Følelsesladet jubelpop fra Justad

Sondre Justad er kommet fram til sitt tredje album. Han er blitt en av landets største popstjerner, med to utsatte Oslo Spektrum-konserter til gode, den første av dem utsolgt uten forhåndsannonsering. Hits som «Riv i hjertet», «Det e over», «Nu har du mæ» og «Fontena på Youngstorget» har gjort ham til favoritt langt utenfor P3-segmentet han først forførte.

De fire siste årene har vi likevel bare hørt fire nye sanger – to av dem kommer igjen her. De flotte «Sorry» (med Musti) og «Pause fra mæ sjøl», som høres ut som publikumsfavoritter lenge før de er blitt framført på store konserter. I hans fravær har andre artister forsøkt å lage sanger som ligner litt, men de får det ikke ordentlig til.

Sondre Justad forteller at dette er et album med et innhold han ikke visste om han torde å slippe løs. Vi andre kan ikke høre dette umiddelbart, siden sangene ikke har eksplisitte tekster med beskrivelser av konkrete hendelser. Han sier hemmelighetsfullt at en sang nærmest var voldsom å høre i sin ferdige form, men avslører ikke hvilken det er i det offisielle presseskrivet. I et langt innlegg på Facebook åpner han seg mer opp, om sterke indre konflikter, «som om «dæ» i mange av låtan e mæ sjøl». Det er kanskje noe av dette vi hører igjen i den rungende konklusjonen på albumet, «Slo så hardt»: «Æ sa æ hadde leita etter dæ/du meinte æ bare leita etter svar/og at de vil kom en vakker dag/hvis æ tør å still spørsmålan».