Nå kommer Nordsjøen-katastrofene på kino og TV: Fem store prosjekter

– Historien om oljeutvinningen i Nordsjøen inneholder mye dramatikk. Nesten for mye, konstaterer «Lykkeland»-manusforfatter Mette M. Bølstad. Der første sesong av den populære NRK-serien skildret vekst og rikdom i Olje-Norge, handler «Lykkeland 2» om ulykker.

Hele fem store film- og TV-produksjoner er nå på gang som alle tar for seg farene ved den norske oljeutvinningen, med «Alexander Kielland»-ulykken som omdreiningspunkt for flere av dem.

I PRODUKSJON

* «Nordsjøen». Produsent: Fantefilm. Regi. John Andreas Andersen. Manus: Lars Gudmestad og Harald Rosenløw Eeg. Premiere 29. oktober. Støttet med 15 millioner fra NFI gjennom markedsordningen, totalbudsjett 72 millioner.

* «Lykkeland» sesong 2. Produsent: Maipo Film. Regi: Petter Næss. Støttet med til sammen 28 millioner kroner fra NFI. Sendes på NRK i 2022.

* «Kielland-ulykken». Arbeidstittel på TV 2-dokumentarfilm på seks episoder, planlagt sendt i 2022. Produsent: Screen Story/TV 2. Produksjonsstøtte fra Vestnorsk Filmsenter. Regi: Stian Indrevoll og Håvard Klyve Parr.

UNDER UTVIKLING

* «Inferno i Nordsjøen». Produsent: Filmkameratene. Har fått utviklingstilskudd fra Norsk filminstitutt. Regi: Hallvard Bræin. Manus: Edward Dreyer

* «Kielland». Produsent: Paradox. Regi: Roar Uthaug. Manus: Jan Trygve Røyneland. Har fått utviklingstilskudd fra NFI. Søkte om produksjonsstøtte på markedsordningen i høst, fikk avslag.

Oljeplattform går ned

Katastrofefilm-spesialistene Fantefilm har nylig sluppet trailer, bilder og handlingsbeskrivelse av sin film «Nordsjøen», som har fått premieredato 29. oktober. «En oljeplattform går plutselig ned utenfor Ormen Lange feltet. Forskerne søker desperat å finne løsningen på den tilsynelatende uforklarlige hendelsen (...) Norge holder pusten når det viser seg at ulykken bare er starten på noe som skal bli veldig mye mer alvorlig», heter det bl.a i Fantefilms presentasjon av filmen.

– Jeg kan skjønne at folk får assosiasjoner til «Alexander Kielland» når de ser de første bildene fra «Nordsjøen», men vi forteller ikke den historien. Vår film handler ikke om en enkelthendelse, sier Martin Sundland, produsent og daglig leder i Fantefilm.

«Nordsjøen» er regissert av John Andreas Andersen, som hadde stor suksess med katastrofefilmen «Skjelvet» (2018).

– Med «Bølgen» og «Skjelvet» har Fantefilm brutt noen barrierer i norsk film. Vi har vist at katastrofefilmen er en sjanger som det norske publikum synes er spennende. Nå ville vi ta med oss erfaringene fra disse to filmene til å ta lage en storfilm fra Nordsjøen, sier Sundland.

Lykkeland 2 starter med Bravo-utblåsningen

Sist uke fullførte produksjonsselskapet Maipo innspillingen av «Lykkeland 2». Den første serien i 2018 ble en stor suksess også internasjonalt for NRK og Maipo.

– «Lykkeland» forteller oljehistorien i Norge, vi tar for oss hele strekket, inkludert noen av ulykkene, som det er flere av i denne sesongen, forteller «Lykkeland»-manusforfatter og serieskaper Mette Bølstad.

– Sesong to av «Lykkeland» starter med Bravo-utblåsningen i 1977 og slutter med Alexander Kielland-ulykken i 1980. Temaet for denne sesongen er sikkerhet og ulykker i Nordsjøen.

– For oss har det vært viktig å prøve å tone ned dramatikken litt, heller enn å boltre oss i fare og død. Det er ikke det «Lykkeland» gjør. Men jeg skjønner at andre kan ha lyst til å boltre seg i det, fordi det er spektakulært – hav, bølger, eksplosjoner og død. Her har du alt på ett sted, sier Bølstad.

Hun mener gjennomslagskraften til «Lykkeland» kan ha vært med på å åpne for flere filmfortellinger om det norske oljeeventyret.

– Alle disse filmene og seriene kommer jo ikke som følge av «Lykkeland», men jeg tror nok dels det er på grunn av «Lykkeland». Folk i filmbransjen har lenge visst om at denne serien skulle lages. Det har også med generasjoner å gjøre, om å få historien litt på avstand. Og så er det først nå det har vært teknisk mulig å rekonstruere en del av disse hendelsene på film, mener Bølstad.

«Alexander Kielland»: Årsaken ikke klarlagt

Mandag denne uke skal Stortinget ta stilling til ønsket om ny granskning av «Alexander Kielland»-ulykken, etter Riksrevisjonens rapport om myndighetenes arbeid med Kielland-ulykken.

TV2s dokumentarprosjekt om Kielland-ulykken har allerede vakt oppsikt: Videoopptak funnet og restaurert for dokumentarserien, som skal slå sprekker i den offisielle forklaringen på ulykken, skrev E24/Stavanger Aftenblad tidligere i år. Opptakene ble overlevert Riksrevisjonen.

[ Rolf (28) døde på «Alexander Kielland». Nå kommer broren med bok som han gir til Stortingspolitikerne ]

Siden 2018 har produsentene Paradox jobbet med sitt fiksjonsfilmprosjekt om Kielland-ulykken.

– Vi jobber videre med prosjektet og vil søke NFI om produksjonsstøtte igjen. Vi har en viktig historie å fortelle. Vår film vil konsentrere seg om selve hendelsen, og det som skjedde på eller rundt selve ulykkesdagen, sier Jan Petter Dickman i Paradox Film. Han forteller at utviklingen i effektteknologi etterhvert har gjort det mulig å gjenskape Kielland-ulykken innenfor rammene av en norsk fiksjonsfilm.

– For ti år siden hadde det vært vanskelig for oss å lage denne filmen rent teknisk. Det hadde blitt for dyrt. Nå kan det være mulig, men det koster fortsatt mye penger, konstaterer Dickman.

Risikoen oljearbeiderne tok, er sjokkerende

—  Jan Petter Dickman, Paradox Film

– Kommer det for mange filmer om Nordsjøen nå? Det samme spørsmålet dukker opp rundt filmer om andre verdenskrig. Blir det for mye? Blir publikum lei? Har vi allerede fortalt det som er verd å fortelle? sier Dickman. Paradox har også produsert bl.a. «Kongens Nei», og skal nå lage spillefilmen om Quisling.

– Jeg tror publikum har samme interesse for å oppleve de ulike sidene med historien om Kielland-ulykken, og presset oljearbeiderne jobbet under. De som arbeidet i olja på den tiden var pionerer. Uten dem hadde Norge sett ganske annerledes ut. Risikoen de tok og forholdene de arbeidet under er sjokkerende, mener Dickman.

– Disse filmprosjektene kan belyse det som skjedde med «Alexander Kielland» på ulike måter, og det er bra. Man forteller historien på ulike måter, på ulike flater. Det øker vår forståelse, sier Dickman.

– Det er fortsatt er usikkerhet om konklusjonene. Det gjør det interessant å se videre på «Alexander Kielland»-ulykken.

«Inferno» er terrorangrep

Hallvard Bræin, som sto bak fjorårets mest sette film på norske kinoer «Børning 3» er tilknyttet Filmkameratenes «Inferno i Nordsjøen».

– Dette er en actionthriller om et terrorangrep mot en oljeplattform i Nordsjøen. Den omhandler ikke «Alexander Kielland»-ulykken, forteller produsent Ellen Alveberg i Filmkameratene.

– Drama trenger konflikt, oljeutvinningen og ulykkene i Nordsjøen er store hendelser i norsk historie som gir rammer for dramatiske filmfortellinger.

[ Krangel om filmkatastrofe-støtte (+) ]

– «Inferno i Nordsjøen» er i utvikling, og er en film vi har stor tro på. Det ser ut til at disse prosjektene sprer seg pent utover – «Nordsjøen» til høsten, «Lykkeland» og TV2s dokumentarserie neste år – så jeg tror ikke det blir for mye om Nordsjøen, mener Ellen Alveberg.

Nordsjøen er en ekstrem arbeidsplass

– Det hender fra tid til annen at flere selskaper utvikler prosjekter innenfor samme trend. Det er nok dels tilfeldig, mener Martin Sundland i Fantefilm, som nå er klare med «Nordsjøen».

– Samtidig har det knapt vært noen spillefilmer fra Nordsjøen. Det er en viktig del av det norske samfunnet. Veldig mange har arbeidsplassen sin der. Det gjør en film om Nordsjøen relevant for mange, og rent filmatisk er Nordsjøen spennende. Det er blant verdens mest ekstreme arbeidsplasser, hvor naturen på sitt aller voldsomste møter teknologi på sitt mest finstemte, sier Martin Sundland.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

[ PORTRETTET: Per spiller fabrikkeieren i «Lykkeland» (+) ]

---

«Alexander Kielland»-ulykken

* Boligplattformen «Alexander L. Kielland» kantret 27. mars 1980 da ett av plattformens fem bein ble revet av i høy sjø. Ulykken skjedde på Ekofiskfeltet i Nordsjøen.

* 123 av de 212 personene som var om bord, omkom. 89 ble reddet.

* Granskingskommisjonen i Norge konkluderte i 1981 med at en sveisefeil fra det franske verftet CFEM i Dunkerque, som bygget plattformen i 1976, var årsaken til ulykken. Franskmennene satte ned sin egen kommisjon, som i 1985 konkluderte med at årsaken var sammensatt.

* I mai 2019 ble det bestemt at Riksrevisjonen skulle gjennomgå myndighetenes behandling av ulykken.

* I rapporten som ble lagt fram 9. mars i år, konkluderte Riksrevisjonen med at det ikke var grunnlag for en ny granskning. De konkluderte også med at myndighetene sviktet de etterlatte og overlevende.

* 7. juni skal Stortinget behandle Riksrevisjonens rapport

Kilder: Store Norske Leksikon, NTB, Stavanger Aftenblad. (NTB)

---