Kultur

Befriende Utblåsning

Vi har sett noen band på årets Blow Out!-festival som du bør sjekke ut ved neste anledning.

Det har skjedd ting siden trommeslagerne Ståle Liavik Solberg og Paal Nilsen-Love blåste i gang landets mest frittgående jazzfestival, Blow Out!, som et spark bak til Oslo Jazzfestival. Mer enn ti år senere er Nilssen-Loves fest av et frijazza sirkus, Paal Nilssen Love Circus, en av hovedattraksjonene under Oslo Jazzfestival, uka etter finner vi flere av de samme musikerne på scenen under Blow Out!, i ulike prosjekter.

Dette gjør på ingen måte Blow Out! mindre viktig. Den frittgående festivalen er et unikt møtepunkt for fri og improvisert musikk og en av landets mest interessante jazzfestivaler. Noe av styrken er evnen til å sette sammen program som viser bredden i den improviserte musikken, de har hentet inn storheter fra andre land, satt dem sammen musikere fra den norske jazzscenen, i nye møter som det har gnistret av.

Årets festival er ikke noe unntak. Etter et pandemiår uten tilreisende musikere, hadde de i år hentet inn folk som libanesiske Mazen Kerbaj og den britiske pianistlegenden Pat Thomas. Å få Kerbajs unike improvisasjonskunst etterfulgt av Thomas i møte med Maria Dybbroe på saksofon og Andrea Giordano på vokal og elektronikk, på en og samme kveld, sier det noe om styrken og betydningen av denne festivalen.

Men Blow Out! er ikke bare solokonserter og nye møter, festivalen serverte også et knippe mer eller mindre faste band, som vi gjerne hører mer fra. Vi får med oss to av fire festivalkvelder og gikk glipp av både plateaktuelle Steinrøysa NB og saksofonist Signe Emmeluths kraftkvartett Emmeluth’s Amoeba. Det har vært travle dager for den eminente saksofonisten, hun sto også på scenen med Nilssen-Loves Circus og Gard Nilssen’s Supersonic Orchestra på Oslo Jazzfestival, og hun var på plass da Andreas Røysum Partyensemble satte punktum for Blow Out! med feststemt jazzdriv og breial soul.

Under siste dag av Blow Out! sto dessuten Emmeluth på scenen med en kvartett som serverte en av festivalens heftigste konserter. Kvartetten Mudskipper dukket opp første gang i fjor vår, like før pandemien spente bein på konsertlivet. Det er en eksplosiv kraft over dette kollektivet, med Nilssen-Love som en ustoppelig kraft bak trommene, paret med råskapen fra den nederlandske gitaristen Terrie Ex, kraften fra belgiske Hanne de Backers barytonsaksofon og Signe Emmeluths rå energi. Det er noe storslått, gripende og vakkert over råskapen til kvartetten når de smeller til fra start, før de driver inn i roligere landskap, med en hypnotiserende samtale mellom Backer og Emmeluth, før det bygger seg opp igjen mot en mektig avslutning og vi bøyer oss i bardisken over dette bandet.

Et annet band vi gjerne hører med fra er trioen Goose Green, som består av Bjørn Marius Hegge (bass), Klaus Ellerhusen (saksofon og klarinett) og Joakim Rainer Petersen (piano). De åpner forsiktig, søkende, neddempet, med en nydelig klarinett i samtale med pianoet, over et luftig og fint spill fra Hegge. Intensiteten øker noe når Ellerhusen tar fram saksofonen, det gnistrer av kommunikasjonen mellom de tre musikerne, men selv på det mest heftige er det en fin ro over kollektivet.

Aila Trio er strengt tatt ikke et nytt band, de ga i 2019 ut et strålende album, men de fortjener mer oppmerksomhet og leverte dessuten en glitrende konsert på årets Blow Out! Trioen består av saksofonist Karl Hjalmar Nyberg, trommeslager Andreas Winther og ikke minst bassist og låtskriver Georgia Wartel Collins. Med utgangspunkt i et knippe smarte melodier, i møtet mellom det komponerte og det frie, leverer de en konsert av finstemt dynamikk, eleganse og melankoli, på ypperlig vis.

Hold deg oppdatert! Få daglig nyhetsbrev fra Dagsavisen her

Mer fra Dagsavisen