---
5
Sondre Justad
En anna mæ
Petroleum
---
Sondre Justad er kommet fram til sitt tredje album. Han er blitt en av landets største popstjerner, med to utsatte Oslo Spektrum-konserter til gode, den første av dem utsolgt uten forhåndsannonsering. Hits som «Riv i hjertet», «Det e over», «Nu har du mæ» og «Fontena på Youngstorget» har gjort ham til favoritt langt utenfor P3-segmentet han først forførte.
De fire siste årene har vi likevel bare hørt fire nye sanger – to av dem kommer igjen her. De flotte «Sorry» (med Musti) og «Pause fra mæ sjøl», som høres ut som publikumsfavoritter lenge før de er blitt framført på store konserter. I hans fravær har andre artister forsøkt å lage sanger som ligner litt, men de får det ikke ordentlig til.
[ Tommy Tokyo var en usedvanlig sterk stemme i den norske musikklivet ]
Sondre Justad forteller at dette er et album med et innhold han ikke visste om han torde å slippe løs. Vi andre kan ikke høre dette umiddelbart, siden sangene ikke har eksplisitte tekster med beskrivelser av konkrete hendelser. Han sier hemmelighetsfullt at en sang nærmest var voldsom å høre i sin ferdige form, men avslører ikke hvilken det er i det offisielle presseskrivet. I et langt innlegg på Facebook åpner han seg mer opp, om sterke indre konflikter, «som om «dæ» i mange av låtan e mæ sjøl». Det er kanskje noe av dette vi hører igjen i den rungende konklusjonen på albumet, «Slo så hardt»: «Æ sa æ hadde leita etter dæ/du meinte æ bare leita etter svar/og at de vil kom en vakker dag/hvis æ tør å still spørsmålan».
[ Protestsanger mot krigen: Give Peace A Chance ]
Sondre Justad er altså norgesmester i å få vanskelige spørsmål til å bli stor, jublende popmusikk. Han forklarte dette i vårt intervju i fjor: – Jeg skriver helst når jeg opplever livet som utfordrende. Hos meg er det ofte musikken som gir håp, men tekstene representerer tvil. Jeg vil at folk skal rope ut «Pause fra mæ sjøl» i lag på konsertene, kjenne at man ikke er en raring som sitter for seg sjøl og plages med sine greier, men at vi alle kan kjenne på det, og rope det ut sammen, forklarte han.
Disse ambisjonene oppfyller han svært effektivt flere ganger, som i «Befri mæ», der vi allerede kan høre for oss refrenget runge på konsertene: «Befri mæ fra det/la det spark, la det slå/la det gjør sæ ferdig med mæ/befri mæ fra det/ååh æ overgir mæ/la det snart slipp taket». Vi får egentlig ikke vite hva «det» er, men da kan alle som synger med legge sine opplevelser i ordene, og gi dem en personlig mening. Dette er albumets fineste stund.
Det er mye kjærlighet i sangene, med store opp og nedturer. «Meininga med livet» heter en av dem, og hva er denne meningen? «Du», synger Sondre Justad til en eller annen, og igjen, på konsertene er det publikum som kommer til å få denne erklæringen midt i hjertet.
Sammen med produsenten Carl Wikström Ask drar Justad på så det holder. Lyden er ofte massiv. Men bare sangen som heter «Kjærlighet» blir for stor for sitt eget beste, sånn at mindre ville vært mer når det kommer til å få fram det følelsesladede innholdet. Resten tar godt vare på den store feststemningen som sikkert blir enda større når Sondre Justad omsider kommer fram til Oslo Spektrum i november.
