Talent Norge-kunstner: – Jeg ble skuffet over Munch

– Det er helt fantastisk å bli plukket ut av Talent Norge! Jeg har alltid vært vant til å jobbe hardt på egen hånd, men ArtEx kan gi meg det siste lille pushet framover, sier kunstneren Ahmed Umar til Dagsavisen. Torsdag blir det kjent at Talent Norge har valgt ut kunstneren Ahmed Umar til ArtEx, som en av ti topptalenter som «står på spranget av en nasjonal og internasjonal karriere». ArtEx-talentene får tilgang til fagsamlinger og individuell oppfølging fra mentorer over en periode på to år.

– Jeg ble veldig overrasket og glad da jeg fikk vite det. Dette ser jeg fram til å være med på, sier Umar, som for 13 år siden måtte flykte til Norge fra Sudan fordi han som skeiv ble forfulgt der. Han er en prisbelønt kunstner og tar i bruk flere medier og uttrykksformer.

[ Intervju med Ahmed Umar ]

Navnløs og passiv

Torsdag er også dagen da Munchmuseet offentliggjør høstens åpningsdato for åpningen av det nye bygget i Bjørvika. Samme dag gjenåpner det gamle museet etter den sosiale nedstengingen av Oslo, og lanserer en av sine siste Munch-utstillinger på Tøyen: «Gi meg et navn». Det er en samling som består av sju malerier og et litografi, som alle portretterer en afrikaner som gikk under navnet Sultan Abdul Karem. Det kontroversielle her, sett med dagens øyne, er at Munch lot mannen være helt navnløs. «Kleopatra og slaven», heter ett av hovedverkene, mens ett av de andre maleriene bare heter «Neger med grønt skjerf». Det er første gang disse maleriene vises samlet, og museet håper utstillingen kan gi publikum muligheten til å se Munchs titler i lys av datidens holdninger til etniske minoriteter, og samtidig trekke linjene fram vår tids rasismedebatt. Kunstneren Ahmed Umar er sammen med rapperen Musti og slampoeten og aktivisten Guro Sibeko invitert til å gi sine tolkninger av samlingen, som en interaktiv del av utstillingen.

[ Anmeldelse av Ahmed Umars kunst ]

– Jeg ble skuffet over Munch da jeg så bildene, innrømmer Umar overfor Dagsavisen.

– Jeg vet at «rasisme» er et stort ord som man ikke skal slenge rundt seg i utide, men jeg syns faktisk bildene er rasistiske. Jeg synes han gjør denne afrikanske mannen til et passivt objekt og et eksotisk innslag. Han er liksom bare en kropp med mørk hud, ikke et helt menneske. Det har hendt at jeg har kjent på den samme følelsen av objektivering selv, sier Umar, som legger til:

– Men jeg syns det er modig og ansvarlig av Munchmuseet å løfte fram denne delen av Munchs samling. Det kan bli en interessant debatt. Jeg har ikke mistet respekten for Munch som kunstner, jeg setter ham fortsatt høyt, men jeg ble rett og slett bare litt skuffet over ham.

[  Det var ikke slik at Munch mente å ødelegge maleriene sine med vilje ]

Viktig for Munch

Lars Toft-Eriksen, som er kurator for utstillingen «Gi meg et navn» sammen med Mohamed Abdi, forteller at Edvard Munch oppdaget Sultan Abdul Karem da han flere ganger besøkte det tyske sirkuset Hagenbeck som var på turné i Oslo i 1916. Karem kom flere ganger hjem til Munch i atelieret på Ekely og sto modell for ham der.

– Jeg forstår jo godt Ahmed Umars reaksjon på bildene, sier Toft-Eriksen, som personlig syns «Kleopatra og slaven» er et flott verk.

– Munch trakk gjerne fram «Kleopatra og slaven» når han organiserte sine egne utstillinger, noe som må bety at det maleriet var viktig for ham. Samtidig skrev han ikke om dette, og det er mye vi ikke vet. det i seg selv er et tankekors, sier Toft-Eriksen.

– Vi vet ikke engang om Sultan Abdul Karem var den afrikanske mannens virkelige navn, og konkret hvilken rolle han hadde i det tyske sirkuset. Men ut ifra det jeg har funnet ut fra andre kilder, ser det ut til at Karem kan ha vært med en som skuespiller i sirkusets iscenesettelser av hvordan det er i andre kulturer, sier Toft-Eriksen, som mener Munchs framstilling av Karem har flere lag.

– Munch var ofte tvetydig. Ved første øyekast kan man oppfatte bildene som objektiverende og at bildet viser fram stereotypier om at afrikanere er primitive og seksuelle. Jeg mener særlig «Kleopatra og slaven» er et mer komplekst verk, som kan handle om slaveriets historie og forestillinger om rase. Jeg mener det er grunn til å spørre: Reproduserer Munch datidens holdninger, eller peker han på datidens holdninger? sier kuratoren.

[ Edvard Munchs krigsdrama ]