Kultur

Gir ut «Ukraina-krigens filosof» på norsk

Den russiske tenkeren Aleksandr Dugin legitimerer krigen, mener norsk forlegger, som nå oversetter Dugin til norsk for første gang.

– Man kan kalle Dugin for Ukraina-krigens filosof. Tankene hans er blitt omsatt til handling av Putins regime, sier forlegger og filosof Lars Holm-Hansen.

«Verdens farligste filosof» er Aleksandr Dugin blitt kalt, og det var i god tid før Russland invaderte Ukraina. Den nasjonalistiske tenkeren regnes som en sentral påvirker i russisk politikk, i sin argumentasjon for krig og russisk ekspansjon. Nå kommer Dugin for første gang ut på norsk. Med støtte fra Norsk kulturråd skal Existenz Forlag gi ut en serie bøker av sentrale russiske tenkere, og Aleksandr Dugin er en av dem.

Å lese Dugin nå er med en viss skrekk

—  Lars Holm-Hansen

– Å lese Dugin nå er med en viss skrekk. Hans tenkning legitimerer krig. Og denne krigen i sin brutalitet er noe vi ikke har sett i våre nærområder siden andre verdenskrig, sier Lars Holm-Hansen, som driver Existenz Forlag.

Lars Holm Hansen, forlegger og oversetter, Existens Forlag

For få uker siden kom Dugin i nyhetene verden over da hans datter Darja, selv en nasjonalistisk aktivist og kommentator, ble drept i en eksplosjon. Mange spekulerer i at det var Dugin som var målet. Han og datteren hadde vært på et kulturarrangement, der de ankom i hver sin bil, men på hjemveien tok datteren farens bil, som ble rammet av en eksplosjon. Putin fordømte drapet som en kriminell handling.

Lars Holm-Hansen hadde vært i kontakt med Darja Dugina like før.

– Hun fungerte som sekretær for sin far. Jeg mailet med henne for å prøve å avtale et intervju med Aleksandr Dugin. «I’ll check with my father» svarte hun da. Tre dager etter var hun drept. Det var sjokkerende. Da kom krigen veldig tett på, forteller Holm-Hansen.

– Vi må anta at det var et attentat. Og nå blir hun dyrket som en martyr.

In this handout photo taken from video released by Investigative Committee of Russia on Sunday, Aug. 21, 2022, investigators work on the site of explosion of a car driven by Daria Dugina outside Moscow. Daria Dugina, the daughter of Alexander Dugin, the Russian nationalist ideologist often called "Putin's brain", was killed when her car exploded on the outskirts of Moscow, officials said Sunday. The Investigate Committee branch for the Moscow region said the Saturday night blast was caused by a bomb planted in the SUV driven by Daria Dugina.(Investigative Committee of Russia via AP)

Holm-Hansen fikk prosjektstøtte fra Kulturrådet i 2019 for å dra til Russland og bl.a. intervjue Aleksandr Dugin. Så kom først koronapandemien, deretter invasjonen av Ukraina, og til slutt attentatet mot Dugins datter. Dermed la Holm-Hansen bort intervjuprosjektet, og gikk isteden videre med å gi ut Dugin og andre russiske tenkere på norsk.

Dugin blir kalt både høyreekstrem og fascist. Etter Sovjetunionens oppløsning var han en av lederne for det nasjonalbolsjevistiske partiet. I 1997 formulerte han sine geopolitiske teorier i en bok, der han bl.a. mente Russland bør bruke annektering og desinformasjon for å vinne makt, og ta kontrollen over et samlet rike av Europa og Asia. Da Russland annekterte Krim-halvøya i 2014, mente han at Putin ikke hadde gått langt nok, og burde fortsette inn i Øst-Ukraina.

– Jeg tviler på at Dugin og Putin har møtt hverandre, men Dugins tankesett har fått gjennomslag hos Putin, særlig ideen om Russland som en egen «eurasisk» sivilisasjon som må hevde seg mot omverdenen, om nødvendig med vold, sier Lars Holm-Hansen.

– Nærmere fascismen enn Meloni

Det er Dugins bok «Den fjerde politiske teori» fra 2009 som Existens Forlag nå vil gi ut på norsk.

– I «Den fjerde politiske teorien» skisserer Dugin et alternativ til de dominerende politiske filosofiene i moderniteten, en fjerde vei bortenfor liberalismen, kommunismen og fascismen. Han er en anti-modernist, og distanserer seg derfor fra fascismen. Han er ingen rasist, for eksempel. Men i dyrkingen av det autoritære ligger han i det politiske landskapet til både Mussolini og Meloni i Italia og Orban i Ungarn, og ligger på mange måter nærmere fascismen enn Meloni, sier Holm-Hansen.

– Det er klart det er problematiske aspekter ved å gi ut Aleksander Dugins tekster på norsk. Jeg har vært usikker på om jeg i det hele tatt skulle gå ut offentlig med dette prosjektet, forteller Holm-Hansen.

– Vi lever i en tid der mange synes å mene at man må unngå vanskelige og farlige tekster. Men jeg er ingen tilhenger av kanselleringskultur. Jeg stoler på folks evne til å lese kritisk. Dette er tenkere det er viktig å kjenne til, ikke minst nå. Heidegger-debatten har gitt meg en viss erfaring i å manøvrere i utrygt farvann, sier Holm-Hansen. På Existenz Forlag ga han tidligere i år ut de omstridte «svarte heftene» til den tyske filosofen Martin Heidegger, som var medlem av det tyske nazistpartiet under andre verdenskrig.

Forstå Russland

Serien «Russiske tenkere» omfatter verker av seks russiske filosofer fra de siste to århundrene. Dugin er den eneste nålevende. Existens fikk støtte fra Kulturrådet nå i høst, og planlegger å starte bokserien neste år, med Dugin i første pulje av utgivelser. Utvalget representerer både liberale og antivestlige tenkere.

– Selv om Russland skulle tape krigen, vil Russland uansett ikke forsvinne. Derfor må vi prøve å forstå hva Russland er og hvordan folk tenker der. Det er grunnen til at vi nå gir ut disse bøkene. Mye av innholdet er problematisk. Dette er tenkere som står for det motsatte av vår liberale vestlige kultur. Men skal vi lukke øynene for dem av den grunn? Jeg tror ikke det er klokt.

– Viktig at de gis ut på norsk

Flere Russlandseksperter og forskere anbefalte Kulturrådet å støtte oversettelsesprosjektet «Russiske tenkere», i søknaden fra Existenz forlag. Blant dem er Julie Wilhelmsen, seniorforsker ved NUPI med Russland som spesialfelt.

Julie Wilhelmsen, seniorforsker Norsk utenrikspolitisk institutt (NUPI)

«Det er viktig at disse russiske tenkerne utgis på norsk fordi vi er i konflikt med Russland. Alle bilder og fortellinger om Russland blir svart-hvitt og uten nyanser. Ved å tilby disse tekstene kan folk få anledning til å skape seg et mer utfyllende bilde. De kan godt komme til å bli enda mer skremt, men de får i hvert fall en anledning til å vurdere selv», forteller Wilhelmsen til Dagsavisen.

Om Dugins status i dagens Russland kommenterer hun:

«Selv om Dugins innflytelse på den russiske ledelsen tidvis har vært overdrevet, representerer Dugin og andre tenkere vi grovt kan definere som nasjonalistiske viktige strømninger i det russiske samfunnet. Siden 2012 har Putin regimet lånt sitt øre til disse kreftene og oppildnet dem. Det ser vi ikke minst i Ukraina-krigen».

«Dugin er viktig som generell ideologileverandør, ikke som spesifikk veileder», kommenterer Iver B. Neumann, leder for Fridtjof Nansen-instituttet.

«Fascismen er tilbake som politisk kraft på statsnivå, og vi må forstå hva slags effekter det har. Krig regnes av mange fascister, som Dugin, som et ærefullt og rensende fenomen. Dette er ganske fremmed for oss nå, men var en del også av det norske ordskiftet så sent som på 1940-tallet. Denne serien vil øke vår kunnskap om noe vi gjerne skulle ha sett var et tilbakelagt stadium, som kommunismen, men som altså er høyst levende som statsideologi på den andre siden av Norges statsgrense» skriver Neumann til Dagsavisen.

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

---

FAKTA Bokserien «Russiske tenkere»

Gis ut av forlaget Existenz med støtte fra Norsk kulturråd, 2023–25. Titlene i serien er:

Pjotr Tsjaadajev (1794–1856) «Filosofiske brev» og «En gal manns forsvarstale»,

Ivan lljin (1883–1954) «Den russiske kulturens vesen og egenart»

Lev Gumiljov (1912–1992) «Fra Rus til Russland»

Grigorij Pomerants (1918–2013) . Verk ennå ikke fastsatt.

---




Mer fra Dagsavisen