Pop i uke 23: Politisk pop og hyllester til sommeren

Opphav

Opphav er duoen Ingvild Austgulen (vokal) og Louisa Palmi Danielsson (gitarer), fra Bodø og Tromsø, som har mye å melde om den norske tilstanden ut mot havet på albumet «Innsig». Dette er viserap, med den radikale nordnorske grunnholdningen som har vært til stede i musikklivet siden 70-tallet, og har blitt holdt i hevd av en rekke artister siden. «Vi kan’ke overse at vi ikke overlev/uten å da del i et felles økosystem/så ta kun det du treng/og la resten få lev» heter det i «Søster og bror». Det lages ikke så mange sånne tekster lenger, men desto bedre er det når noen får det til å funke. Det er sjelden ord og toner går så godt sammen, og står så klart fram som her. Det skal også sies at det musikalske er så godt utført på dette albumet at det hadde stått seg hva som enn hadde blitt formidlet. Albumet er produsert av Erling «Æ» Ramskjell. Duoen får også støtte av Hallstein Sandvin (tangenter), Kjetil Dalland (bass), Jakop Janssønn og Nasra Ali Omar (begge trommer).

[ Pop i uke 22: Angel Olsen og andre lengselsfulle tenkere  ]

«Gru og skam» handler om dumping av gruveslam i sjøen. Vi er ikke vant til musikk som går så direkte inn i en politisk debatt, selv om Moddi også var innom problemstillingen på sitt nye album. Sånt oppfattes ofte som kjedelig og trivielt i forhold til generiske tekster om det alminnelige følelseslivet, men engasjementet til Opphav er vinnende. Duoen innrømmer at de er «over gjennomsnittlig opptatt av havet», men i «Filfri» hyller de kjønnspolitisk frihet. Avslutningen «Bjørka» er basert på Tor Jonssons dikt «Norsk kjærleikssong», som passer perfekt inn i verdensbildet til Opphav.

Unnveig Aas

Det nærmer seg et nytt album med Unnveig Aas, som vi har likt veldig godt på de to hun ga ut i 2017 og 2019. I mellomtiden er «How Can I Know» er en sang som kommer som skapt for sommeren, med et luftig og varmt lydbilde. Teksten er ikke like tilfreds, men det var ikke «I Threw It All Away» med Bob Dylan heller. Jeg kunne skrevet «uten sammenligning for øvrig», men jeg tror ikke at det er tilfeldig at jeg begynte å tenke på en så fiin gammel sang mens jeg hørte denne nye med Unnveig Aas.

[ Pop i uke 21: Nye favoritter, gamle kjente ]

Metteson

Sverre Metteson Breivik beskriver sin nye «Never Let Me Go» som et soundtrack til en kommende «summer of love». Dette er virkelig en «banger» som kan komme til å slå godt an på de 15 festivalene han har foran seg, med lørdag kveld på Øya som avslutning. Popteften har aldri vært mer perfekt, stemmen glir over i en uimotståelig falsett i strategiske øyeblikk, alt sånt som gjør dette til en sann svir for sommeren. Metteson har gitt ut nok singler de siste to årene til å fylle et samlealbum som kan måle seg med mange av de beste nye albumene som kommer, men lager i stedet nye sanger for et album som ikke er ventet før høsten 2023. Den som venter på noe godt …

[ Pop i uke 20: Den mangfoldige lyden av vår ]

Silja Sol og Obijan

Det er gode tider for oss som har vært fans av Silja Sol i noen år. Et nytt album ventes til høsten, og her kommer tredje forhåndssingel: «Lalala» er en tittel som på forhånd gjør meg skeptisk til hvor langt hun vil gå i jakten på den store sommerhiten. Men sangen er god nok, en livlig, spenstig hyllest til å være tilbake i sosiale sammenhenger etter to stille år. Der «man møter folk man ikke har sett på en stund, og så blir ting bare grådig kjekt, vet du», forklarer hun. Jeg foreslår «Grådig kjekt» som tittel på albumet som kommer, som blir produsert av Erlend Mokkelbost.

Allerede neste uke er Silja Sol tilbake en gang til, da som duettpartner med Obijan, Jan Vidar Bertelsen, som har vært trommeslager i Fjorden Baby, men har fire soloalbum bak seg allerede. «Vekk» er primært hans utgivelse, den vekker også vage minner om det gamle bandet han spilte i, en sang som handler om å «danse seg bort fra eksen og inn i sommeren». Og sånn høres den ut også.

Kristian Kaupang

Kristian Kaupang har gitt ut to album før, uten å ha fått den oppmerksomheten han har fortjent. Det nye «Sorry, Tom» bør endre på det. Kaupang har sans for den velproduserte popmusikken fra tidligere tiår. At han nevner 10CC og Tears For Fears som inspirasjonskilder beviser at han ikke har behov for å gjøre seg til. Tvert imot, han lar sangene snakke for seg, og presenterer dem i et tiltalende lydbilde, produsert av Edvard Tronstad, som forskjønner det allerede tillitvekkende innholdet.

[ Pop i uke 18: Voksenlivet melder seg ]

Sangene handler om livet og sånn, «det vil si at vi har med sånne litt uspektakulære historier å gjøre, som vi alle går rundt med, men som ikke er mindre viktige av den grunn», skriver Ole Johannes Åleskjær fra The Loch Ness Mouse i sitt omslagsessay. En undervurdert kunstform som i dette tilfellet legger en ny dimensjon til sangene. «Det er høst i pusten til Coltrane/og det er høst i hue ditt», synger Kaupang i avslutningssangen «Hi», som godt kan være sangen du skal høre først for å oppdage hvor fint dette er.

I Was A King

I Was A King feirer 15-årsjubileum som en av de fineste og mest undervurderte gruppene i norsk pop. Også de lader opp til et nytt album med singler som lover svært godt. I mai kom den vårlige «Here At Last». Her kommer albumets tittelspor, den enda varmere, og derfor mer sommerlige «Follow Me Home». De har en stadig mer imøtekommende folkrock-holdning i sangene sine, med gitarer som klinger med uventede akkorder, og stemmene til Frode Strømstad og Anne Lise Frøkedal som smelter sammen. To artister som har mye å gjøre i mange sammenhenger, men heldigvis får tid til å komme sammen i perfekt harmoni i I Was A King. Dette er også sommerpop på sitt beste. I Was A King er på den nye Loaded-festivalen i Oslo lørdag 11. juni.

Tom Roger Aadland

Tom Roger Aadland gjorde tidlig et godt karrieretrekk da han gikk over fra engelsk til nynorsk etter sitt første album i 2007. Nå går han et skritt videre med å synge på sin egen dialekt fra Rogaland. Kanskje ikke så veldig stor forskjell, men «dialekten min er mer direkte, jeg sier tingene på en annen måte», mener han selv. Den nye singelen «Du e den» viser igjen Aadland som en sanger og låtskriver av beste merke. Hammond-orgelet til David Wallumrød sender tankene til klassisk Bob Dylan, som Aadland også er kjent for å ha oversatt til norsk. Hans helt egne sanger er mer enn utmerkede nok. «Ikkje bry deg om alt bråket/lukk bare auene igjen» er en oppfordring det er lett å følge, og så bare høre.