Nyheter

Marte Michelet angrer - og angrer ikke

– Dette har ingenting i retten å gjøre, tordner Marte Michelet. I sin nye «Tilsvar»-bok tar hun selvkritikk, men går igjen til angrep på kritikerne, og peker på antisemittisme i motstandsbevegelsen under krigen.

– Det har vært tøft å stå i denne stormen, men det har vært verdt det, sier Marte Michelet.

Debatten raser på tredje året etter at Marte Michelet ga ut sin bok «Hva visste hjemmefronten? Holocaust i Norge: Varslene, unnvikelsene, hemmeligholdet» (2018).

Holocaustforskerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen kom med sterk kritikk av Marte Michelet i motboka «Rapport frå ein gjennomgang av ‘Hva visste hjemmefronten», utgitt i slutten av oktober 2020. Her hevdet de tre historikerne at faktafeil og feiltolkning av kildemateriale i Michelets bok undergraver hennes hovedkonklusjoner: Hjemmefronten unnlot å handle på forhåndsvarsel om de norske jødedeportasjonene, og jødiske flyktninger ble presset for penger i den norske flyktningtransporten.

Siden har Michelet jobbet med et omfattende tilsvar, som nå utgis som egen bok.

I dag publiserer Marte Michelet e-boka «Tilsvar: Svar til motboken til ‘Hva visste hjemmefronten’» (Gyldendal).

«Det er ingen tvil om at jeg har gjort noen feil i Hva visste hjemmefronten?, enkelte av dem med virkelig uheldige konsekvenser» innrømmer Michelet i «Tilsvar».

Den er i trykken og kommer ut som fysisk bok i månedsskiftet juni/juli.

Ikke hørt mer om søksmålet

773 norske jøder ble deportert til tyske dødsleirer høsten 1942 og våren 1943. Bare 38 overlevde. Den tyske okkupasjonsmakten hadde registrert rundt 1500 jøder i Norge før deportasjonene.

Etterkommere etter bl.a. motstandsfolk involvert i flyktningnettverket Carl Fredriksens Transport har varslet søksmål mot Michelet og Gyldendal, og har bedt forlaget trekke «Hva visste hjemmefronten?» fra markedet.

– Jeg har ikke hørt noe mer om dette søksmålet på lenge. Dette stoffet har ingenting i retten å gjøre. Det er viktig at vi holder rommet åpent for å kritisere den norske motstandsbevegelsen, sier Michelet.

– «Rapport …» er full av helt uriktige påstander om min bok. Men jeg krever den ikke inndratt. Sånn kan vi ikke holde på.

Tidligere i år gikk Michelet ut og beklaget omtalen av navngitte personer i kapittelet om flyktningnettverket Carl Fredriksens Transport. I «Tilsvar» gjentar hun beklagelsene til etterkommerne etter Reidar Larsen og Alf Pettersen samt Sverre Lie, og forklarer at dette vil bli omskrevet og rettet i en ny utgave av «Hva visste hjemmefronten».

– Et helt kapittel i hennes bok skal skrives om. Dette hadde neppe skjedd om vi ikke hadde avdekket hvordan Michelet behandler kildene, kommenterer historiker Mats Tangestuen - SE SVAR LENGER NED I SAKEN.

– Jeg angrer ikke på at jeg tok opp spørsmålet om utpressing av jødiske flyktninger, men jeg angrer på hvordan jeg behandlet det

—  Marte Michelet

I «Tilsvar» skriver Michelet at hun angrer på at hun skrev om fluktbetaling og utpressing «hardhendt og med dårlig dømmekraft». Samtidig understreker hun at hun står inne for hovedkonklusjonene i «Hva visste hjemmefronten?» og bokas prosjekt, tross «mange knallharde personangrep og alvorlige beskyldninger».

– Jeg angrer ikke på at jeg tok opp spørsmålet om utpressing av jødiske flyktninger, men jeg angrer på måten jeg behandlet det på. Kapittelet om Carl Fredriksens Transport skiller seg ut i «Hva visste hjemmefronten» med feil og mangler. Det vil bli omskrevet i den nye utgaven, for å rette opp bildet av Alf Pettersen og Reidar Larsen. Har man gjort feil, må man rette opp i det, sier Michelet til Dagsavisen.

Pettersen og Larsen tok etter krigen til orde for at fluktprofitt burde etterforskes, påpekes det i «Rapport frå ein gjennomgang …»

Avviser kritikken

I «Tilsvar» avviser Michelet hovedtyngden av kritikken fra Berggren/Bruland/Tangestuen. Hun følger Berggren/Bruland/Tangestuens gjennomgang punkt for punkt, og gir de tre kritikerne rett i en håndfull tilfeller. Hun beklager en feiltolkning av en uttalelse fra Gunnar Sønsteby om flyktninger, men fastholder at Sønstebys flyktningruter ble stengt for jøder.

Samtidig berømmer hun de tre historikerne for å ha brakt fram nye kilder, særlig i spørsmålet om flyktningruter ble stengt for norske jøder. Michelet mener flere av de tre historikernes funn styrker hennes konklusjoner.

– «Rapport …» er ikke en faghistorisk fremstilling. Det er en oppramsing av det de kaller feil, som jeg punkt for punkt tilbakeviser, sier Michelet.

– Jeg har hele tiden vært trygg på at jeg har behandlet kildematerialet forsvarlig. Det er ikke hold i anklagene om mange grove feil i min bok, og at jeg har vært uredelig i min kildebruk, sier Michelet.

– Saklighet har vært mangelvare i debatten. Hadde Berggren/Bruland/Tangestuen vært villig til å diskutere mine funn på en annen måte, hadde vi ikke havnet i denne skyttergravskrigen, sier Michelet til Dagsavisen.

– De opptrer i liten grad som faghistorikere. De følger ikke sine egne prinsipper, de gjør utstrakt bruk av stråmannsargumentasjon, og de overser kilder som ikke støtter deres konklusjoner, mener Michelet.

En egen fotnotekonsulent

«Mange steder er de uenige i mine tolkninger av underspørsmål, men de verken utfordrer eller diskuterer bokens kjerne» konkluderer Michelet i boka.

– Jeg peker på flere ting i «Tilsvar …» som jeg mener det burde forskes mer på. Det er den konstruktive veien videre. Jeg etterlyser mer historiefaglighet, ikke mindre, sier Michelet.

De må svare på hvorfor de har rettet så mange harde anklager mot meg

—  Marte Michelet

Gyldendal har leid inn en egen fotnotekonsulent for å gå gjennom alle 1030 fotnoter i «Hva visste hjemmefronten», forteller Michelet i boka. Hun tilbakeviser samtidig Berggren/Bruland/Tangestuens opptelling av feil i fotnotene til «Hva visste hjemmefronten».

– Nå er det opp til Berggren/Bruland/Tangestuen å svare for seg. De må svare på hvorfor de har rettet så harde anklager mot meg som de ikke har belegg for, hvorfor de har usynliggjort seg selv i «Rapport», og ikke villet svare på kritikk rettet mot dem i «Hva visste hjemmefronten».

Uenige om antisemittisme

I slutten av mai utga forfatter og statistiker Espen Søbye sin motbok «Hva visste historikerne?». I intervju med Dagsavisen uttalte Søbye at Berggren/Bruland/Tangestuen i sin bok bagatelliserer antisemittisme blant norske motstandsfolk som forklaring på at norske jøder ikke ble reddet fra deportasjon.

Dette hevder også Michelet om Berggren/Bruland/Tangestuens rapport: «De repeterer eller konstruerer forklaringer som peker bort fra fordommer, bort fra forskjellsbehandling, bort fra antisemittisme. Like konsekvent repeterer eller konstruerer de forklaringer som setter hjemmefronten i best mulig lys» skriver hun i boka.

– Disse bøkene og motbøkene har brakt oss videre. Vi ser nå en klar og tydelig uenighet mellom oss, når det gjelder antisemittisme som en del av forklaringen på hjemmefrontens manglende innsats for de norske jødene. Berggren/Bruland/Tangestuen avviser at antisemittismen spilte en rolle, jeg mener den gjorde det.

– Fantes det en motvilje mot jødiske flyktninger i det norske flyktningapparatet? Helt klart. Bunner det i antisemittiske fordommer? Jeg mener ja, sier Michelet.

Saken fortsetter under videoen

– Boka er ikke trukket tilbake

– Er du ferdig med dette stoffet nå?

– Det ser ikke sånn ut. Jeg vil bli stående i denne debatten en god stund framover, sier Marte Michelet. Nå jobber hun med en ny utgave av «Hva visste hjemmefronten», som ventes rundt årsskiftet. Forlaget har ikke trykket opp nye opplag av pocketutgaven som kom i fjor, i påvente av den nye utgaven.

– «Hva visste hjemmefronten» er ikke trukket tilbake. Både forlaget og jeg ser det som klokt å gi ut en ny utgave hvor debatten blir beskrevet og feil blir rettet, understreker Michelet.

– Nå har du jobbet snart ett år med tilsvar og rettinger. Burde du jobbet ett år til før du ga ut «Hva visste hjemmefronten»?

– Man kan alltid jobbe mer med materialet og grave seg lenger ned. En ettertanke er at jeg burde skilt ut alt som har med betaling for flukt å gjøre i en egen undersøkelse. Sånn ble det ikke. Men jeg brakte fram mye ny dokumentasjon som ikke har vært kjent. Temaet betaling for flukt har vært fullstendig tabu. Det var en verkebyll som det var viktig å stikke hull på.

Storfilmen om de norske jødenes skjebne går nå i Sverige

Mens debatten om «Hva visste hjemmefronten» raste mot slutten av 2020, var det premiere på filmatiseringen av Michelets første bok ««Den største forbrytelsen», om deportasjonen av de norske jødene høsten 1942.

– Jeg synes det er blitt en veldig god film. Og jeg er glad for at den ble laget, sier Michelet, som bor og arbeider i Stockholm.

– Nå går filmen på kino også her i Sverige, og jeg har fått veldig mye positiv tilbakemelding. Jeg får stadig henvendelser fra folk i Sverige svensker som sier at dette var noe de ikke kjente til. Prosjektet med mine to bøker har vært å løfte fram norske jøders erfaringer under andre verdenskrig, og plassere dette sentralt i vår oppfatning av hva som var katastrofalt under okkupasjonen. Jeg tror jeg har klart å oppnå noe her.


Tangestuen svarer: – Spesielt og ulogisk

Historikerne Elise Berggren, Bjarte Bruland og Mats Tangestuen er forelagt utdrag fra Marte Michelets bok «Tilsvar» som er gjengitt i Dagsavisens intervju med Michelet, og Michelets relevante uttalelser i intervjuet.

– Vi fikk boka for få timer siden og nå må vi først og fremst sette av tid til å lese den skikkelig, kommenterer Mats Tangestuen per e-post, på vegne av de tre.

Han understreker at det er deres «Rapport frå ein gjennomgang…» som har ført til at Marte Michelet har beklaget flere passasjer i «Hva visste hjemmefronten?»

– I 2018 var våre første reaksjoner på Michelets kildebruk knyttet til hennes fremstilling av fluktorganisasjonen Carl Fredriksens Transport. I «Tilsvar» trekker nå Michelet alle påstandene mot enkeltpersoner i denne fluktorganisasjonen tilbake. Det er snakk om et helt kapittel i hennes bok som nå skal skrives om. Dette hadde neppe skjedd om vi ikke hadde gått grundig inn i materialet og avdekket hvordan Michelet behandler kildene, mener Tangestuen, som er faglig leder ved Jødisk Museum i Oslo.

Tilsvar... fremstår som et forsøk på å bagatellisere den problematiske kildebruken

—  Mats Tangestuen

– I lys av alle endringene hun nå gjør, fremstår det som spesielt og ulogisk at hun likevel hevder det meste er tolkningsuenigheter og at det var galt av oss å vise hvilken måte hun har brukt kildene på.

Tangestuen fremholder overfor Dagsavisen at de nå vil gjennomgå Michelets «Tilsvar»-bok grundig før de kommer med mer utfyllende svar.

– Av det jeg har rukket å lese til nå kan jeg for min egen del si at «Tilsvar» fremstår som et forsøk på å bortforklare den problematiske kildebruken i de andre kapitlene vi har sett nærmere på. Flere steder kan fremstillingen av de valgene Michelet har tatt fremstå som tilforlatelig og forståelig. Man må ha god kjennskap til kildene og til vår bok for å avdekke disse rasjonaliseringene. Vi må uansett gå inn i hvert enkelt tilfelle for å vise hva Michelet her gjør, understreker Tangestuen.

DETTE BEKLAGER MARTE MICHELET:

* «I Hva visste hjemmefronten? gikk jeg altfor langt i å antyde at Reidar Larsen og Alf Pettersen, to nøkkelfigurer i Carl Fredriksens Transport, gikk inn i arbeidet med å hjelpe jøder på flukt fordi de kunne tjene penger på det. Det er min skyld at vi dermed fikk en betent debatt om hvorvidt disse navngitte personene personlig beriket seg, og at det overordnede spørsmål om flukt og betaling ble skjøvet til side» skriver Marte Michelet i «Tilsvar: Svar til motboken til ‘Hva visste hjemmefronten’».

* Michelet beklager feil identifikasjon av brevskriverne fra hjemmefronten i den såkalte «X-mappen». «I pocketutgaven av Hva visste Hjemmefronten? er avsnittene som omhandler dette slettet i sin helhet. Også dette burde jeg ha beklaget offentlig langt tidligere enn jeg gjorde, og også her har jeg forståelse for at Sverre Lies etterkommere opplevde min beklagelse som for lite, for sent» skriver Michelet i «Tilsvar: Svar til motboken til ‘Hva visste hjemmefronten’».

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen