være mest sett i USA, Storbritannia, Brasil, overalt – det overgår alle forventninger, forteller filmregissør Roar Uthaug.

1. desember hadde «Troll» premiere internasjonalt på den verdensledende strømmetjenesten Netflix. Den gikk umiddelbart til topps på mest sett-listene i 93 land. Etter knapt to uker var den blitt Netflix’ mest sette ikke-engelske film noen gang, skrev Variety.

Netflix har siden 2021 publisert seertall målt i antall seertimer, og skiller mellom engelskspråklig og ikke-engelskspråklig innhold.

* Timetallene på engelske filmer ligger vanligvis over de ikke-engelske, men «Troll» hadde i premiereuken tre ganger så mange seertimer som den mest sette engelske filmen («The Noel Diaries»).

* Gjennom desember er det bare storfilmen «Glass Onion» med Daniel Craig som kan matche seertallene til «Troll». «Glass Onion» hadde Netflix-premiere lille julaften og nådde 82 millioner seertimer i sin første uke. «Troll» hadde 75 millioner seertimer i sin første uke.

* Guillermo del Toros mye omtalte «Pinocchio» har nådd 86 millioner seertimer etter tre uker.

* Etter fire uker er «Troll» fortsatt på Netflix’ topp 10-liste over mest sette ikke-engelske filmer. Til sammen har «Troll» nå passert 152 millioner seertimer.

– Det tyder på at folk snakker pent om filmen. Når de gir den tommel opp på Netflix, gjør algoritmene at den blir anbefalt til flere. I jula har mange har fri og vil se noe på TV sammen, og en eventyrfilm passer godt inn i jula, sier Roar Uthaug.

– «Troll 2»? Vi får se …

Roar Uthaug har tidligere regissert norske kinosuksesser som «Fritt vilt» og «Bølgen». I 2018 regisserte han Hollywood-filmen «Tomb Raider». Heilnorske «Troll» er den første filmen som Oslo-baserte Uthaug har gjort for Netflix. Han forklarer «Troll»-suksessen med nytt innhold i en velprøvd form:

[ KOMMENTAR: «Troll» kan bli historiens største norske filmsuksess ]

– «Troll» plasserer seg tydelig i en sjanger folk over hele verden forstår: Monsterfilmen. Sånne filmer er ofte lagt til Tokyo eller San Fransisco, men denne er lagt til et landskap man ikke ser så ofte – norsk natur. Internasjonalt er dette eksotisk. Og det norske trollet er et monster mange ikke har sett før. Det er mange oppfølgerfilmer der ute, og filmserier basert på eksisterende IP, som det heter (IP = intellectual property). Her er «Troll» noe nytt og friskt.

– Kommer det en «Troll 2»?

– Eh … vi får se, svarer Uthaug lurt.

– For min del er det inspirerende at noe man har laget treffer så mange. Det gjør at man får lyst til å sette i gang med nye prosjekter.

Sa fra seg 15 millioner

Med «Troll» gjorde produsentene et uvanlig grep: I 2020 fikk de 15 millioner kroner i produksjonsstøtte til filmen fra Norsk filminstitutt (NFI). Støtten ble gitt gjennom den såkalte markedsordningen, til filmer som har stort publikumspotensial på kino. Så kom Netflix på banen og ville lansere «Troll» internasjonalt. Dermed droppet produsentene norsk kinolansering og sa fra seg NFI-støtten.

– Er du skuffet over at ikke «Troll» kom på kino i Norge?

– Nei, egentlig ikke, og iallfall ikke nå. Det ville vært vanskelig å få dette momentumet om filmen først skulle gått på kino i Norge et par uker, og så kommet på Netflix. For oss og for norsk film er det kjempebra at vi har nådd ut globalt med dette prosjektet, sier Roar Uthaug.

– «Troll» krevde så mye visuelle effekter. Da vi gikk til Netflix, fikk vi muligheten til å lage den filmen vi hadde sett for oss. Det kunne ikke blitt den samme «Troll» på kino i Norge.

[ ANMELDELSE: En spektakulær vri på de gamle folkeeventyrene (+) ]

I 2020 oppsto det strid rundt NFI-støtten til serien «Beforeigners», der strømmetjenesten HBO og kjøpte opp rettighetene fra den norske produsenten. Etter det har NFI innskjerpet regelverket slik at produksjonsstøtte bare kan tildeles prosjekter der rettighetene eies av uavhengige norske produsenter, ikke til filmer og TV-serier der rettighetene eies av internasjonale strømmetjenester.

– Det har jeg ingen problemer med. På en måte blir det feil hvis staten skal støtte filmer eller TV-serier som bare er tilgjengelige hos en bestemt kommersiell aktør, som Netflix eller Viaplay. Dette er jo midler som kommer fra kulturbudsjettet, kommenterer Roar Uthaug.

– Er det noen vits for deg i å lage kinofilm i Norge etter dette?

– Ja, absolutt. Det kommer an på prosjektet. Jeg er fortsatt veldig glad i kinoen og filmopplevelsen man får på kino. Men vi er ikke så mange her i landet, og kinobesøket har gått litt ned, så det er begrenset hva som er mulig å finansiere av norske kinofilmer. Man kommer til en grense for hva som er økonomisk forsvarlig å investere i en norsk kinofilm. Framover vil vi få se andre modeller for produksjon av norske filmer, for eksempel et kort kinoløp før strømmetjenestene tar over filmen, sier Uthaug.

Han håper kulturministeren nå vil utvide insentivordningen for film og TV-serier, slik at flere internasjonale produksjoner kan gjøres i Norge.

– Jeg håper insentivordningen blir utvidet. I dag er det et svært lite antall prosjekter som får tilslag, som regel går alt til Tom Cruise – «Troll» nådde ikke opp.

– Insentivordningen er viktig for å holde på filmproduksjoner i Norge, og for å holde på kompetansen i norsk film. «Bølgen» måtte vi dels filme i Romania, innenfor et budsjett basert på NFI-støtte og norsk kinodistribusjon. Men norske filmer vil jeg jo helst filme i Norge. Både på grunn av locations og stab. Det norske fagmiljøet er fantastisk dyktig, og alt blir enklere når rekvisitøren vet hvordan en norsk brødskive med brunost ser ut. Det ville være synd om det norske filmmiljøet blir svekket av at produksjoner flagger ut, sier Uthaug.

– Viktig norsk historie fortjener en film

Med en av verdens mest sette filmer på Netflix i år skulle man tro at jobbtelefonen ikke har stått stille hos Uthaug den siste tiden. Men også den internasjonale filmbransjen tar det rolig i jula:

– Premieren kom tett på julefeiring og nyttår. Så jeg har ikke hatt noen store samtaler med andre bransjeaktører ennå. Men jeg har merket mye entusiasme i norsk filmbransje. Kolleger er glad for at «Troll» har gjort det så bra.

– Jeg fikk gratulasjonsmeldinger fra «Tomb Raider»-folkene da «Troll» kom ut og gikk til topps. Det var veldig hyggelig. Men rettighetene til «Tomb Raider» er gått tilbake til spillprodusenten, så der er det stopp inntil videre. Det blir sikkert noen som gjør et nytt forsøk med «Tomb Raider», men hvem og hva det blir er helt i det blå.

– Nå utvikler jeg nye prosjekter, og jobber med reklamefilm, forteller Uthaug.

De siste årene har produsentene Paradox jobbet med et stort filmprosjekt om Alexander Kielland-ulykken, med Roar Uthaug som regissør. Filmprosjektet har fått manusstøtte og utviklingsstøtte fra NFI, men så langt ikke fått nødvendig produksjonsstøtte, etter flere søknadsrunder. Men Roar Uthaug er fortsatt tilknyttet prosjektet, understreker han:

– Alexander Kielland-filmen er et prosjekt jeg gjerne skulle sett realisert. Nå som både «Nordsjøen» og «Lykkeland» har vært innom Alexander Kielland-ulykken, må nok det prosjektet ligge litt på vent. Men jeg synes fortsatt ikke at historien om Alexander Kielland er fortalt fullt ut. Det er en såpass viktig hendelse i norsk historie at den burde ha en ordentlig spillefilm. Ikke minst for de overlevende og de etterlatte ville det vært på sin plass.

[ Filmskaperen fulgte Shabana Rehmans kamp: – Prosessen rundt Født Fri plaget henne mest ]

[ Disse filmene var de beste i 2022 ]

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen