Kultur

De beste og verste minnene fra Eurovision

Morten Thomassen guider oss gjennom sine oppturer og nedturer i Eurovision-historien, og røper sin favorittlåt i Eurovision Song Contest 2022.

Lørdag 14. mai er det igjen finale i verden største – og mest utskjelte – musikkonkurranse. En av mange nordmenn som skal til Torino for å følge Eurovision-finalen live, er Morten Thomassen (57), president i Den norske Grand Prix-klubben. Han er ingen førstereisgutt.

– Jeg tror dette blir min 27. internasjonale finale, sier Thomassen til Dagsavisen.

Morten Thomassen president i Den norske Grand Prix-klubben, og klar for å følge Eurovision-finalen live for 27. gang. Her fra Tel Aviv i Israel i 2019.

Thomassen ble introdusert for Eurovision – eller Melodi Grand Prix, som vi gjerne kaller det i Norge – som barn på 1970-tallet.

– Den gangen var det bare ett pop-program på TV hvert år, og det var Melodi Grand Prix – den eneste muligheten vi hadde til å høre popmusikk fra andre land. Jeg fant jo ut at musikk fra Spania, Portugal og Tyrkia var så mye mer spennende enn norsk og engelsk musikk.

– Noen ganger var det veldig kult, andre ganger totalt uforståelig, naturligvis. Men det har gitt meg den utvidede musikksmaken jeg har i dag, jeg har lært å like forskjellige uttrykk på popfronten.

Det var det dopet jeg trengte for å bli Eurovision-narkoman.

—  Morten Thomassen

Det var Jahn Teigen, og låten «Mil etter mil» i 1978 som virkelig fikk Thomassen hekta.

– Han var så kul, jeg følte et blodsbånd med Teigen. Han var litt outsider, turte å gjøre ting på sin måte, og skilte seg ut. Det var det dopet jeg trengte for å bli Eurovision-narkoman.

Har det alltid vært like lett å være åpen Eurovision-fan?

– Nei. Da jeg meldte meg inn i klubben på 1990-tallet, da lo jo folk: «Nå spøker du, du liker vel ikke Grand Prix?». Det var liksom definisjonen av dårlig musikk. Men det har heldigvis endret seg etter hvert. Man har fått et åpnere syn på musikk fra hele verden, og det tror jeg Eurovision har bidratt til.

Hva er ditt første minne fra Eurovision?

– Finalen i 1971 da Hanne Krogh sang «Lykken er». Jeg spurte moren min om hvorfor vi gjorde det så dårlig med en så bra låt. Vi kom nest sist.

15 år gamle Hanne Krogh deltok i Eurovision for Norge i 1971 med låten «Lykken er». Her fra den norske finalen.

Hva er ditt beste Eurovision-minne?

– Da Secret Garden vant i 1995, min tredje internasjonale finale. Med det regnskapshodet jeg har, skjønte jeg at vi hadde vunnet da to lands avstemninger gjensto. Jeg skrek dette ut til de få andre nordmennene som satt sammen med meg i salen i Dublin, og man hørte faktisk jubel da det nest siste landet blir kalt opp for å gi sine stemmer. Det var oss norske fans som hadde begynt å feire.

Secret Garden sørget for norsk seier i Eurovision-finalen i Dublin i 1995.

Hva er ditt verste Eurovision-minne?

– Satt på første rad i Düsseldorf under semifinalen da Stella Mwangi fremførte «Haba Haba». Hun skapte supergod stemning i salen, og skuffelsen da vi ikke gikk videre til finalen var bare rett og slett enorm.

Stella Mwangi representerte Norge i 2011, men røk ut i semifinalen.

Kan du trekke fram tre favorittlåter fra Eurovision-historien?

– Luxembourg 1964: Hugues Aufray med «Dès que le printemps revient». Låten handler om at våren snart kommer, og fremføres med en slik enorm intensitet at man må anta at vinteren må ha vært hard.

– Finland 1976: Fredi & Friends med «Pump-Pump». Her er det så mye finsk sisu og livsglede som man klarer å få plass til innenfor tidsrammen på tre minutter, dette er en musikalsk lykkepille som jeg av og til bare må ta.

– Albania 2012: Rona Nishliu med «Suus» – tidenes beste vokalprestasjon på en ESC-scene. Denne dama sang fletta av alle de andre, og hun beviste også at selv om noen synger på albansk kan man forstå hva det synges om når artisten har evnen til å levere en låt.

Rona Nishliu under Eurovision-finalen i Baku, Aserbajdsjan i 2012.

Hva er det «sprøeste» bidraget som har deltatt i Eurovision?

– Årets norske ulver kan muligens kjempe om en plass her, men foreløpig tror jeg at jeg holder en knapp på det bulgarske bidraget fra 2009. To dansere på stylter og fire sangere som synger – les skriker – i det som til tider virker som en hvem synger høyest-konkurranse. Fascinerende på alle de gale måtene. Sjekk den ut på YouTube hvis man ikke tror meg.

Er det enkelte deltakerland du pleier å være svak for?

– Italia sender så å si alltid bidrag av høy klasse. Ellers vil jeg nevne Finland som nesten alltid sender bidrag som skiller seg ut fra den vanlig ESC-normen.

Kan du huske din største skuffelse, i form av at din favoritt ikke vant finalen?

– Tror vi skal tilbake til 2009. Ikke det at jeg ikke likte at Alexander Rybak vant, men min favoritt var låten som kom på 2. plass, islandske Yohanna med «Is It True». Så grunnleggende synd at den deltok i «feil» år. Det oser vinnerlåt av den, men så var det et norsk eventyr den ikke kunne slå, da.

Islandske Yohanna under finalen i Moskva i 2009.

Er det enkeltår du kommer på som har utmerket seg gjennom Eurovision-historien?

– Kommer vel nesten ikke unna 1985, året da Norge vant for første gang. Det umulige var faktisk mulig skulle det vise seg, og plutselig fikk vi ESC-selvtillit. Dette året var det første da mange publikummere kunne kjøpe billetter og se på showet, og de mange nordmennene som var i salen fikk seg litt av en kveld. Selv opplevde jeg dette i en hotellresepsjon i Berlevåg, jeg var sesjons-assistent og var der denne kvelden da hotellet vi bodde på åpnet verdens nordligste nattklubb. Det ble god stemning.

Bobbysocks, som besto av Hanne Krogh (t.h.) og Elisabeth Andreassen, sørget i 1985 for Norges første seier i Eurovision med låten «La det swinge».

Hvilken låt mener du er den kjedeligste som noensinne har vunnet Eurovision?

– Sveriges vinnerlåt fra 2015, «Heroes», fremført av Måns Zelmerlöw var ganske så traurige greier. Spesielt original var den vel heller ikke.

Måns Zelmerlöw kunne juble etter at poengene var talt opp i Wien i 2015.

Hvilken norsk Eurovision-låt mener du er den beste?

– Dette er omtrent som å spørre om hvilket av sine egne barn man liker best, men hvis jeg absolutt må trekke fram noe blir det Secret Garden og «Nocturne». Tenk at en låt som mer eller mindre er en instrumental-låt skulle ta med seieren hjem.

Er det andre norske Eurovision-låter du mener fortjener å trekkes fram, som kanskje er litt «glemt»?

– Da vil jeg trekke fram vårt bidrag fra 1962. Inger Jacobsen som sang «Kom Sol, kom regn». Den er en liten perle av en låt, rett og slett.

Inger Jacobsen fremfører «Kom Sol, kom regn» under finalen i Luxembourg i 1962.

Hvilke sanger ergrer du deg mest over at ikke vant den norske Melodi Grand Prix-finalen, og derfor heller aldri fikk sjansen til å delta i Eurovision?

– Her er det ingen tvil. Låten som kom på 3. plass i den norske finalen i 1980, Alex med låten «Univers». Manglet bare tre poeng for å vinne og det etter at to av dommerne kun ga den ett poeng. Den 15 år gamle versjonen av meg hatet vinnerlåten «Samiid ædnan» med stor styrke, og dette er vel det eneste året jeg har skjemtes over vårt bidrag. Den litt mer voksne versjonen av meg har endret mening om akkurat det, da.

Hvem er din personlige favoritt foran årets finale?

– Tror jeg holder en liten knapp på Ukraina, og det er på grunn av låten og ikke det forferdelige som skjer i det landet akkurat nå.

Hva tror du om Norges vinnersjanser?

– De er der, men skal jeg være ærlig tror jeg vel at vi heller kjemper om en plass sånn cirka rundt 5. plassen. Men hvis de som stemmer går seg vill i alle de dystre balladene som er i år, og heller vil ha noe som kun er fengende tull og tøys, kan de ha en sjanse.

Subwoolfer er årets norske bidrag i Eurovision.

---

Eurovision Song Contest

  • Musikkonkurranse som er åpen for medlemmene av Den europeiske kringkastingsunionen (EBU).
  • Har blitt arrangert siden 1956. Sveitsiske Lys Assia vant den første konkurransen med låten «Refrain».
  • På norsk er arrangementet ofte omtalt som Melodi Grand Prix.
  • Irland er det mestvinnende landet gjennom historien, med sju seire – hvorav Johnny Logan står for to som artist og i tillegg én som låtskriver.
  • Sverige har seks seire, mens Frankrike, Luxembourg og Storbritannia har alle fem hver. Norge har vunnet tre ganger, i 1985, 1995 og 2009.
  • På grunn av økning i deltakerland ble det i 2004 innført en ordning med delfinaler, der de fleste landene deltar i håp om å nå selve finalen. «De fem store» i EBU – Frankrike, Tyskland, Italia, Spania og Storbritannia – går sammen med arrangørlandet rett til finalen.
  • Årets finale holdes i Torino etter at italienske Måneskin vant konkurransen i 2021, med låten «Zitti e buoni».
  • 40 land deltar i årets konkurranse. Armenia og Montenegro returnerer etter sist å ha deltatt i 2019. Russland er utestengt på grunn av landets invasjon av Ukraina.
  • Norge stiller med Subwoolfer, som framfører «Give That Wolf a Banana».
  • Norge gikk videre fra semifinalen ble arrangert tirsdag 10. mai.
  • Den andre semifinalen arrangeres torsdag 12. mai klokken 21.
  • Selve Eurovision-finalen arrangeres lørdag 14. mai klokken 21. 25 land deltar: De fem store landene (inkludert vertslandet Italia), de ti beste fra semifinale 1 og de ti beste fra semifinale 2.

Kilder: NTB og Wikipedia

---

Hold deg oppdatert. Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen

Adresse Torino-programleder Ingeborg Heldal snakker om sine Eurovision-favoritter:



Mer fra Dagsavisen